Av og til må man gå på en skikkelig smell (eller flere) for å lære hvordan kroppen fungerer.
Å få i seg nok og riktig væske og næring har til tider vært et stort problem for meg. Mye prøving og feiling. Og når næringen feiler følger det gjerne en særdeles dårlig opplevelse. Jeg hadde lyst å skrive litt om hva jeg har opplevd fungerer for meg.
Min mage er ganske følsom og jeg kan skrive under på at mitt første maraton ikke var noen god opplevelse. Nå var det nok en kombinasjon av årsaker som gjorde at ting gikk skeis i 2010. Alt for tung og fet mat dagen før løpet, nervøsitet før start og litt for mye klær som forverret det hele. Ny i gamet hadde jeg ikke eksperimentert nok med ulike gels før løpet og de jeg valgte viste seg å ikke fungere optimalt for meg. Når magen først begynte å streike klarte jeg ikke få i meg vann en gang og da var den onde sirkelen i gang.
Et lite utvalg av næring som fungerer for meg
Løpet ble en stafett mellom de blå doene som var utplassert for hver mile i New York. Et lite stopp hos røde kors underveis og jeg kom meg i mål på 4 timer og 44 minutter uten at jeg helt skjønner hvordan. Et større under er vel at jeg fortsatte å løpe etter denne opplevelsen. En av årsakene er jeg skjønte at dette ikke var sånn det skulle oppleves å løpe et maraton. Tungt ja, men ikke så forferdelig.
Når det igjen ble anledning til å stille til start under et maraton var dette mye bedre forberedt. Jeg hadde prøvd mye forskjellig energi. Og når jeg stilte til start var dette med porsjonstuber med Nugatti i stedet for gel. Det høres kanskje rart ut men jeg har funnet at denne blandingen av sukker og fett fungerer mye bedre for meg enn gel som stort sett består av rent sukker.
Med ultraløp og lengre tid på beina har jeg fått nye utfordringer med energi. Jeg oppdaget at jeg liker barer og at magen min synes det er greit med fast føde. Jeg har til og med hatt med brødskiver med avokado og spekeskinke på lange rolige treningsturer uten problem. På treningsturen til Gran Canaria gikk jeg likevel på en smell. Magen var ikke problemet denne gangen men rett og slett det at jeg løp meg tom for energi, selv med barer i sekken. Jeg forstod at under lengre turer hvor jeg presser meg selv trenger jeg et jevnt påfyll. Altså mindre energi men oftere.
Det er gøy når energien er på topp
Tilbake igjen tilbake til konseptet med energidrikk og gel altså. Jobben nå har vært å finne noe energidrikk og gel som er snillere for magen og optimalt sammensatt for lengre løp. Jeg har lest mye om energi under langløp, googlet og spurt om råd. Under Transgrancanaria viste det seg at jeg hadde truffet blink. Tailwind pulver som jeg blandet i vannet (i tillegg til at jeg hadde rent vann på en drikkeflaske) og 2 stk Gu gel holdt meg gående i mine 5 timer fra start til mål samt litt appelsin, nøtter og smågodt på to matstasjoner.
Nå sitter jeg her å lurer på hva jeg skal velge før Transvulcania. Jeg skal være ute vesentlig mye lenger enn jeg har vært under et løp tidligere, det kommer til å være varmt og jeg kan ikke ha meg all verdens mat og drikke i sekken. Noe fast og noe flytende. Jeg håper jeg lander på den rette kombinasjonen. Det blir definitivt oppdatering her i etterkant!
