Wow, mulighetene ligger åpne! Drømmene er der, ønske om å trene er der, men kroppen er ikke helt der, men kan lures til et greit nok resultat. Som bloggkollega Bjørg Astrid skriver; det er ikke bare tall som er viktig, opplevelsene er minst like viktige.
Fremover blir fokuset mer på opplevelser. Når jeg ikke kan trene så mye løping som jeg vil, pga legger som ikke liker for stor mengde løpetrening, så må målene endres til å passe den aktuelle situasjonen. Det har tatt litt tid å få til den mentale endringen, men det fungerer, noen lunde nå. Det er så mye kjekt å oppleve innen løping og fysisk aktivitet, i tillegg til å jage bedre tider.
Samleren
Jeg tror jeg har begynt å få et gryende behov for å samle. Det har pågått halvt ubevisst over lengre tid, men nå må jeg bare innrømme det; jeg har lyst på flere maratonopplevelser!
Hvorfor ikke bare halvmaraton? Nei, fordi maraton er såpass langt at det blir akkurat passe i overkant ubehagelig og utfordrende, slik at jeg lærer noe, uansett hvor sakte jeg kommer til å gjennomføre distansen. Jeg har begynt å like å presse meg utenfor komfortsonen, for å se hvordan jeg vil takle og håndtere det som møter meg.
Maratondistansen vil alltid pushe, utfordre, gjøre meg oppgitt og frustrert og samtidig gjøre meg euforisk i etterkant, fordi jeg overvant ubehaget og alle de innbilte hindringene underveis. Dessuten er det mange fantastiske maratonopplevelser rundt om i verden.
Neste løp: på glattisen
Neste maraton jeg skal løpe er Frozen Lake maraton i nærheten av Gol i mars. Det blir dermed same procedure, som før jul da jeg plutselig skulle løpe Málaga maraton og kun hadde 6 uker på opptreningen (kan leses om her).
Året 2020 startet med forkjølelse, det vil si at jeg mistet over 1.5 uke med mulig løpetrening, men jeg har gjort andre aktiviteter i den intensiteten, som tilstanden har tillatt, uten at forkjølelsen har blitt verre. Nå er jeg så godt som frisk igjen. Jeg har gått raske turer, power walking bakkeintervaller på tredemølle og gjort styrketrening.
Uansett treningsgrunnlag, skal jeg gjennomføre maratondistansen på den frosne innsjøen; Tislefjorden, som ligger på 819 moh og har en is-tykkelse på 80 cm. Den brukes vanligvis til å teste biler på. Den 14. mars skal nærmere 500 løpere få oppleve denne frosne innsjøen. Det er både en hel- og en halvmaratondistanse.
Helmaraton er to runder på innsjøen. Som en god venninne påpekte, så må det være svært mentalt tøft å se hvor langt man har igjen, når man kan se hele løypen. Det var et poeng jeg ikke hadde tenkt på selv. Det fine med dette faktum er at hode dermed også får en skikkelig god økt. Mentaltrening er viktig, hvis man ønsker å få et bra liv!
En kropp som klarer ganske mye
Selv om ønsket er å løpe flere maraton, så er det leggene som bestemmer om det vil la seg gjøre og hvilket mål jeg kan stille med på startstreken. Slik det fungerer nå, så er det visst bare gjennomføring som er «gitt tillatelse til». Håpet er at jeg også kan få begynne å løpe så mye, at jeg kan fortsette å pushe tid, slik jeg holdt på med frem til 2018. I mellomtiden må det settes pris på at man har en kropp, som faktisk klarer ganske mye.
I april skal jeg på et eksotisk eventyr på Costa Rica: «Race 2 Adventure». Det er et overkommelig prosjekt. Åtte dagers arrangert tur der vi løper 6 dager på forskjellige steder i landet, mellom 5 og 10 km per dag. Jeg kommer til å skrive mer om det senere. Dette er bare et eksempel på noen av de utallige mulighetene som finnes av eventyr og spennende opplevelser, som løpingen din kan ta deg med på.
Så ikke fortvil hvis ting ikke går helt som du ønsker, omjuster målene dine, finn nye mål, som motiverer til videre aktivitet. Godt nytt år og nye aktivitetsmuligheter!
