Terskelintervaller betyr at man som regel jobber i 40 minutter eller mer, med relativt korte pauser. Et eksempel på dette er 12 x 1000 meter med ett minutt pause.
Ideen bak dette er at ved å ligge så lenge som mulig rundt terskelfarten utvikler man best den anaerobe terskelen – den maksimale hastigheten hvor kroppen klarer å eliminere like mye laktat, eller melkesyre, som det kroppen produserer. Treningsfilosofien er dermed den at om man kan ha en høyere anaerob terskel vil man kunne holde en høyere fart i konkurranse uten å produsere mer melkesyre, og gjerne da også ha mer krefter igjen til en eventuell spurt.
Disse terskelintervallene kan ofte også gjennomføres med kortere arbeidsperioder, slik som i 15/15 intervaller, da man har bare 15 sekunders arbeidsperiode, og tilsvarende hvile mellom dragene. På denne måten får man jobbet litt mer med akselerasjonen, da man må komme raskere opp i fart for å få effekt ut av dragene.
Og slik kan man også skreddersy terskelintervallene til å passe aller best til den distansen du trener til, slik at om man skal løpe en hel maraton kan det ofte lønne seg å kjøre enda lengre drag enn bare en kilometer, men kanskje fem kilometers drag. Pausene da trenger ofte ikke bli særlig mye lenger selv om arbeidsperioden er lenger, siden det ikke er noen store mengder med melkesyre som trengs å transporteres bort i pausene. Derfor holder som regel med pauser på 90 sekunder til to minutter.
Eksempler på terskelintervaller
- 15 x 3 min med 30–60 sekunder pause. Alle dragene skal kunne kjøres i tilnærmet lik fart.
- 7 x 6 min med 60–90 sekunder pause.
- 3–4 x 10 minutter med 60–120 sekunder pause.
