Etter forrige innlegg om bortfall av motivasjon (kan leses her) og fine, påminnende tilbakemeldinger fra lesere, har jeg behov for å tilføre at jeg ikke bare løper for å nå framtidige mål. Det er også selve løpingen og tilstedeværelsen jeg opplever når jeg er ute i naturen, som motiverer meg.

Fantastisk å kunne løpe fritt i naturen, med hode i skyene ;)

Har du noen gang funnet en riktig vakker natursti eller et fjellområde og løpt deg en tur?

I det siste har jeg prioritert dette mer. Jeg har begynt å søke ut i naturen for å løpe. Man kan få fantastiske opplevelser der. Jo villere natur og jo mer teknisk terreng, jo mer tilstede blir man. Det krever tilstedeværelse i nuet, hvis ikke er det en stor sjanse for at man ender opp i uønskede vinkler. En av opplevelsene jeg hadde var på fjellet Skjerdingen på Sunnmøre. Fjellet er bare 1062 meter over havet, men det er en fin tur som gir stor utsikt over hele området. Det siste stykket mot toppen består hovedsaklig av ur. Man kan lett tenke at ur ikke er noe man skal løpe i, men det stemmer ikke. Det trengs litt utprøving og erfaring for å finne ut av hva som er mulig. Man vil også raskt oppdage at det sliter mer på kroppen å holde igjen nedover og at balansen blir dårligere ved å holde igjen, kontra det å slippe seg utfor.
Man kan både løpe oppover og nedover i ur, hvis man våger å slippe seg løs, skjerper sansene og er 100 % tilstede. Det å løpe nedover en ur kan trigge uant mengde glede og følelsen av å leke og danse. Man flyter over steinene. Jeg opplever det nesten som å delta i et spill; mens man danser nedover går spillet ut på å finne de neste 3-4 stegene i uren på brøkdeler av sekunder. Premissene er enkle; vær 100 % tilstede i nuet, tenk raskt og opplev det å være i flyten. Hva så hvis man lander på en løs sten, jo da må man bare håpe på at man allerede har erfart viktigheten av å ha stor nok stegfrekvens slik at man allerede har funnet neste sten å overføre tyngden på før det åpenbarer seg noen lite ønskelige konsekvenser. Det er spennende, utfordrende og gøy! Gevinsten av denne aktiviteten er å føle seg oppladet og i live, samhørighet med alt rundt seg. Det øker lysten til å fortsette å få være i denne tilstanden og utforske mer, man får brukt litt andre typer muskler og man utvikler balanse og styrke på en annen måte enn på flat mark.
 

Det kan lett dannes tåke mot toppene på Sunnmøre, her ser man noe av uren.

Løping i ur foregår fullstendig på eget ansvar. Jeg fraskriver meg enhver skyld for å ha ledet noen ut på viddene.

Det kjennes i kroppen etter at man har løpt både oppover og nedover i et slikt teknisk terreng, da er det godt å ta en hvil på en oppvarmet steinseng i solen, nydelig!

Nå drar jeg på ferie i den norske fjellheimen. Ferien avsluttes med Stranda Fjor Trail Race 20. august. Jeg er veldig spent, fordi jeg aldri har deltatt i et slikt løp før. Det blir gøy å teste ut det å løpe en konkurranse i fjellet.