Konkurranse som trening? Ja absolutt! En fin måte å få lagt inn en hard treningsøkt. Nå spørs det jo selvsagt hva slags konkurranse. Et lengre ultraløp som trening 2,5 uke før et av årets hovedmål ville nok ikke vært så lurt. Men et 8 kilometer langt motbakkeløp passet godt inn som en tempoøkt nå i siste oppkjøringen mot Transvulcania. Fjellseterløpet i Trondheim, hvor jeg jobber i ukedagene, ble derfor satt på treningsplanen.
Løpet arrangeres av NTNUI friidrett og går på asfalt fra Lerkendal opp til Skistua i Bymarka, 8.1 kilometer og ca 420 m+. Løpet gikk av stapelen på onsdag og jeg var fryktelig spent i forkant. Det var lenge siden jeg hadde gruet meg sånn til en konkurranse, og det attpåtil en konkurranse som bare skulle være en treningstur! Men det er jo gjerne en sånn følelse som følger når man gjør noe litt utenfor komfortsonen. Hurtighet er ikke min sterke side og når jeg da stiller i et såpass kort løp som 8 km vet jeg jo at jeg ikke kommer til å briljere. Prøvde å minne meg på at til syvende og sist hvem andre enn meg selv er det det som bryr seg om jeg ender på første eller siste plass på en treningstur?
Det var lunefullt vær i Trondheim denne uken, snø og sol om hverandre så det var et vanskelig å bestemme seg for å la jakka ligge eller ikke. Minner etter helgens randokonkurranse på Galdhøpiggen i sterk vind hvor jeg klarte meg fint uten jakke avgjorde det, jakka fikk ligge. Solen skinte når jeg gikk til start og hentet startnummer. Litt oppvarming med noen raske drag så var jeg klar. I det vi stilte oss opp til start skyet det til og begynte og snø. Men det gjorde ikke noe, for nå hadde jeg sluttet å grue meg, jeg var klar til en god treningsøkt!
Starten gikk og flokken med 350++ løpere la på sprang. Den første kilometeren, som var flatt, kjentes fin. Så begynte klatringen, en 7 kilometer lang seig bakke. Jeg kom meg greit opp, passerte noen og ble passert av andre. Lårene var litt stive så fokuset ble å holde seg på grensen av å ikke stivne helt. 
Glad og fornøyd i mål
I mål ved Skistua var det vinterstemning, men jeg hadde heldigvis en sekk med tørre klær og boblejakke som ventet. Arrangørene bød på bananer, saft og suppe og buss ned til byen igjen. Det er jo ikke verst for en treningsøkt på en helt vanlig onsdag! Resultatmessig var det ikke så mye å snakke om, helt midt på treet. Men jeg tok med meg følelsen av å ha fått tatt meg ut skikkelig og det var jo det som var målet for dagen. Konkurranse som trening, det tror jeg det kan bli mer av det fremover :)
Lykke til alle dere som løper Sentrumsløpet på lørdag, enten det er et viktig mål for sesongen eller god treningsøkt!
