Mandelblomstringen på Gran Canaria er fantastisk på den tiden av året vi skal løpe her. Dette er fra februar i år. Her ser vi noe av landskapet vi skal forsere i løpet av 3 dager.
I slutten av januar 2016 skal jeg reiser til Gran Canaria med en gruppe ledet av ultraløper Sondre Amdahl. Han skal ta oss med på en 3 dagers løpetur over fjellet fra nord til syd på øyen. Vi skal følge deler av traseen til Transgrancanaria, https://www.transgrancanaria.net/en/, et ultraløp som avvikles årlig i mars.
Ved El Roque nublo, et av de høyeste punktene på Gran Canaria. Her kan tåken ligge tett og man føler man er i himmelen og ser ned på jorden.
Den lengste distansen er på 125 km med 8000 høydemeter til sammen. Det sies at vi kommer til å løpe en lengde på ca 120 km i løpet av disse 3 dagene, hvordan jeg skal få det til er jeg ikke helt sikker på, men gleder meg veldig til utfordringen! Det er med skrekkblandet fryd jeg ser frem til dette. Min løpekarriere startet for under to år siden, se første innlegg «Hvordan det hele startet». Den lengste distansen jeg har løpt hittil er 31.4 km, på asfalt(!), så jeg tenkte at det kunne være lurt å delta på en maraton før turen, bare for å kjenne på lengden.
Morgenløpetur i fascinerende landskap på Gran Canaria i februar i år. Foto: Samboer
I Ålesund, der jeg bor, avholdes Nyttårs maraton, 27. desember hvert år. Det er en relativt lett og flat løype. Problemet er at strekningen må løpes to ganger, hvis man vil løpe en hel maraton. Det er mildt sagt lite som skjer langs løypen. Så andre omgang vil i så fall hovedsakelig bli en styrkeprøve av mental karakter og utholdenhet. Underbevisst bruker jeg visst mye tid på å gruble på om det er lurt å prøve seg på dette før turen. Flere netter har jeg drømt om forskjellige mislykkete forsøk i fht å klare å komme igjennom en eventuell maraton. I første drøm avbrøt jeg etter halvmaraton, i andre drøm kom jeg et kvarter for sent til start og jeg fant ikke stavene mine?? Vet ikke om det er unnskyldninger og/eller manglende tro som spiller seg ut.
For hver nye milepæl innen løping har jeg kjent på nervøsitet og spenning. Jeg har vært usikker på om jeg i det hele tatt er i stand til å gjennomføre det jeg vil prøve meg på, men det er vel ikke så uvanlig. Alt ukjent kan virke litt avskrekkende før man har fått erfaringen og ser at man mestrer. Så hvis det ikke høljer ned og blåser i pissevinkel, så kan det hende at jeg våger å melde meg på Ålesund Nyttårsmaraton og gjør det jeg kan for å gjennomføre den. Da har jeg mestret enda et nivå og vet med meg selv at jeg i hvert fall vil klare to av etappene på turen over Gran Canaria. Den siste dagen, fra toppen av øyen og ned til Maspaloma (50 km) MÅ jo bare gjennomføres for å komme i mål. Da kan jeg hvile og slappe av en hel uke etterpå.
Flere steder i fjellene på Gran Canaria har canyonlignende områder, blir fantastisk å løpe gjennom alt dette.
Tar gjerne imot konstruktive innspill.
