I midten av 20-årene begynte jeg å slite med intense smerter i knærne og løp og trente stadig mindre. En hektisk jobb med pendling, livet som småbarnsforeldre og at vi kjøpte et 100 år gammelt hus som trengte oppussing, førte til at jeg etter hvert kuttet ut løping og trening i sin helhet. Jeg la på meg 20 kilo på litt over ett år og knærne ble nå så dårlige at jeg hadde problemer med å komme meg ut av bilen og å gå i trapper. En dag kom jeg over en artikkel om en fyr som kalte seg Barefoot Ted. Det handlet om at han var en kronisk skadet løper som en dag i ren frustrasjon kastet skoene sine under et løp og begynte å løpe barfot – og smertene slapp.
Jeg så logikken i å la føttene jobbe og bli sterke, og jeg fokuserte på løpeteknikk med korte steg, høyere stegfrekvens, og på å lande på midt-/forfot og ikke på hælen. Rundt denne tiden var jeg en tur i Tromsø hvor jeg tilfeldigvis var innom Intersport i Storgaten. Der hadde jeg gleden av å treffe en selger som ble kalt Piraten, og som var en ivrig løper og en veldig inspirerende fyr. Han solgte meg mitt første par minimalistiske sko, og da jeg kom hjem og fikk prøvd disse, var jeg solgt. Det var en helt ny løpsfølelse og jeg fikk en fantastisk kontakt med underlaget, samtidig som jeg hadde følelsen av å fly. Kombinasjonen av gradvis å endre løpsteknikk, tilpasset styrketrening og omlegging av kostholdet, har ført til at jeg ikke lenger har noen problemer med knær eller andre løpe- relaterte skader.
Jeg er lidenskapelig opptatt av å løpe, og det er etter min mening den desidert beste måten å forflytte seg på. Man kan løpe når og hvor som helst, og reiser jeg et sted har jeg alltid med meg løpesko. Det er hyggelig å utforske nye steder mens man løper, og jeg liker spesielt godt når jeg besøker større byer og tar en løpetur på morgenen når byen er i ferd med å våkne. Jeg ser meg ut severdigheter vi kan besøke senere på dagen, og spennende kafeer og restauranter. Stort sett løper jeg seks til syv dager i uken fra mars til ut november, og legger meg på fem dager i uken om vinteren. Naturopplevelsen og å trene utendørs er en viktig del av løpegleden min, så jeg løper ute hele året uansett vær og føre. De markante forskjellene på årstidene i Norge er etter min mening med på å gi løpinga en fin variasjon. Jeg liker også å variere på når på døgnet jeg løper, og det hender jeg løper på natten eller svært tidlig på morgenen for å trene hodet og kroppen til å kunne løpe hvor og når som helst.
Jeg har etter hvert fått mange gode løpeminner og pleier blant annet å unne meg et maraton i utlandet hvert år. Jeg har spesielt gode minner fra Berlin Maraton i 2013. Med rundt 50.000 deltakere og endeløst med publikum i feststemning, ble det et fantastisk fint løp. Likevel er det en løpetur i nærområdet for et par år siden som peker seg ut blant løpeminnene mine. Det var en søndag morgen i slutten av mai, deilig sommertemperatur og solen glitret på den blikkstille fjorden. Vi skulle dra på ferie til Frankrike natten til mandagen, og jeg bestemte meg for å løpe en tur på 15 km langs Kyststien hvor vi bor. Kone og barn lå fortsatt og sov, jeg fylte den håndholdte vannflaska og løp ut av døra med et smil.
Det var en av de dagene hvor alt klaffet og det føltes som løpeturen var over før den hadde begynt. Jeg bestemte meg derfor for å løpe en ekstra sløyfe i skogen rundt bygdas drikkevann, da jeg hadde hørt det skulle være en flott tur. Kort fortalt klarte jeg å løpe meg vill i et overraskende tettgrodd og kupert område. Jeg hadde ikke mat, var tom for vann og ingen dekning på telefonen. Det var i tillegg flere og tjue varmegrader selv om vi bare var i midten av mai. Jeg hadde vært uten mat og drakk vann fra bekker hvor jeg gamblet på at det ikke lå dyrekadaver. Det eneste jeg klarte å tenke på etter hvert var husholdningssaft. Det gikk nesten åtte timer før jeg omsider klarte å finne hjem. Turen krevde ekstremt mye av meg, men jeg tar meg selv stadig i å tenke på eventyret som en positiv opplevelse, og jeg bruker det som motivasjon under tøffe deler av løp jeg deltar i eller har en ekstra krevende dag.
Min favoritt treningsøkt for meg er langturen. Når jeg trener mot et spesifikt løp og distanse, bruker jeg som regel søndag formiddag til langkjøring og legger distansen til mellom 60-70 % av lengden på løpet jeg trener mot. Men det aller beste jeg vet er den «frie» langturen hvor jeg har en hel dag til disposisjon. Da pakker jeg sekken med godt med proviant og løper og går i skogen fra morgen til kveld. I en tid hvor vi er omgitt av komfort og teknologi, er det fort å glemme at vi fortsatt er en del av naturen. Å være ute fra dugget ligger på bakken om morgenen til sola går ned på kvelden, er balsam for sjelen og en opplevelse alle bør unne seg en gang i mellom, om man så foretrekker å gå, løpe eller sykle.
Når det gjelder løpeåret 2015, bør det by på mange fine opplevelser. Jeg starter sesongen med Holmestrand Maraton i april, for så å løpe Vestfold Ultra Challenge i begynnelsen av mai. I slutten av samme måned, kommer årets høydepunkt med 80km Eco Trail i og rundt vår flotte hovedstad. Dette blir ekstra spesielt da jeg har gleden av å være en del av Team Eco Trail og ikke minst har vi gleden av å trene med Jimmy «Ultramaratonmann» Vika. I november skal jeg avslutte sesongen ved endelig å løpe Athen Maraton, hvor vi følger skrittene til Phiedippides fra Marathon til Athen.
