Men Narvik-jenta Yngvild Elvemo er ikke bare fersk Norgesmester. Til tross for drøye fem måneder uten løping i fjor vinter klarte hun målsettingen sin; EM i Amsterdam. Tidligere i sesongen tok hun også en klubbrekord som lengtet etter å bli slått etter hele 41 år, satt av legenden Grete Waitz i 1975.
800-meterskrekk
Vi møter Yngvild ved Sognsvann i Oslo. Hun er blid, engasjert, velartikulert – et høvelig lektormateriale. En skulle tro at hun, i tillegg til å ha en mastergrad i spesialpedagogikk, også hadde en master i løpsteknikk. Spensten og effektiviteten i steget får joggerne i Oslos mest populære mosjonsområde til å gløtte opp for deretter å skynde seg forbi – dette steget ønsker de færreste å sammenlignes med. Dette er et steg som vitner om mange timer med variert plyometrisk muskelarbeid. Men hvis vi skrur klokka 14 år tilbake i tid var mellomdistanseutsiktene noe annerledes.
– Jeg starta så smått da jeg var 17, i hvert fall på den stien som jeg er nå. Men jeg var med på en del barnestevner da jeg var i 12-årsalderen. Det var pappa som tok meg med, for han hadde løpt 800 meter selv, forteller 26-åringen. Og det var her skrekken for 800 meter satte seg. Distansen kan virke grusom og lang for en 12-åring. Yngvild fant raskt ut at dette skulle hun i hvert fall ikke drive med.
– I mellomtiden, fram til jeg ble 17 år, har gjorde jeg veldig mye annet, forteller Yngvild. På fotballbanen ble hun ble satt som ving, fordi hun kunne løpe, men så var det dette med den ballen da…
– Jeg var ikke veldig god til å sentre den ballen. Da vi hadde løpetrening med fotballaget var jeg blant de beste. Etter hvert fant jeg ut at jeg kunne tenke meg å gjøre noe 100 prosent, og da skjønte jeg at det var løping som var min ting.
Artikkelen fortsetter under bildet. Foto: Eivind Bye
Stadig fremgang
Og dermed vendte Yngvild tilbake til friidrettsbanen. Men først kun som 400-meterløper. Da hun var 18 år flytta det en tromsøværing til Narvik – litt tilfeldig. Han hadde blant annet trent sprinteren Martin Rypdahl, og dette gjorde underverker.
– Jeg senket 400-meterpersen med nesten fire sekund det året, sier Yngvild. 57 sekunder på 400 meter som 18-åring er absolutt innafor. Men så stoppet framgangen på den distansen noe opp, blant annet på grunn av skader. Folk i friidrettsmiljøet rundt henne begynte å ymte frempå om at hun burde løpe 800 meter.
– Men den skrekken satt fortsatt i meg, ler Yngvild.
– Men så, i 2012–2013 tok jeg mot til meg og stilte til start på 800m, og etter det har det vært 800 meter som har vært satsningsområdet hver sesong, og jeg har hatt fin stigning hele tida – det gjør at jeg har lyst til å fortsette. Det er veldig gøy når man kjenner at man blir bedre og bedre – det er det som motiverer meg mest.
Pedagogisk trener, pedagogisk utøver
Yngvild har jobbet seg sørover, både med tanke på geografi og klubbtilhørighet – fra Narvik via Trondheim til Oslo. Hun har også jobbet seg oppover, både med tanke på resultater og klubbstørrelse. Nå løper hun for Oslo-klubben Vidar og trenes av Thomasz Lewandowski.
På lik linje med at han har ansvar for utøverne sine, har Yngvild ansvar for sine elever. Hun er kontaktlærer og faglærer i mattematikk og spesialpedagogikk på ungdomstrinnet. Det er selvsagt noen forskjeller, men hun ser også likheter i filosofien som ligger til grunn for treneren og læreren.
– Den største forskjellen er at utøverne han trener har valgt å satse, de har en indre motivasjon, sier Yngvild. Og slik er det ikke nødvendigvis i skolen.
– I skolen er det en tanke om at alle skal være med på opplegget som skjer i klasserommet, det skal tilrettelegges slik at alle henger med, fortsetter hun.
– Lewandowski har også den tankegangen når han trener oss – alle skal være med. Særlig på vinterstid skiller han nesten ikke på om du er sprinter eller langløper, vi gjør veldig lik trening, men likevel er det små ting som gjør at vi blir spesialisert på vår distanse. Det kan være alt fra styrketreninga vi gjør til pausene på intervaller. Han er veldig opptatt av at vi i gruppa tar vare på hverandre, og det er vi jo i skolen også – ingen blir gode alene, det står han veldig for, vi blir gode sammen, som et team, forteller Yngvild og legger til at hun er veldig glad for at hun er i Vidar.
– Da jeg fikk et innblikk i opplegget til Lewandowski, skjønte jeg med en gang at dette appellerer til meg. Det ansvaret vi har for hverandre, det fellesskapet, det står også sterkt hos meg som lærer, forteller hun.
Artikkelen fortsetter under bildet. Foto: Eivind Bye
Hvordan trener en 800-meterløper?
800 meter er en tricky distanse, det stilles krav til både hurtighet og kondisjon. Likevel skiller man ofte mellom en kondisjonssterk 800-meterløper og den mer raske typen. Yngvild er helt i den siste kategorien. Styrkene hennes her hurtigheten, styrken, eksplosiviteten og spensten i steget.
Grete Waitz er et eksempel på den kondisjonssterke varianten; hun løp fort på 800 meter til tross for at hun ikke trente mye ren hurtighet. 2:03:1 var Gretes beste tid på distansen. Dette var også Vidars klubbrekord som sto helt fram til i fjor, da Yngvild tok den.
– Jeg har mye fokus på å opprettholde styrken gjennom hele vinteren, men styrketrening er ikke bare løfting i styrkerommet. Det kan være løpsdrill, motbakkeløp eller drill i motbakke. Akkurat nå er det en stor mengde av både styrke, kondisjon og spenst, sier Yngvild om treningen sin.
Artikkelen fortsetter under bildet. Foto: Eivind Bye.
Mye spensttrening
For mange løpere er all trening rundt løpingen et nødvendig onde som ofte blir «glemt» eller forsømt. For Yngvild er all styrken, spensten og løpsdrillen bare gøy.
– Jeg er veldig glad i variasjon. Vi trener veldig variert, men det er selvsagt mer vekt på løping. Men i forhold til mange andre løpere er nok opplegget mitt mer variert. Det er også tydelig periodisert (se faktaboks).
Typisk for vintertreningen er at Vidar-jentene til Lewandowski kjører mye løpsdrill med hoppøvelser – det kan være sprunglauf, indianerhopp og hekkedrill. Dette kan de holde på med i 30–40 minutt etter en god oppvarming på 6–10 kilometer.
– Tanken er at vi skal være forberedt til sommertreningen, da løper vi gjerne et par ganger i uka med piggsko, hvilket er belastende for føttene. Du skal tåle mye løpetrening og spenst før du knyter på deg piggsko, det er viktig for treneren vår, sier Yngvild.
På disse øktene vektlegges også løpsteknikken.
– Løpsteknikken er særlig viktig på mellomdistanse. Du skal være kondisjonssterk, men samtidig skal hvert steg være effektivt, sterkt og energibesparende slik at du holder ut lenge, forklarer Yngvild. Hun forteller videre at store deler av treningen handler om at ingen ting skal være lett. De kjører dermed tunge økter før enhver kvalitetsøkt.
– Har vi en intervalløkt på kvelden kjører vi styrketrening på morgenen. Dette resulterer i at hvert intervalldrag er hardt, du føler deg ikke fresh i beina. Men så kommer sommeren og belastningen reduseres – da føles det ut som man flyr! Det er en veldig fin struktur på opplegget.
Ser fremover
Yngvild klarte målsettingen om EM-deltakelse i 2016. Nå ser hun frem til VM i London til sommeren og Tokyo-OL i 2020.
– Det er nesten fire år til neste OL, jeg
har god tid til å få lagt ned mye trening før den tid. VM til neste år, tja – kravet ligger antakelig rundt 2:01:00, så jeg må forbedre meg, men det vet jeg at jeg kan klare hvis jeg får en optimal vinter, jeg satser jo mot å komme under 2 blank, sier Narvik-jenta.
– Jeg skal ikke gi meg før jeg har fått ut det jeg føler at jeg er god for – og det tror jeg langt ifra at jeg har.
Les også: Marius Vedvik – løper på heltid
