om jeg skrev i forrige innlegg er målene for 2017 delvis satt. Sist torsdag landet en ny brikke da jeg fikk beskjed om at jeg hadde fått plass på det 101 kilometer lange CCC løpet under Ultratrail Mont Blanc (UTMB) i august. Ønsket om å få et godt grunnlag for den kommende sesongen er høyt og med motivasjonen på topp reiste jeg sist helg til Göteborg sammen med 5 andre norske løpere, inkludert coach Sondre Amdahl, for å delta i Sandsjöbacka trail.
Start av 82k ved Tjölöholm slott kl 06:00 (foto Sandsjöbacka trail)
Sandsjöbacka trail er 5 løp som går over en helg; 25k løp med hodelykt fredag kveld, 30k og 44k på lørdagen og 22k og 82k på søndagen. Man kan velge å være med i et løp, en sprinttrippel (26+30+22) eller en ultratrippel (26+44+82). For min del stod ultratrippelen på planen og det skulle innebære en distanserekord både i antall kilometer på en uke og i konkurranse. Endelig skulle jeg få krysset av for en full 50 mile (de lengste løpene har til nå vært 75k). Det føltes ganske overveldende ut når jeg tenkte på alle mil som skulle tilbakelegges på en helg men coach Sondre hadde troa på at dette skulle jeg fikse. Forutsetningen var bare at jeg skulle glemme alt som het tid og plasseringer og gjennomføre løpene kontrollert for treningen sin del. Bare dager etter løpene i Sandsjöbacka skulle jeg avgårde på treningstur til Gran Canaria og nye 125k på 3 dager. Første prioritet var friske nok bein til å få noen gode dager med trening på Gran Canaria.
Jeg var derfor rimelig avslappet når det var tid for start på 26k hodelyktløp på fredagen. Jeg hadde ingenting å bevise bare nyte flotte stier (flotte gjørmete stier). Løpet gikk fint foruten om at jeg endte på rumpa i en gjørmedam underveis. Men med stjernehimmel og tilnærmet fullmåne var våte tights fort glemt. Vel i mål ventet resten av den norske gjengen med Aud Elisabeth (som vant dameklassen på kveldens løp!), Sondre, Johannes, Geir og Kristoffer. Så gjaldt det bare å få orden på logistikken, få i seg mat og prøve å få noen timer med søvn før starten på 44k som gikk 07:00 lørdag morgen.
Det nærmer seg slutten av 44k (foto Sandsjöbacka trail)
Søvn ble det så som så med. Som mange andre, sliter jeg litt med det etter løp, men jeg følte meg likevel klar når jeg tente hodelykten og stilte opp på start. Igjen var fokuset å nyte turen og det var flott å se dagen gry underveis. Magen begynte å krangle og milen mellom 22k og 33k føltes veldig tung. Heldigvis løp jeg en god del sammen Kristoffer fra Norge og med folk å snakke med hjalp det å ta fokuset vekk fra magen. Siste biten inn i mål gikk greit. Fordelen med en tidlig start var at klokken ikke var så mye når jeg var ferdig og jeg hadde resten av dagen til å lade opp før søndagens store utfordring på 82k. Vel tilbake på hotellet så jeg at pannebåndet mitt var blodig og nærmere undersøkelse avdekket et stygt hull i hodet. Under løpet hadde jeg løpt rett inn i et knekt tre jeg forsøkte å passere under. Treet hadde tydeligvis etterlatt seg større spor enn jeg fryktet. Etter litt bekymring skjønte jeg at det ikke var stort å gjøre med såret så jeg valgte å se på det som tøft. Hvem sa at løping ikke er ekstremsport ;)
I mål etter gjennomførte 44k
Etter middag begynte nervøsiteten å komme krypende. Holdt det ikke med 70k på 2 dager liksom? Men støttende ord fra Sondre og de andre hjalp. Når jeg spiste frokost søndag morgen med Johannes visste jeg at jeg skulle gjennomføre. Før start lå jeg som andre dame sammenlagt i ultratrippelen, bare minutter skilte meg og Sussi Lorinder som ledet. Men igjen, målet var Gran Canaria, og fokuset her var å komme hel igjennom og fortsatt ha noe å gi i varmen. Søndagen ble en lang dag men ingen mageproblemer eller andre store vondter. Jeg traff perfekt på bekledning, noe jeg synes er vanskelig i lavere temperaturer, som her i -4. Litt lei og generelt sliten ble jeg, naturlig nok, underveis. Men det var varierende og flotte stier vi løp på, særlig andre halvdel, og det hjalp på motivasjonen. Med 11k igjen til mål og på siste drikkestasjon fikk jeg en skikkelig overraskelse som virkelig gav det lille ekstra jeg trengte av energi for å komme i mål med et smil. Det stod Sondre, Aud og Kristoffer og heiet. De hadde alle løpt 22k løpet på søndagen og tok seg tid til å vente noen timer på meg før de satte snuten mot Norge. Det betydde mye! Med totalt 160+ kilometer gjennomført på en uke inkludert tre konkurranser og min første 50 mile var jeg virkelig fornøyd med å komme inn på en andreplass av damene på ultratrippelen og en tredjeplass på 82k løpet. Aud fortjener også oppmerksomhet for sin prestasjon denne helgen. Hun gjorde tre gode løp og vant sprinttrippelen sammenlagt! Göteborg var bra, det og det ble enda bedre siden vi var en liten gjeng som dro sammen.
På flotte stier under 82k (foto: Sandsjöbacka trail)
Nå sitter jeg på flyet på vei til Gran Canaria, leggene mine er fortsatt ømme men generelt føles formen ok. Det skal bli spennende å se hvordan kroppen reagerer når den nå skal kjøres i gang igjen i morgen. Igjen på tur med en god gjeng fra Norge, Sverige og Danmark ledet av Sondre Amdahl, Didrik Hermansen og Moses Løvstad. Flere kjente, og noen nye fjes som jeg sammen med skal ha en god gjennomløpning av Transgrancanaria løypen.
Stolt på pallen
