1) Det gode gjør deg godt
Forsøker du, som så mange andre, å ignorere godterihylla i butikken etter juleferien? Det å kutte ut favoritter fra kosten kan faktisk gi motsatt effekt, ifølge en ny studie fra Purdue University i USA. Når personene i studien ble bedt om å slutte å spise sjokolade i tre uker tenderte de i stedet til å overspise av de serverte måltidene innen de forlot spisebordet. Personene hadde dessuten dårlig samvittighet for at de spiste for mye. Å tillate seg litt nytelse i hverdagen er nok ikke så dumt, tross alt.
2) Skru ned!
Å løpe til favorittmusikken din kan bedre prestasjonen – det har vi skrevet om i Runner’s World gjentatte ganger. Men tenk på at du ved å spille høy musikk i hodetelefonene kan skade hørselen din. Den som utsettes for langvarig eksponering av lyd høyere enn 85 desibel kan få varige mén. Med dette i bakhodet kan man ikke annet enn å rive seg i håret (eller ørene) av en studie utført på studenter som nylig ble publisert i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Noise and Health. I studien kom det frem at studentene pleide å spille musikk på 82,9–104,6 desibel – lydnivåer som kan likestilles med lyden som genereres av motoren på en tung lastebil eller motorsykkel.
Hvis man nå vil være litt snill mot ørene sine under løpeturen – finnes det noen hodetelefoner som er mer skånsomme enn andre? Visse eksperter hevder at hodetelefoner som festes utenpå øret er bedre, mens andre mener at man med sånne hodetelefoner bare skur opp volumet mer. En god tommelregel, så vel når man snakker i telefonen som når man lytter til musikk, er å ikke skru opp lyden så høyt at den overdøver samtalene til forbipasserende rundt deg. Det sier Ann-Christin Johnson, som blant annet forsker på hørselskader av høye lydnivåer i arbeidslivet, til Karolinska Institutets populærvitenskapelige avis Medicinsk Vetenskap.
Tips! Du kan selv ha kontroll på lydnivået gjennom å laste ned en applikasjon som måler desibel på smarttelefonen din.
3) Vær snill mot deg selv
Løpere som har en tendens til å gi seg selv skyldfølelse når de ikke presterer som forventet har større sjanse for å pådra seg idrettsskader. Forskere på Linköpings universitet studerte 278 friidrettsutøvere i løpet av et år, og så at tilbøyelighet til skyldfølelse økte risikoen for et stort treningsvolum. Ifølge studiens hovedforfatter, professor Toomas Tipka, kan forklaringen være at løpere som legger skylden på seg selv i større grad ignorerer kroppens smerte- og tretthetssignaler – og dermed trener når kroppen egentlig trenger hvile.
4) Barfotløping vs skodd løping
I en studie, publisert i Journal of Health Kinetics sammenlignet de muskelkreftene som produseres ved barfotløping kontra løping med sko. Analysen viste blant annet at løping med sko genererer høyere kraftutvikling i musklene på framside lår (rectus femoris og vastus medialis) samt muskelen foran ved skinnebenet på leggen (tibialis anterior). Ved barfotløping var kraftutviklingen i stedet høyere i de bakre leggmusklene. Den som ønsker å teste ut barfotløping bør derfor øke distansen og antallet barfotøkter progressivt, for å unngå belastningsskader.
5) Tallet er 60 %
Så stor andel av den kvinnelige idrettseliten lider av energimangel og like mange prosent har menstruasjonsforstyrrelser; det viser en ny studie utført på utøvere i utholdenhetsidretter. Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Lund og København universitet. Dette er et alarmerende høyt tall, ettersom langvarig energimangel gir en rekke alvorlige konsekvenser som fører til hormonelle forandringer (for eksempel forstyrrelser i menssyklusen), en økt risiko for skader og benskjørhet – og ikke minst nedsatt prestasjonsevne.
Les også: Treningsprogram for milløpet!
