Yngvild Kaspersen fra Tromsø er Norges beste skyrunner. Ikke fordi hun har vunnet NM i skyrunning, for det finnes ikke. Ennå. Men kanskje hun vinner VM? Hun er høyt oppe i verdenstoppen i denne mindre kjente formen for løping. Mindre kjent for oss nordmenn, i hvert fall. Tar vi en liten titt lenger nedover i Europa, og et lite sveip over resten av verden, så ser vi fort at denne idretten er stor. Og forståelig er det. Skyrunning innebærer – som navnet tilsier – løping nærmere himmelen enn hva de fleste er vant med. Og jo lenger opp, desto tøffere er det for kroppen, men desto bedre blir utsikten.
Ut i naturen
Fra hun var liten har hun alltid likt å være ute. Naturen har alltid klart å lokke henne ut og opp i fjellene. Moren har også vært en viktig bidragsyter her – fjellturer har vært en fast ingrediens gjennom hele oppveksten til Yngvild.
– Jeg har alltid vært veldig ivrig på å dra ut i fjellet. Jeg bor jo på en plass der fjellene er rett utafor døra. Det har nok mye å si at det har vært så tilgjengelig. Når du ser fjellet fra vinduet ditt, så kan du ikke bare sitte å se på det og tenke at du ikke har vært der, man må jo dra opp dit, sier Yngvild. Dette reflekterer nok både innstillingen og holdningen hennes godt. Bestem deg. Utforsk. Oppdag. Opplev.
– Helt siden jeg var liten har jeg vært veldig sta og bestemt. Jeg går inn for ting. Det var jo mamma som begynte å ta meg med ut i fjellet – men nå har det snudd, nå er det jeg som tar med henne, forteller Yngvild. Moren har fortalt henne om somrene dra Yngvild var liten. De ble ofte tilbragt i Nord-Norge eller Nord-Sverige, og Yngvild, hun ville bare være ute.
– Jeg skulle dra ut hver dag, og mamma skulle være med. Jeg var veldig bestemt på hva jeg skulle gjøre, ler Yngvild.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Fra fotballandslag til fjelløping
Nå har vi tegnet et bilde av ei jente som har løpt i fjellene hver dagen siden hun tok sine første skritt, men det er ikke realiteten. Yngvild har nemlig tatt en svipptur innom fotballandslaget før hun fant ut at det var løping – og nærmere bestemt skyrunning – hun skulle drive med.
– Ja, jeg var på noen landslagssamlinger i fotball, men jeg satt ikke igjen med noen god følelse, og tenkte, hvorfor skal jeg da drive med dette? Jeg går inn for det jeg gjør – jeg liker ikke å gjøre ting halvveis, men går inn for det 100 prosent, forteller Yngvild. Og nettopp derfor ble det feil å holde på med en idrett hvor hun ikke trivdes 100 prosent.
– Utrolig nok har jeg ikke savna fotballen noe, jeg trives så godt med det jeg gjør nå, så jeg hadde ikke villet gå tilbake. Etter at jeg slutta med fotball fant jeg ut at uansett hva jeg gjør, så skal jeg gjøre det fordi jeg synes det er gøy. Hvis jeg ikke har den motivasjonen, så har jeg jo heller ikke motivasjon til å komme meg ut å trene. Nå når jeg er ute og løper i fjellet på sommeren eller går på ski om vinteren, så kan jeg stoppe opp å tenke at det ikke føles helt som trening – det føles bare som jeg koser meg. Jeg trener jo så mye fordi jeg synes denne type trening er artig, smiler hun.
Bratt læringskurve
Yngvild begynte å løpe tidlig i 2014. De første løpene som arrangeres i Tromsø er gateløp, mange på snø. Men den sommeren ble Tromsø Mountain Challenge og Tromsø Skyrace arrangert – og Yngvild deltok i begge løp. Hun deltok i grunn på det som var av løp i Tromsø-regionen det året.
– Etter disse to løpene, som ble arrangert på sensommeren, fant jeg ut at det var dette som hadde vært høydepunktet i løpet av sesongen – det var dette jeg synes var det artigste, så da meldte jeg meg på mitt første internasjonale skyrace i Chamonix etter sesongen, forteller Yngvild. Det var under denne konkurransen i 2015 at hun møtte ledelsen i Salomon, som hun nå har inngått et samarbeid med. Nå er hun en del av det internasjonale løpeteamet til Salomon.
– Og det er ganske bra altså, for der er det høyt nivå. Det er et slagkraftig lag, forteller Fredrik Mandt, markedssjef i Amer Sports Norge, og nevner kjente navn som Emelie Forsberg, Kilian Jornet, Ryan Sanders og Anne Frost. Skyrunning World Series er en global serie innenfor de tre hovedgrenene i skyrunning: ultra, skyrace, vertikalløp. Yngvild konkurrerer i de to sistnevnte grenene, og var nummer åtte i fjorårets sky-serie og nummer to (!) i vertikalserien. Dette er helt utrolige resultater med tanke på at dette var Yngvilds første år som skyrunner, og med tanke på at hun konkurrerte mot løpere som er både eldre og langt mer erfarne enn henne selv. Listen over lagrankingen viser at Salomon går av med en soleklar sammenlagtseier.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Hvordan trener en skyrunner?
Alle konkurransene er totalt forskjellige fra hverandre, både når det gjelder terreng, høydemetre og distanse.
– Du må være flink til å takle forskjellig terreng. Du må ha kapasitet oppover, men samtidig være teknisk flink til å løpe nedover. Hvilke egenskaper som det stilles størst krav til varierer veldig fra løp til løp: Noen løp er veldig tekniske, ikke sti, bare løse steiner, mens neste løp har kanskje mer sti, og krever dermed mer fart. Det er selvfølgelig en fordel å ha litt tempo i kroppen, og fra fotballen føler jeg at jeg har fått mer av det enn hva jeg kanskje hadde hatt hvis jeg bare hadde løpt langt, så jeg prøver å holde på den, samtidig som jeg må ha en del mengdetrening, forteller Yngvild.
Opplevelse vs tid
Og det er denne variasjonen som er så fantastisk med skyrunning, ifølge Yngvild. Det tidspresset man har på vanlige gateløp eksisterer ikke i fjellet. Hver løype er så forskjellig, så det finnes ingen fasit for hvordan man bør ligge an tidsmessig når man passerer mila. Og det er her den store forskjellen fra vanlige løp ligger. Opplevelsesfokus kontra tidsfokus.
– Det synes jeg er veldig fint. Man får mer tid til å nyte løpet, og man merker det på de man konkurrerer sammen med, og de man konkurrerer mot: De er så lidenskapelige i det de gjør, og folk er så hyggelige når de løper sammen med deg. De heier på deg, dytter deg i ryggen så du kommer fortere opp. Det er veldig fint. Under det første løpet mitt ble jeg så overrasket – løperne kunne være så andpustne og slitne som bare det, men når folk heiet på dem langs løypa tok de seg alltid tid til å si takk. Det er så fint å løpe sammen med folk som synes det er så artig. Det er en annen atmosfære – veldig harmonisk.
Mye mengde
Og for å takle de krevende løypene i fjellet kreves det en del mengdetrening. Varigheten på konkurransene er relativt lang – Yngvilds lengste løp varte rundt fire timer.
– Siden løypene går opp og ned blir konkurransetiden lang, så jeg prøver å få en del mengdetrening, samtidig som jeg ikke må miste fartstreningen. Treningen min består av intervalltrening flatt, intervalltrening opp, og mengdetrening opp og ned. Også bruker jeg mye ski på vinteren for å avlaste beina litt. Jeg trener veldig mye randonee, som er veldig likt det å løpe i fjellet – det er jo løping i fjellet med ski på beina, smiler Yngvild. Så lenge hun får kommet seg ut er hun fornøyd, og fjellene som omkranser Tromsø er flittig brukt. Det blir en og annen mølleøkt også, for å holde på farten, men hun innrømmer at det ikke er favoritten.
Artikkelen fortsetter under bildet.
I form før VM
Det er ingen tvil om at Yngvild er en utrolig dedikert og målrettet løper. Som hun sier selv, går hun
100 prosent inn for det hun gjør. Her er det på sin plass å nevne at hun, i tillegg til all treningen, også studerer medisin ved Universitetet i Tromsø. Nå tar hun studiene på deltid, og er fornøyd med det.
– Det er jo en ekstra stressfaktor i hverdagen, det at jeg vet at jeg må studere i tillegg, men det er jo et valg jeg har tatt. Jeg synes det er sunt å ha noe ved siden av, slik at det ikke bare blir løping.
Yngvild har allerede startet sesongen med stor suksess. I slutten av mai vant hun den ikoniske fjellmaratonen Zegama Aizkorri i Spania. På sin facebookside ytret hun følgende etter løpet:
– Jeg kan ikke tro det! Så glad for å løpe min første maraton her i Zegama. Det er sant som det blir sagt – Zegama er noe helt spesielt!
I slutten av juli venter verdensmesterskapet i skyrunning som i år arrangeres i hjertet av de spanske Pyrineene. Også her er distansen 42 kilometer. Det internasjonale SkyRunning-forbundet omtaler løpet som høyst utfordrende og ekstremt teknisk. Yngvild har tidligere uttalt at løpet i Zegama ville fungere som en test til VM, siden hun aldri hadde løpt maratondistansen tidligere. Seieren i Zegama er en svært god pekepinn på at VM-formen er i rute!
Artikkelen ble første gang presentert i Runner’s World, utgave 3/16.
