Har jeg ikke…
– løpt det jeg skulle
– ikke trent styrke som planlagt
– ikke trent nok grep
– ikke vært med på OCR World championsship i Toronto
– ikke løpt Nøklevann rundt
– ikke vært sosial på noe måte
– ikke drukket vin (!)
Ja hva har jeg egentlig gjort??
Noen uker er bare sånn, er de ikke. Jeg merker at sesongen nærmer seg slutten, og jeg er sliten. Mørket presser på, og jeg kjenner at kroppen allerede savner sol og varme og ikke minst lyset. Jeg har merket tendensen de siste årene at jeg blir mer og mer trøtt i vinterhalvåret…men nå blir jeg nesten skremt! Jeg har jo definitivt ikke tid til å gå i dvale og slumre bort hele vinteren. Det er jo nå jeg skal bygge meg opp. Jeg skal bli en bedre løper, en sterkere og mer utholden løper, jeg skal lære kroppen min til å tåle lengre avstander. Det er fortsatt lenge igjen til mitt første helmaraton, men jeg vet også at jeg vil gjøre det mest mulig skånsomt for kroppen min for å tåle belastningen. Jeg ser nok folk rundt meg som til stadighet får skader, og dette er noe som er helt uaktuelt såfremt jeg kan ha et ord med i laget.
Så langt har jeg et løp igjen i år – et bonusløp – Strong viking Brother edition i Frankfurt. Superman skal debutere i helmaraton med Ironviking, mens jeg holder meg til beast distanse. Igjen vil jeg prøve å kvale til EM i hinderløp, men det som faktisk er mest viktig for meg denne gangen er å bevise meg verdig. Verdig i den forstand at jeg klarer absolutt all hindrene, inkludert sagaen på slutten av løpet. Jeg vet at sjansene er minimale – men jeg har også lært at det er ikke hindrene som er for vanskelige – det er jeg som er for dårlig trent! Jeg har egentlig ikke noe tro på EM deltakelse neste år, jeg er allerede kvalifisert for Spartan EM og det er jeg stolt over. Nivået på hinderløpere over hele verden er i en rått stigende kurve, det er ikke lengre bare bare å bli kvalifisert. Nåløyet er mindre og konkurrentene bedre! Som det skal være om sporten skal få troverdighet blant folk flest. Men fortsatt er det lov å drømme, drømmene kan ingen ta fra deg!
Nå er det søndag, ukens siste dag – jeg har avtalt en klatredate idag med jentene mine og flotte Lillian – klatring er definitivt hinderløprelevant trening – så jeg krysser denne uken av mandag og søndag som to gode treningsdager. Alle de andre dagene ser jeg på som nødvendige hviledager, og ikke minst dager brukt til bygging av nye bekjentskaper og videre utvikling av team OCR Norway.
Ps…ikke glem ocrnorway.no da – der kan dere følge treningsdagboken min, og ikke minst bloggen om hva jeg driver med om dagen!
KlemMari
