Jeg er så utrolig glad for at jeg har fått lov til å bli med blant Runners World bloggerne. På den måten håper jeg at jeg når ut til flere treningsglade mennesker med budskapet mitt. Ja man blir nesten litt religiøs og vil gjerne forkynne det gode budskap…

Det er virkelig et grunn til at hinderløp eller obstacle course running (OCR) er verdens raskest voksende idrett. Løpene har ALT. De er for ALLE. Og de finnes OVERALT. Ja det er jaggu ikke langt unna. Enn så lenge i Norge har vi sesong på hinderløp – og sesongen er dessverre kort – den begynner i slutten av mai og varer til midten av september. Helt logisk var dette for meg da jeg begynte med denne idretten for 2 år siden. Nå tenker jeg helt annerledes…HVORFOR må jeg vente helt til mai før jeg kan begynne å løpe??? Veeel jeg må jo ikke det, men dessverre blir det fort kostbart når man skal strekke idretten ut over sesongen i Norge. Hvis du vil kan du løpe løp over hele verden året rundt. England, som har fått en spesiell plass i hjertet mitt, har løp hver eneste helg rundt om i hele England (ja faktisk over hele denne øya der borte). Engelskmennene er gærne! De løper året rundt i shorts og singlett, med tutuer og parykker, i kjoler og skjørt – og de er like blide! Jeg ler meg ihjel der jeg møter med lue, votter, vindtett og vanntett! Men mulighetene er der.

Heldigvis har vi endel ildsjeler i Norge og!!! Og det er her jeg begynner å bli religiøs! Jeg vil så gjerne at disse ildsjelene får det til i Norge som de har klart i utlandet. I England bl a har de en egen hinderløpserie, der du samler poeng gjennom løp du løper, ja litt på linje med fotballserien. Og tilslutt får man jo da en vinner. Selvom det å vinne ikke er alt! Men tenk så kult om vi fikk til det samme her hjemme, en hinderløpserie, der alle de genuint norske løpene hadde samarbeidet om datoer og steder og laget et serie der man kunne være med og løpe – ja og kanskje fikk man en ekstra medalje, kanskje et diplom – heder og ære, men uansett masse gøy! Vi har jo så langt både Barskingen, X-run og Viking Race her nede på Østlandet, vi har Trolljeger og Beast på sør-vestlandet. Men det hjelper ikke at vi har de her…vi må også delta! For internett er mektig, og nettopp derfor skulle jeg gitt så mye for å vært toppblogger – jeg vil nå ut til flest mulig. ALLE skal løpe Toughest i Holmenkollen. Hvorfor det? Jo de spammer facebook med reklame HVER dag. De flasher unnarennet i Kollen som det ultimate kule hinderet, og folk går i «fella» som bare det! Ikke for det – jeg løp det selv i fjor, og løpet er kult, hindrene er mange og kule, noen skikkelig adrenalinrysare, og ja kult å løpe (?) opp unnarennet som siste hinder…men løpet mangler den personligheten som X-run og Viking Race (og mest sannsynelig Beast og Trolljeger også) har. Men hva med Wyller ned og opp som Viking Race hadde ifjor – DET krever sin mann og kvinne! Og hva med X’en til X’run…du vet ikke hvor langt du skal , du vet ikke hva som møter deg og når…og så langt har de alltid klart å få meg på knærne, med tunga ut av munnen og med en blanding av tårer og stjerner i øynene! Beast har et ny vri med tags som du mister underveis i løpet hvis du bommer på hindre! Kule løp, kule folk og bra opplegg som fokuserer på nettopp det jeg brenner så enormt for:

Hinderløp er for ALLE. Alle kan klare det, alle skal klare det! De er der for å få folk opp av sofaen og ut i skogen. Vi skal trene oss opp til å fullføre med stil. Og mens vi fullfører med stil så har vi det gøy. Vi ler med syra oppetter ørene, vi pusher hverandre, heier hverandre frem, vi hjelper folk vi aldri har møtt før og pusher en stakkar som har knela i en oppoverbakke, eller sliter med en vegg. Vi får bedre kondisjon, vi blir sterkere i armer, bein og hodet. Vi får nye venner, venner for livet – vi blir sunnere og friskere. Det er IKKE krav til cuts og sixpack, men det ER krav til å ta hensyn og hjelpe hverandre. Det er IKKE lov å spenne bein på naboen eller å tråkke ned noen på startstreken. Det er lov å vinne, men noen må også komme sist – og den følelsen jeg hadde ifjor på X-run da vi satt i målområdet og ventet på at siste laget skulle komme imål så premieutdelingen kunne starte, å sitte der og se laget komme…jobbe seg gjennom hinder etter hinder på banen foran oss, hører hvordan ALLE heiet de frem, kjenne hvordan blodet bruste og gåsehuden reiste seg da de forserte den siste veggen, og den følelsen da ALLE som satt og ventet reiste seg og ga stående applaus da de løp i mål – ja den følelsen er helt uvurderelig! Det var ingen tapere den dagen – bare vinnere! Og noen vant antagelig mye mer enn andre! Noen vant antagelig over seg selv, over stigmaer både fra seg selv og andre, de vant kanskje starten på et nytt liv – og nettopp dette ser man mye av i utlandet – hvordan hinderløp har vært starten på et nytt liv for noen mennesker. Du må trene, jobbe med kondisjon, styrke og balanse/koordinasjon – og det du får ut av det er en sunnere og friskere og lykkeligere kropp.

I den syke syke verden vi til dels lever i, der man enten spiser seg ihjel, sulter seg ihjel – eller trener for alle de gale verdiene – så kommer hinderløpsporten inn på sidelinja som en sunn nyhet. De gangene jeg har vært i utlandet nå og skulle konkurrere, så har fokuset mitt vært på å spise godt og (til dels) sunt for å ha nok energi til å fullføre med stil, fokuset mitt har ikke vært ha kunne ta bilde av sixpacken og blodårene i speilet før jeg skulle løpe. Når man skal løpe 2 mil i gjørme, bruke opp mot 3 timer på dette og forsere X antall hinder underveis – og det man får servert er vann og en banan…ja da er det helt uaktuelt å stille på startstreken uten nok energi i kroppen. Og dessverre funker det dårlig å ta med seg ekstra energi underveis…ja det er noen som løper med camelback eller gel-packs…men etter å ha forsert både gjørmevann, gjørmegrøfter og krabbet i sauemøkk…ja da frister det ikke å putte noe i munn som har vært med på den ferden ;)

Jeg ble nok litt revet med nå merker jeg – men jeg vil så gjerne dele gleden med dere og jeg lover dere – hvis dere tør å bli med – dere angrer ikke! Og som sagt – ALLE kan bli med – det er plass til både den mindre trente personen og til den topptrente personen – uansett blir det gøy og uansett blir det adrenalin – og adrenalinet gjør deg til en junkie…en junkie som bare vil ha mer og mer og mer!

KlemMari