Et glimt av 2018
2018 har vært fantastisk, slitsomt, tøft, morsomt, lærerikt og givende. Jeg har vokst enormt, jeg har lært mye og ikke minst har jeg truffet fantastiske mennesker. Jeg har lært å se min egen verdi, jeg har blitt flinkere til å forstå at ikke alle kan like meg eller like det jeg holder på med og jeg har lært at ting aldri blir helt som man ser for seg men at det kan bli bra likevel.
Jeg har løpt, masse. Jeg har ledd, masse. Jeg har gråtet, masse.
Dette året har jeg løpt mer enn jeg trodde at jeg egentlig var i stand til, det har vært mange sene kvelder på mølla, mange hundre runder på idrettsbanen og mange km på asfalten.
Gikk på en smell
I slutten av november møtte jeg en slags vegg. Mye trening, mye jobb, mye sykdom, mye skade og mye tid alene som gressenke gjorde at jeg fikk nok av alt. Jeg var veldig sliten og tom, og hadde et behov for å bare ha noen uker til å bare være Anna/Tinni/Tien. Til å danse på kjøkkenet med oldemor tøflene mine på, spise pepperkaker og krumkaker med vietnamesisk musikk i bakgrunnen, se dramaserie, gråte av dramaserie og romaner, hekle luer og votter til de jeg er glad i, løpe når jeg har lyst og være med de menneskene som gjør meg til den beste utgaven av meg selv. Ja, jeg har rett og slett ladet batteriene igjen og er klar for å ta imot 2019 med et stort smil.
Men tilbake til 2018. Hva har skjedd i 2018? Hvor mange løp gjennomførte jeg i 2018? Hva var mitt beste løp i 2018? Hva var mitt verste løp i 2018?
Jeg hadde mine drømmer og mål for 2018. Det meste ligger ute på Instagramkontoen min. Men når jeg ser tilbake så er det ikke antall løp eller antall km eller antall pers som har vært hovedfokuset mitt. Jeg løp Ecotrail 80 km og kom sist i mål, men følte likevel som en vinner. Jeg vant over meg selv, over min frykt. Jeg kan sikkert løpe 80 km flere ganger i fremtiden, men opplevelsen som jeg hadde i år får jeg aldri oppleve igjen. Det var en unik opplevelse. Et fantastisk eventyr som jeg sent vil glemme.
Så for meg er opplevelsen etter hver treningsøkt og etter hvert løp er mer verdifullt enn den tiden jeg bruker på å komme i mål. Likevel er tid også viktig for meg. Å ha tidsmål på enkelte distanser får meg til føle mestring når målene er nådd. Det å mestre er noe vi mennesker instinktivt søker etter. Følelsen av å mestre, det «å få til noe» og lykkes med utfordrende oppgaver, er noe alle kan kjenne seg igjen i. Det er en god følelse. Som oftest er det slik at det man får til og lykkes med, er gøy og tilfredsstillende, mens det man ikke får til, er kjedelig eller lite givende.
Mål for fremtiden
Det finnes mange unnskyldninger for å slippe unna trening (det vet jeg alt om! Haha), men det finnes kún en grunn for å få unna en treningsøkt, det er at du er et skritt nærmere målet ditt når treningsøkten er over. I forhold til løping, bør du derfor alltid sette realistiske mål og begynne forsiktig, slik at du opplever å få til det du har bestemt deg for.
Lag deg noen små delmål, du vil dermed oppleve mer glede av å trene og du vil være mer villig til å gi litt ekstra for å oppnå målene.
Under har jeg et sitat hentet fra boken «Mental trening» av Erik Bertrand Larssen:
«Et godt mål skal skape godfølelse bare ved at du tenker på det. Et godt mål skal være motiverende. Et godt mål skal gjøre det enkelt å ta flere riktige valg i hverdagen. Et godt mål skal gjøre det enkelt å brenne noen broer og satse fullt og helt.»
Et av mine viktigste mål for fremtiden er å fortsette å elske og løpe til jeg blir oldemor.
Hovedmålet for 2019 er å løpe når jeg har lyst og tid, og være flinkere til å slappe av når kroppen sier ifra.
Planer for 2019: Jeg har allerede lagt noen planer for året som kommer. Første løp ut er halvmaraton i Barcelona 10.februar sammen med mannen min. Målet mitt er å gruse ham selvsagt! (Er lov å drømme seg litt bort).
Til slutt: Tusen takk til alle som følger meg, som heier, støtter, deler og som inspirerer meg hver eneste dag.
Måtte 2019 og årene som kommer blir fylt av masse løpeglede og uforglemmelige løpeeventyr sammen med mennesker dere er glad i.
//Anna
