Melkesyre dannes i musklene når glykogen omsettes til energi uten oksygen tilstede, ved såkalt anaerob energiomsetning. Dette skjer når musklene trenger rask tilgang til energi, for eksempel når en sprinter løper 100m. Sprintere holder imidlertid ikke på så veldig lenge, og derfor er ikke melkesyre noe å frykte for disse utøverne. Men, når man løper langt kan for mye melkesyre i musklene føre til at man stivner, og da klarer man ikke å opprettholde innsatsen. Det er med andre ord enkelt å skjønne når du har melkesyre i musklene, for du har rett og slett ikke samme kontroll over dem.
Betyr dette at man bør sky trening med melkesyre som pesten? Vel, om du trener for distanser lenger enn 3000m så er det ikke veldig mye å hente på trening med syre. Da er det bedre å trene for å øke den aerobe kapasiteten. Økt aerob kapasitet vil nemlig kunne forbedre løpstiden din med minutter, i motsetning til den anaerobe kapasiteten, som kun vil utgjøre noen sekunder.
– For utøvere i verdenstoppen kan disse sekundene være avgjørende, og man vil derfor prioritere noe trening med høy melkesyre, men for de fleste mosjonister vil mer aerob trening gi et bedre resultat, sier Kollstad.
Kollstad forklarer videre at det ikke er farlig å trene med melkesyre, og at trening med syre ikke går utover treningseffekten. Melkesyra vil imidlertid begrense hvor lenge du kan holde på, da stive muskler ikke kan jobbe veldig lenge. Har du lite tid kan korte, intensive økter ha god effekt på hjertekapasiteten, og Kollstad skisserer en økt der man gjør 25 repetisjoner á 45 sekunders rask løping og 15 sekunders pause. Her får du 25 minutters effektiv trening, og legger du inn litt oppvarming og nedjogg så har du en god økt.
– Har man planer om å gjennomføre økter med lengre varighet vil man fortrinnsvis holde seg under den anaerobe terskelen for å klare å opprettholde samme intensitet gjennom hele økta, forteller Kristiansands-treneren.
Det er heller ikke slik at melkesyra kun kommer når musklene ikke har tilgang på energi, det er kontinuerlig anaerob energiomsetning i musklene. Det er imidlertid når opphopningen av syre er større enn forbrenningen, at vi begynner å kjenne på stivheten. Når spurten kommer er det som regel den løperen med minst melkesyre i beina, som vinner. Øv deg derfor på å løpe rett under din syreterskel, slik at du har friske bein så lenge som mulig i løpet.
Lykke til med treningen!
