I det annerkjente hinderløpmagasinet Obstacle Race Magazine – ORM – i England graderer man alltid hinderløpene med gjørmefaktor fra 1-10 – og igår vil jeg gi en gjørmefaktor på 15! Barskingen i Rakkestad var et løp jeg virkelig gledet meg til. Jeg hørte dessverre om de litt sent iår – skulle virkelig ha sett at flere hadde fått kjennskap til dette løpet. På løpsdagen var vi 135 påmeldte – og jeg tror samtlige sitter igjen med en enorm lykke og mestringsfølelse. Vi har fått en god del teasere på hinderløphjemmesiden vår – de har blitt fremstilt på en humoristisk måte, men de har tirret hinderløpantennene mine og virkelig gjort at jeg så frem til dagen!
Vi fikk en litt kronglete start da GPS’en vår sendte oss langt inn i dypeste Østfold, men takket være fantastiske lagmedlemmer og fine arrangører fikk vi lov å starte litt senere – så nøyaktig kl 1118 startet team Viking Race – litt laber oppvarming hadde vi fått, men pulsen var ihvertfall høy nok – og stemningen i laget helt upåklagelig!
Det fantastiske team Viking Race med undertegnede (fra ve), Martin Weider, Jørgen Aastorp Andersen, Marie Kloster og Ruben Sørnes!
Alle hinderløp har forskjellige regler og det er egentlig ganske morsomt – da kan man velge og vrake litt etter hva man vil, eller rett og slett bare nyte at alle løp er litt forskjellige. På Barskingen fikk alle på laget individuell tid – mens gjeldene lagtid var når sistemann kommer imål. For meg oppmuntrer dette til god lagånd – når svakeste leddet blir sterkeste, og samarbeid og motivasjon lønner seg for å få laget raskest og best mulig gjennom løypa. Supermann løp for oss jentene denne gangen, og fungerte som en motivator og pushet oss rundt de 5 blodharde gjørmete kilometerne – jeg vil gå så langt som til å si at 4,5 km av løypa gikk i alt fra ankel til knehøy gjørme, myr eller sumpterreng. Resultatet ble en finfin 3.plass – hadde vi pushet oss enda litt til, var det kun 2 usle minutter ned til 1.plassen, så klart at man kjente litt på det. Men alle i teamet gjorde sitt aller beste, og da er 3.plass en meget god plassering. I tillegg fikk vi 2. og 3. beste jentetid – kun 30 sek ned til vinneren der og – så tar med det på merittlisten.
Men nok skryt til laget – over til arrangørskryt! Barskingen ble arrangert på Åstorp gård i Rakkestad. Ingen av arrangørene hadde noe hinderløpserfaring fra før – men likevel ble arrangementet en stor suksess! Både Supermann og jeg har jo løpt endel løp nå, både i Norge og i utlandet, og dette hadde internasjonal standar over seg. De føyer seg nok kanskje mer inn i rekken over gjørmeløp – men så utrolig kult – i Norge har vi så langt ikke hatt et ekte gjørmeløp, men jaggu har vi fått det nå. Og som Andreas Dietzel sier (også med bred erfaring fra løp i utlandet) – Barskingen har potensiale til å bli Norges svar på Tough Guy! Som noen kanskje husker blir Tough Guy arrangert på en privat gård, der hindrene står året rundt. Barskingen har noe av det samme på gang – de kommer til å la endel hinder stå og skal bruke området til eventer og teambuilding. Kan isåfall absolutt anbefales. Og som jeg sa til dem – neste år forventes det en 5 km’s løype og en 10 km’s løype!
La oss snakke gjørme… Enhver hinderløper med respekt for seg selv digger gjørme! Og igår fikk jeg nok gjørme for en liten stund. Som sagt tipper jeg at kanskje 4,5 km av løypa gikk i gjørme, myr og sump – for ikke å snakke om bekk. I likhet med Tough guy har de fokusert på mange av de samme hindrene – naturlige hindre i ulendt terreng, løping i kronglete myrer og sump som gjør at løping nesten er tilnærmet umulig på enkelte steder! Kudos til vinneren som hadde en tid på 34.45!!! Ikke skjønner jeg helt hvordan det er mulig – men bøyer meg i gjørma! I tillegg til de naturlige hindrene, hadde Barskingen gravd diverste gjørmegrøfter (også en fordel man har når man arrangerer på privat eiendom) – og de hadde til og med laget en egen gjørmetunell!!! Vill jubling på team Viking Race da vi så dette! Helt fantastisk!!! Gøy, gøy, gøy!!!
Så over til kanskje det viktigste – Hindrene! Det er alltid like spennende å se hva slags hindre som kommer, hvordan de er laget, regler, hindervakter osv. Her vil jeg ikke kunne klare å gi noe kritikk for noe! Barskingen hadde valgt å gi oss endel teasere, så noen hindre hadde vi kanskje gjettet oss til, vi fikk lov til å stemme over et par hindre – så her også hadde vi noe å glede oss til, men mye var hemmelig. Til sammen lovte de oss 40 hindre – både naturlige og lagde – det er ca 125 meter det mellom hvert hinder! Det er endel hindre som ansees som obligatoriske:
– Veggen: Den kom på slutten, som også de kuleste løpene har, når du er som mest sliten kommer den høyeste veggen og suger krefter ut av deg
– Over/under: Også et kjent og kjært hinder – du skal enten ta deg over hinder eller krabbe under, eller begge deler på en gang – her hadde de litt av hvert og opp til flere ganger
– Skråvegg eller rampe: Her var det en skråvegg (meget glatt sådann etter alt regnet) med tau på, som man skulle løpe opp og dra seg opp resten. Og som alle hindervaktene sa – samarbeid lønner seg!!
– Monkeybar – Jepp den var med, relativt lang, laget av stillaser (muligens eneste som kan gi bittelitt trekk – er kulere med tre synes jeg personlig), sykt glatt pga regn og gjørme – failrate på 70 % ca og kun 2 (!) jenter som klarte (undertegnede var IKKE en av de råtassene)
– Bæring: Oh yess!! Her er det full pott fra min side. Det ligger en haug med trestokker der – ALLE var kontrollveid og veide 10 kg – og ALLE måtte bære sin egen stokk. Det ryktes at ikke alle lagene gjorde dette, men da vi spurte om en kunne bære to, fikk vi tydelig beskjed fra hindervaktene at nei – alle måtte bære sin egen. Det var et godt stykke å bære, en 100 meter kanskje, så la man den fra seg, løp en god sløyfe videre, før man etterhvert kom tilbake og måtte bære den gjennom hindre videre tilbake! Digga!!!! Såpass tung at man får syre, men samtidig så lett at man kan løpe hvis man orker det, og så lett at alle skulle kunne klare dette!
– Krabbing: Dette fikk vi til gangs gjort, det var to x nett vi måtte krabbe under, det siste av en anstendig lengde også, i tillegg til en gjørmetunell, et par lave trange ganger og et rør i elva! Skrubbsår på knærne og hull i tightsen kan kryssses av på to-do-listen!
– Klatring: : Også en klassiker – og godkjent i et eget hjemmelaget nett!
Morsomme originale hindre:
– Zipline: Herregud så kult. De hadde laget 3 zipline-linjer over et lite vann. Gode håndtak å holde i, pen fart over vannet og lett å komme helt over. En utrolig kul opptur midt i løpet! Jeg bare elsket det!
Balansevippehinder: Dette var en tricky en – her skulle du balansere opp en relativt bratt smal planke, opp på toppen og så vippe planken ned på andre siden. Aldri gjort før, var litt skummelt på glatte planker, men igjen et hinder det lønte seg å samarbeide godt på og
– Klatrehinder på løse stokker: Alle hindrene var utrolig gjennomførte og nøye laget. Flere ganger måtte vi klatre over løse stokker som hang mellom trær og vaiet akkurat nok til å utfordre litt
– Dekklabyrint: Kult! Ikke så vanskelig kanksje, men absolutt nok til å senke farten og ødelegge rytmen i løpingen – det hang midt i skogen mellom to trær en haug med dekk ned fra en stokk, som man måtte komme seg gjennom. Morsom variant!
Her var det ikke dekke, men en tau-labyrint vi skulle gjennom…
– Høyballer: Ja jeg vet ikke nøyaktig hva de heter, men dere vet de store hvite sakene man ser ligge overalt på jorder gjennom sommeren – som er fulle av høy. De lå rundt i løypa som hindre man måtte komme seg over og klatre på. Og jeg kan informere om at for oss som er 165 cm høye, så er disse høyballene akkurat høye nok til å utfordre oss på å hoppe opp. Men igjen et morsomt hinder og et originalt påfunn.
Publikumsvennlig? For meg er dette også viktig – for det første er dette en viktig faktor for oss som har barn og vil ta de med så de kan se mamma og pappa løpe, da er det nitrist å ikke se annet enn start og mål for de små søte – ei heller for de som passet dem. Men i likhet med Spartan Race, Tough Guy og X-run her hjemme, tok løypa halvveis en liten sving inneom gårstunet med flere morsomme hindre der. Gøy for publikum og gøy for oss å bli heiet på. I tillegg hadde de også lagt innspurten langs en gårdsvei inn til gården så vi ble møtt av to små glade jenter som løp oss inn til mål! Herlig og en fantastisk slutt på et herlig løp for min del!
Hindervaktene! Jeg har mast og mast så mange ganger om hvor viktige hindervakter er i et slikt løp! Hindervaktene har mange oppgaver – de skal forklare hva man skal gjøre, de skal se for seg at folk er sikre, de skal se for seg at folk løser hinderet på rett måte og ikke minst skal de motivere! Igjen full pott til Barskingen – jeg håper dere som stilte som frivillige hindervakter leser dette: Well done!!! Dere var så flinke, dere motiverte, dere var rettferdige og dere var flinke til å forklare. Veldig veldig bra – og jeg håper dere hadde det like gøy som oss!
Foto: Joachim Høyer; Rakkestad avis
Coach Dietzel i god stil…
Så…hva gjenstår å si..Jeg velger igjen å sitere Coach Dietzel – «Det finnes to typer hinderløpere i Norge, de som har deltatt på Barskingen og de som ikke har gjort det!» Jeg er stolt av å være en av de 135 som kan skryte på meg den historiske første og mest originale hinderløpsmedaljen fra Barskingen 2015!
Det ryktes om et barneløp i høst – og hvis vi maser nok kan vi kanskje få overtalt de til å arrangere et løp til for oss på høsten???
Klem Mari
ps..og for dere som måtte være interessert, har jeg laget en liten film fra løpet igår – her er min opplevelse fra Barskingen 2015:
