Hender det noen gang at du mister motivasjonen til å løpe?

Det skjer med meg innimellom, sånn ca 2-3 ganger i halvåret. Anfallet varer bare noen timer, maks en dag av gangen, men det er likevel frustrerende når det slår til. Når det inntreffer begynner jeg å tvile på hele løpeprosjektet, jeg får eksistensielle, irriterende spørsmål, som hva meningen er med å løpe, hva det er jeg prøver å oppnå, hvorfor skal jeg oppnå det jeg har satt meg som mål, hvorfor konkurrere? Har det noe å si i den store sammenhengen? Jeg fikk spørsmålet i helgen om jeg er en som MÅ ut å løpe hver dag for å ha en god dag. Nei, jeg er ikke en slik person. Jeg må egentlig ikke løpe i det hele tatt for å ha en god dag, det er ikke derfor jeg løper. Jeg løper fordi jeg vil bli bedre til det. Jeg kommer meg ut på løpeturer drevet av motivasjonen om å bli en bedre løper og for å kunne stille i konkurranser uten å måtte føle at jeg burde ha stilt i trimklassen. Jeg løper fordi jeg har et langsiktig prosjekt om å utvikle løpepotensialet mitt og finne ut av hva potensialet egentlig er. Normalt sett er jeg veldig flink til å finne kilder som motiverer meg (hvis jeg skal si det selv), men det kan tidvis være utfordrende å holde dette fokuset alene måned etter måned. Hvis jeg da samtidig blir utfordret på hvorfor jeg holder på som jeg gjør og dette sammenfaller med en dag jeg trenger restitusjon, så er sjansene store for et såkalt akutt bortfall av motivasjon.

Så hva gjør man da? Jo, for det første, få den restitusjonen som trengs! For det andre blir det å ta en seriøs prat med seg selv, hente frem igjen det som er styrken i seg; snu motstand til motivasjon. Lese om inspirerende løpere og personer som har oppnådd det de vil, minnes gode løpeturer, glede seg over fremtidige opplevelser og måloppnåelse. Minne seg selv på at det er den ekstra runden eller turen, som gjør at en blir enda bedre og kommer enda nærmere målet sitt, følge med på egen og andres utvikling gjennom Strava og andre sosiale medier, og ikke minst; ha mange små delmål, som er overkommelige og som man kan nå på relativt kort tid.

Å løpe i naturen og på fjellet, å kjenne at jeg mestrer og er trygg på de forskjellige underlagene er noe av det som gir meg motivasjon og lyst til å fortsette å utvikle meg som løper.

Vi kjenner nok alle på sviktende motivasjon innimellom, men ikke la deg fange av den, prøv å finne årsaken til den, ta et oppgjør med deg selv, gjør endringer hvis det trengs og så fortsett å jobbe for å nå målene dine.