172 løpere stilte til start i dette ultraløpet – 21 av dem kom aldri tilbake
Yellow River Forest i Kina.

172 løpere stilte til start i dette ultraløpet – 21 av dem kom aldri tilbake


Den 100 kilometer lange løypa gikk gjennom det karakteristiske og kuperte landskapet i Steinskogen i Gansuprovinsen i nordvestre Kina. Yan Daixiang myste for å orientere seg. Omgivelsene var innsvøpt i en tett, kald tåke.

Løpere var utspredt over alt – ved siden av stien, i raviner, på andre siden av fjellet – som små prikker i fjellsiden skimtet man lyse, fargerike løpeklær. Det var vanskelig å se forskjell på hva som var løse klesplagg og hva som var mennesker. De bevegde seg i alle retninger, kjempet i den kalde vinden og regnet. Andre huket seg ned under busker eller steiner. Yan møtte løpere som var på vei ned fra fjellet igjen. De hadde forsøkt å nå tredje sjekkpunkt ved 27 kilometer, men mislyktes. Nå forsøkte de å ta seg tilbake til sjekkpunkt to for å bryte løpet.

– Det er alt for kaldt oppe på toppen, ropte en av løperne til Yan som fortsatt var på vei oppover.

Helt siden regnet begynte å falle hadde temperaturen også gjort det. Og det ble kaldere og kaldere jo høyere opp hun kom.

Lammet av kulde og skrekk

De fleste av løperne var iført kortermet trøye og shorts. Samtidig hadde deltakerne blitt anbefalt å pakke ekstra klær i dropbagen som de kunne plukke opp ved sjette sjekkpunkt. Men det var ikke mange som regnet med å trenge disse varme klærne. Løpet Yellow River Stone Forest 100K går i en ørken, og deltakere på tidligere arrangement hadde blitt rammet av heteslag – ikke nedkjøling. Og uansett var det nesten tre mil til sjekkpunktet med bagene.

Yan hadde flaks, eller, hun hadde vært lur. Hun hadde ekstra klær i løpesekken. Hun dro på seg et par bukser og en jakke, og bestemte seg for å fortsette oppover.

Under to kilometer med klatring gjensto til hun var framme ved neste sjekkpunkt. De neonfargede prikkene i fjellet ble flere – løpere som krøp, lå på bakken eller bare stod helt stille. Yan stoppet ved en eldre løper, det ene øyet hans blødde. Han viftet henne bort, hevdet at alt var ok.

Yan klatret oppover løpets farligste parti som skulle ta henne opp til drøyt 2200 meters høyde. Løypa passerte bratte stup og skrenter, regnet hadde gjort steinene glatte. Her fantes det ikke særlig mye vegetasjon å søke ly under. Hun kunne ikke lenger se løypemarkeringene – vinden hadde slitt dem løs – og tåka gjorde det vanskelig å se stien.

Nå ble det brattere igjen. Yan støtte på ytterligere tre personer, alle i shorts. Hun ropte, men ingen virket å høre henne. Yan ble tvunget ned i gangfart, hun tippet temperaturen lå på rundt syv grader. På tross av det ekstra laget med klær, frøs hun.

Det tredje sjekkpunktet virket umulig å nå, og det var enda lenger tilbake til andre sjekkpunkt. Den innsikten gjorde henne skrekkslagen. Yan stod fast.

Gjennomføre på en trygg måte

Yan, 43, hadde ankommet dagen i forveien, den 21. mai, etter en ti timer lang bilreise fra hjemstedet Chengdu i sydvestre Kina. Yellow River Stone Forest 100K skulle bli hennes lengste løp siden Kina hadde lettet på koronarestriksjonene. Hun hadde trent løping i fire år.

Da hun begynte å jobbe igjen etter en lungeinflammasjon – hun er sykepleier på et av Kinas største sykehus – kjente hun seg svak. De lange skiftene var uvanlig utmattende. Løpingen gjorde at hun orket mer. Til å begynne med løp hun rundt i områdene rundt Chengdu. Da både 10-kilometersløp og halvmaraton ikke lenger føltes som utfordringer, startet Yan å konkurrere over hele Kina. Mellom 2017 og 2019 løp hun minst ett 100-kilometersløp i året, tre 60-kilometerløp, fire maraton og flere titalls halvmaraton.

Da den kinesiske stat opphevet nedstengingen i april 2020, startet Yan å løpe igjen. Den høsten ble flere løp arrangert, og Yan stilte til start på flere maratonløp rundt om i landet. En venn av henne anbefalte Yellow River Stone Forest 100K i nærheten av Gobiørkenen. Området består av vidstrakt ørken, fylt med steinete fjellområder og tørre sletter. Det var fjerde gang løpet ble arrangert i 2021, og igjen gikk løypa langs de ville fjellsidene ovenfor den gule elven – et navn som kommer av den gulbrune, jordlige fargen på vannet. Yan hadde ikke sett den gule elven i et slikt dramatisk landskap tidligere, og opplevelsen gjorde henne opprømt. 

Klokken 20.12 kvelden før løpet postet Yan åtte bilder på WeChat – sju bilder av ørkenlandskapet og ett bilde av utstyret hun hadde lagt fram til løpet. «Erobre den gule elven, jakte steinskogens trone», skrev hun. «Mitt mål er å gjennomføre på en trygg måte!»

1500 meters høyde

På morgenen våknet Yan klokken 06.00 og møttes av blå himmel. Det var cirka ti grader. Hun tok på seg langbukser, hansker og sleeves, og pakket deretter løpesekken med energigels, Snickers og en liter vann. Klokka sju skinte fortsatt sola og en dis lå over himmelen. Temperaturen lå på rett under femten grader. For å beskytte seg mot sola bar hun en bandana rundt halsen og en solhatt på hodet, den store bremmen beskyttet ansiktet.

På bussen til startområdet tok Yan flere bilder av ørkenen. De var nå på cirka 1500 meters høyde, fortsatt klar himmel. Men da Yan ankom starten hadde vinden økt nok til å bøye både skilt og flagg i startområdet. Hun stilte seg i feltet bak startstreken, sammen med 171 andre løpere.

Yans foto av utstyret til løpet.

Borgemesteren i Baiyin, den nærmeste byen, fyrte av startskuddet klokka 09.00. Løypa gikk til å begynne med langs en steinete vei for deretter å gjøre en 90-graders sving ned i en dal. Der møttes løperne av enorme vindkast. Caps og solbriller fløy til alle kanter. Bremmen på Yans hatt flagret voldsomt og føk av. Hun la på sprang etter hatten, fikk tak i den til slutt, og fortsatte videre.

Zhang Xiaotao

Framme i teten løp Zhang Xiaotao med et smil, han likte å løpe i svalere temperaturer. Med et hardt grep om capsen stormet han fram i løypa. Zhang var en av Kinas beste ultraløpere og konkurrerte den dagen mot flere av landets stjerner, først og fremst Liang Jing, som hadde vunnet 400K Ultra Gobi-ørkenløpet i 2018 og dessuten var innehaver av den kinesiske 24-timersrekorden.

«Da vi startet klokka ni var det fortsatt kraftig vind, og mange av løpernes capser fløy av», skrev han senere om løpet. «Men de første 20 kilometerne var likevel ok – situasjonen var relativt normal.»

Zhang har bakgrunn som jordbruker i Kinas sentrale Henan-provins, der han vokste opp med å gjete geiter og skjære mais for hånd. Å fyke opp og ned den bølgende jordbruksmarka hadde gjort ham godt rustet for ultraløping. Sju år før løpet, 2014, løp han minst 20 maratonløp i året, plasserte seg inne på topp ti i de fleste og sendte det meste av prispengene tilbake til familien. I april 2021, to dager etter at registreringen åpnet, meldte han seg på Yellow River Stone Forest 100K. Han var opprømt. Blant Kinas mange ulike landskap var dette hans favoritt – den tørre, åpne ørkenen i nordvest.

I april trente han daglig i opp til to timer midt på dagen, helt til han kjente tegn på begynnende heteslag. Dette var for å forberede seg på det han forventet ville bli en veldig varm dag i ørkenen. Når løpet nærmet seg var han godt forberedt på varmen, og håpte på pallplass og prispenger. Kvelden før hvinte vinden utenfor hotellrommet hans uten at han tok særlig notis av det. Arrangørene hadde ikke advart om noe annet enn heteslag og solbrenthet.

– Storm og kulde var det siste jeg ventet meg, sier Zhang.

Zhang passerte det andre sjekkpunktet, 25 kilometer inn i løpet, lenge før Yan. Noen kilometer bak ham, allerede i klatredelen av løpet, begynte hun å kjenne kraften fra stormen. Vindkastene blåste sand og støv inn i munnen hennes. Så kom regnet. Et kraftig regnvær. Hun sakket farten, stoppet opp for å hvile en stund ved andre sjekkpunkt. Hun hadde hørt at det ikke fantes noe mat på neste sjekkpunkt, bare to funksjonærer som stemplet kontrollkortet. Yan bestemte seg for å tanke opp med cherrytomater, vann og brød. Neste stopp for henne var det tredje sjekkpunktet, åtte kilometer og 900 høydemeter lenger framme – løpets mest krevende stigning.

Regnet øste ned på dette tidspunktet, og langt under henne bruste elven med den brungule fargen. Jorda langs elvebredden var løs og leirete. Yan tok på seg jakka, hennes andre lag var gjennomvått og skoene fylt av sand og grus. Flere løpere passerte. Minst halvparten var foran henne og hadde tatt fatt på stigningen. Ti minutter senere, rundt 12.00, bega hun seg ut, med hodet bøyd for å beskytte seg mot vinden.

Uimotståelig motvind

I mellomtiden hadde teten stått mer eller mindre på stedet hvil oppe i bakkene. Vind og iskaldt regn pisket dem og bremset farten kraftig. Omtrent halvveis til tredje sjekkpunkt begynte det å hagle. Haggelkornene slog mot Zhang, bedøvde ansiktet hans og gjorde synet slørete.

Zhang hadde akkurat støtt på to løpere i nød. Den ene av dem skalv og ristet, tydelig på grensen til hypotermi – farlig nedkjøling. Zhang forsøkte å hjelpe ham framover ved å legge armene sine rundt løperen og gå ved siden av ham. Men stien var for bratt og smal for to personer side om side. Vinden blåste så hardt at de falt over ende, igjen og igjen. Til slutt bestemte de seg for å splitte opp.

Zhang tittet opp mot fjellet han hadde foran seg og begynte å karre seg oppover. «Hold deg rolig og kom deg over fjellet, så ordner det seg», tenkte han.

Han kom ikke langt. Zhang kjempet mot vinden og falt minst ti ganger til. Med de to løperne han hadde forsøkt å hjelpe bak seg, lå Zhang nå på fjerdeplass – høyere opp og lenger framme enn nesten alle de andre. Han kjente at armer og bein var stive av nedkjøling mens tåka tetnet til. Snart mistet han kontrollen over kroppen. Enda en gang ramlet han, og denne gangen klarte han ikke å reise seg. Innen han mistet bevisstheten, klarte han å dra fram et nødteppe og virre det rundt kroppen. Med iskalde fingre sendte han et nødsignal på GPS-en. 

Alarmerende værmelding

Den 20. mai, to dager før løpet, hadde en enorm kaldfront dratt ned fra Sibir til vestre Gansu, der temperaturen falt til nesten null. Polarvinden hadde startet på høyere høyder, det verste hadde ennå ikke truffet de nedre områdene av Yellow River Valley, der løpet startet.

Klokka 10.30, en og en halv time etter start, hadde tykk tåke begynt å danne seg på grunn av at varm høytrykksluft fra ørkenen steg mot himmelen samtidig som kald lavtrykksluft fra polarvinden sank ned langsmed fjellsidene.

Vinden og regnet vokste seg sterkest mellom sjekkpunkt to og tre, da løperne tok seg oppover, rett inn i kaldfronten. På dette tidspunktet, når løperne i teten klatret mot sjekkpunkt tre, sank temperaturen med fire grader per time. På Jingtai-regionens lavere høyder – 1600 meter – sank temperaturen til rundt syv grader, men på løpets høyere topper, for eksempel stigningen til sjekkpunkt tre på 2200 meter, nærmet temperaturen seg minusgrader. Da varm og kald luft herjet på grunn av trykk- og temperaturforskjeller, nådde vinden trolig mellom 18 og 24 meter per sekund. Den nedkjølende effekten av vinden gjorde at lufttemperaturen oppe i høyden føltes som åtte–ti minusgrader. Til sammen utgjorde temperaturen, vinden og regnet fare for livstruende nedkjøling, særlig siden de fleste løperne var tynt kledd. 

Det vites ikke sikkert om løpsarrangørene fulgte værutviklingen eller var klar over varselet som var blitt sendt ut. De fleste værprognosene gjenspeilet heller ikke hvor alvorlig utfallet ble. Natten før løpet hadde Yan tittet på værvarselet som spådde kaldere temperaturer enn normalt, men ikke noe av det virket urovekkende. På morgenen skulle det falle lett duggregn med vind på rundt tre til åtte meter per sekund. Temperaturen skulle ligge på femten plussgrader.

Kulde hadde aldri tidligere preget dette løpet, de fleste av deltakerne ignorerte de siste forandringene i værprognosene – om de i det hele tatt fikk det med seg. Yan var en av få løpere som pakket varmere klær. De fleste hadde valgt å la ekstraklærne ligge igjen hjemme.

– Jeg kommer ikke til å overleve

Yan holdt på å miste følelsen i kinnene. Hun var på vei opp mot tredje sjekkpunkt og regnet slo mot stien mellom vindkastene. Stien var glatt som is og gikk farlig nære klippekanten. Sikten var bare på fire–fem meter, hvilket gjorde løypemarkeringene nesten umulige å se, og hun så nesten ingen tegn til andre mennesker i nærheten. Da hun støtte på en løper med kallenavnet Ke Le, slo de seg i hop og bestemte seg for å forsøke å begi seg ned igjen fra fjellet. 

– Vi gikk bare i sirkler uten noen følelse for hvilken retning vi var på vei, sier Yan.

Da de stoppet opp kjente hun hvordan hjertet hamret. Hun begynte å hyperventilere, følelsen var borte i hender og føtter. Hun var sikker på at hun holdt på å fryse i hjel. I forsøket på å ta seg ned fjellsiden igjen, oppdaget Yan og Ke Le en grotte. For en lettelse! Blant mange av løperne som hadde fastnet mellom sjekkpunkt to og tre gikk det rykter om en grotte i nærheten. 

En gjeter fra en nærliggende by sto foran grotteinngangen og vinket dem inn, han holdt allerede på å med å hjelpe en annen løper som var inntullet i et nødteppe og lå på en seng av hardpakket jord inne i grotten.

Yan ble plassert på sengen, hun ristet og skalv. Fikk av seg sokker og sko, de var gjennomvåte.

– Jeg tenkte at jeg var ferdig. Jeg var rett og slett for nedkjølt, sier hun.

Hun lirket føttene under den andre løperens hofter for å varme dem, og tullet et støvete nødteppe rundt seg. Hun bad gjeteren Zhu Keming om å ringe etter hjelp. Det hadde han allerede fjort, men ingen hadde kommet. Yan satt klumpet sammen med de andre to løperne, men fortsatt ristet kroppene.

– Jeg kommer ikke til å overleve. Finnes det noen mulighet for å lage et bål? spurte hun gjeteren.

Gjeteren Zhu Keming viser grotten hvor han reddet seks løpere fra stormen. Foto: STR/CNS/AFP via Getty Images

Ubesvart nødsignal

Zhu bega seg ut. Rundt tjue minutter senere kom han tilbake med brensel og fikk liv i et bål inne i grotten. Yan slang de våte klærne på gulvet nære ilden, sakte men sikkert begynte hun å komme seg igjen.

Ytterligere to løpere dukket opp rundt 14.30, 45 minutter etter at Yan hadde nådd grotten, og rapporterte at det lå deltakere på bakken langs hele løypa.

– Nesten alle løperne har enten søkt ly eller brutt, sa en av dem til Yan. 

De hadde tatt pulsen på noen av dem, flere ganger uten å kjenne noe. En løper som de passerte hadde kramper, men de klarte ikke å bære ham.

Zhu gikk ut for å lete etter flere falne. Ved 15-tiden kom han tilbake og meddelte at han hadde funnet tre løpere som sannsynligvis var døde, men at han også hadde funnet en løper med kramper. Denne løperen hadde så vidt klart å mumle:

– Jeg ligger på fjerdeplass.

Det var Zhang Xiaotao. Han hadde ligget på bakken i mer enn to timer da Zhu fant ham. Nødsignalet han sendte ut hadde forblitt ubesvart av redningspersonalet. Zhang kunne knapt bevege seg, så Ke Le måtte hjelpe Zhu med å bære ham inn. Zhang var ufokusert og fjern, men fortsatt i konkurransemodus:

– Jeg er på fjerdeplass. Jeg falt sju eller åtte ganger, jeg vil fortsette løpet, gjentok han.

Overlevelse foran gjennomføring

Med hjelp av de andre to Yan av Zhangs våte klær og plasserte dem nære ilden. Hun formante de andre om at hendene og føttene hans ikke måtte komme for nærme bålet, og at de ikke skulle massere kroppen hans. Yan var redd for at kaldt blod skulle sirkulere til hjertet hans og ta livet av ham. Hun fant fram vann, gels og en uåpnet Snickers. Langsomt begynte Zhang å spise. Han kunne ikke strekke ut fingrene på venstre hånd, men insisterte fortsatt på å gjenoppta løpet.

– Mentalt var jeg fortsatt helt inne i løpet, minnes Zhang.

Til slutt lyktes de andre løperne med å roe ham, og de overtalte ham til å bryte løpet.

– Først da innså jeg at det handlet om liv eller død. Jeg var så forvirret, forteller han.

Ved 17-tiden ankom lokale landsbyboere grotten med pledd, termoser og pappkopper. Yan sendte dem ut igjen for å lete etter løpere i løypa. En halvtime senere pakket gruppen seg inn i håndklær de hadde fått fra landsbyboerne og bestemte seg for å begi seg ned fra fjellet før natten kom. Stormen hadde lagt seg. Det var fortsatt tykk tåke, men det kjentes mye varmere nå. Gjeteren Zhu fulgte dem ned en snarvei langs en geitesti. Det tok mer enn en time. Langs stien så de landsbyboerne bære opp pledd og varmt vann. En gruppe leger og sykepleiere passerte med førstehjelpsutstyr. De ble fulgt av en bulldoser som ryddet vei for å levere medisinsk utstyr. Etter den kom flere firhjulinger.

Overskrifter i hele verden

Yan kom tilbake til hotellet etter klokka 20.00 og gikk for å spise middag med andre løpere som hadde lykkes med å ta seg tilbake. Måltidet var dystert, fylt av spekulasjoner og hvem som hadde overlevd. Liang Jing, den fremste ultraløperen, hadde ikke blitt funnet ennå. Andre løpere var også savnet. Neste morgen var 18 personer bekreftet døde. Tre var fortsatt savnet. Overskriftene var spredd over hele verden.

21 personer av de 172 løperne som startet løpet, døde. Åtte personer ble alvorlig skadet. De fleste av dødsfallene var forårsaket av nedkjøling. Av dem som hadde ligget lengst framme i tet da uværet kom, var det kun Zhang som overlevde. Liang Jings død var særlig rystende. Han var en rutinert løper, ikke uvant med ekstreme løp og ekstreme værforhold.

En av Kinas fremste ultraløpere, Liang Jing, døde under Yellow River Stone Forest 100K. Her ligger han fremst i starten på Panda Trail by UTMB 2020. Foto: Shen Bohan/Xinhua via Getty Images

I etterkant ble løpet analysert i det uendelige. Var været en uvanlig ekstremhendelse? Burde arrangørene vært mer forsiktige og bedre forberedt? Hvem sin feil var dette? At arrangørene ikke hadde fulgt utviklingen rundt kaldfronten – eller i alle fall ikke tatt den på alvor – var i beste fall forsømmelig. Mange påpekte at forholdsreglene var til stede; løperne var tvungne å ta med seg GPS for å kunne sende nødsignaler, i tillegg til andre hjelpemidler som et slikt ultraløp krever. Men flere av løperne, inkludert Zhang og Zhu, hadde tilkalt hjelp, men aldri fått noen. Nødsignalene hadde nådd redningsteamet, men da unnsetningen kom fram, var det for sent å redde mange av løperne.

Sikkerhetsvurderinger og kontroll på været – slikt som kommer med erfaring – var kanskje den største mangelen. Mange undret seg over hvorfor arrangørene ikke hadde holdt igjen løperne ved sjekkpunkt to. På det tidspunktet var allerede været dramatisk.

Skyld og skam

Den kinesiske regjeringens reaksjon på tragedien var unyansert. Nesten umiddelbart ble ultraløp forbudt, i tillegg til andre «risikable» eventyridretter utendørs, med uklar definisjon. 

Det kinesiske kommunistpartiets disiplinære organ – som blant annet straffer og utreder tjenestemenn for korrupsjon – fikk i oppdrag å undersøke katastrofen. I ukene etter løpet begikk Jingtai-regionens partisekretær, Li Zuobi, selvmord ved å hoppe fra en bygning. Han lot til å vite hva som ventet. Kort tid etterpå kom en hard dom fra regjeringens partiprovinsielle komité, der de pekte ut nesten alle som hadde hatt noe med løpet å gjøre – arrangører, sponsorer, og andre med koblinger til dem – som potensielt skyldige.

Løpsarrangører i andre deler av landet ble skremt av dette. Hittil er 27 tjenestemenn blitt straffet eller tiltalt, og magistraten i Jingtai fylke har fått sparken. Andre arrangører følger prosessen nøye, mange har valgt å forlate bransjen.

Å løpe tilbake til livet

Flere måneder senere jobber fortsatt løperne med å komme seg etter traumene og skadene fra stormen. Zhang har fortsatt ingen følelse i venstre pekefinger på grunn av nerveskader, hvilket hindrer ham i å hjelpe familien med innhøstingen. Han vil helst ikke snakke så mye om de psykologiske følgene av opplevelsen. Etter at han gikk ut og fortalte om sine erfaringer fra løpet ble han utsatt for trakassering i sosiale medier og måtte stenge kontoen. Siden det har han stort sett holdt seg unna og tatt det med ro.

For Yans del ga hendelsen henne mareritt i flere måneder. Hun har slitt med søvnproblemer – minnene vekte henne nesten hver natt de første ukene etter løpet, men hun har holdt kontakten med Zhang og andre overlevende, for mental støtte, i tillegg til gjeteren Zhu Keming. For litt siden sendte hun spesialsnacks til ham fra Chengdu. Hun håper at gruppen fra grotten kan gjenforenes en dag for å personlig takke Zhu. Etter løpet tok både Yan og Zhang en pause fra løpingen, men kom fort tilbake. Etter fire uker la Yan ut på en 12 kilometer lang joggetur i et våtmarkreservat. Det gikk saktere enn vanlig, men farten var det siste hun tenkte på. Reservatet er favorittstedet hennes å løpe i, etter hvert kom løpegleden tilbake. Delvis, forklarte hun, løp hun også for å hedre de avdødes minne.

– De løper ikke lenger i vår verden. Uansett hva som hender, vil jeg fortsette å løpe, for dem og for meg selv. I lang tid gikk jeg over detaljer fra hendelsen, igjen og igjen, men etter hvert innså jeg at det er fint å bare leve. Veldig fint, sier Yan.

Etter at han kom tilbake til hjembyen Henan, tok Zhang seg også fri fra løpingen, men ikke like lenge som Yan. Ti dager etter at han returnerte fra Gansu tok han på seg løpeskoene, med legens godkjenning. Det var en lys og varm kveld, han løp gjennom landsbyen. Tre mil senere kjente han seg hel igjen.

– Jeg kommer til å leve videre, fortsette å løpe, elske alle og bære alle drømmer som de aldri fikk realisert. Veien som ligger foran meg er lang, sier Zhang.


Vil du teste Merrell MTL Long Sky 2?

I samarbeid med terrengskoprodusenten Merrell søker vi nå etter tre testpersoner som kan tenke seg å ta denne skoen med ut på eventyr i terrenget. Er det deg? Les mer og søk her!
Les mer

Sannheten om øl etter trening

Hva bør du gjøre når du tørster etter øl i målområdet? Ernæringsfysiolog og aktiv løper Silje Fjørtoft har sett på nyere forskning om alkohol og trening.
Les mer

– Løpsopplevelsen kunne ikke vært bedre

Andrine Benjaminsen er en av verdens beste orienteringsløpere og fersk dobbel norgesmester. Nylig utfordret hun konkurranseskoen Saucony Endorphin Edge på et krevende fjelløp i Skottland, og løpsopplevelsen kunne ikke vært bedre, ifølge Andrine.
Les mer
Wave Rider 26 klar for ny sesong

Wave Rider 26 klar for ny sesong


25 år etter at den første Wave Rider gjorde sin debut i løpeverdenen, gjør Mizunos flaggskip seg klar for sin 26. sesong på norske løpeføtter. Før denne sesongen har Wave Rider 26 gjort markante endringer i oppladningen og forbedret flere av sine gode egenskaper.

Å ha hundredelene på sin side i kampen mot konkurrentene kommer ikke gratis. Gjennom et økt fokus på testing har Wave Rider jobbet mye med å utvikle responsen i mellomsålen.

Testresultatene fra oppkjøringen avslører at Wave Rider 26 aldri har hatt bedre respons. 

– Det viser at vi gjør mye riktig i hverdagen og fokuserer på en best mulig løpsopplevelse, forklarer Wave Rider 26 i en kommentar.


WAVE RIDER 26 (DAME)

  • Vekt: 235 gram
  • Dropp: 12 mm
  • Overdel: AIRmesh + DynamotionFit
  • Mellomsåle: Mizuno Wave + ENERZY
  • Yttersåle: X10 + SmoothRide
  • Premium innersåle for maksimal komfort
  • 100% veganvennlig

Wave Rider 26 har helt siden slutten av forrige sesong vært tydelig på at den ønsker mer av det innovative mellomsålematerialet Mizuno Enerzy.

For å bli en enda bedre løpesko har Wave Rider 26 derfor blitt både mykere og mer komfortabel enn sine forgjengere.

Klar for maraton

Nøkkelegenskapene fra tidligere sesonger er fortsatt en viktig del av Wave Riders identitet som løpesko. Lett og nøytral, samt fleksibel på forskjellige type underlag som grus, asfalt og tredemølle, har mye av æren for den gode kjemien mellom Wave Rider og Marit Bjørgen.

– Jeg ble veldig glad for å høre at Wave Rider ville ta en ny sesong og ikke legge seg på hylla helt ennå, forteller Bjørgen. 

– Det er bare få uker igjen til jeg skal debutere på maraton i New York, og da er jeg avhengig av gode og trofaste støttespillere i løypa.

For å være med helt der fremme når det virkelig gjelder, har Wave Rider kvittet seg med alle sømmene i forfoten. Tungekonstruksjonen i overdelen er også forbedret og sikrer Wave Rider enda bedre passform.


WAVE RIDER 26 (HERRE)

  • Vekt: 285 gram
  • Dropp: 12 mm
  • Overdel: AIRmesh + DynamotionFit
  • Mellomsåle: Mizuno Wave + ENERZY
  • Yttersåle: X10 + SmoothRide
  • Premium innersåle for maksimal komfort
  • 100% veganvennlig

Grønn løping

Med godt samarbeid fra Mizunos bærekraftige prosesser og resirkulerte materialer ser Wave Rider lyst på avtrykkene den vil etterlate seg i årene som kommer.

En ting er antall kilometer Wave Rider 26 ønsker å løpe, en annen ting er verdenen Wave Rider ønsker å løpe i. Målet om å bli klimanøytral står skrevet i store bokstaver på kjøleskapsdøra hjemme hos løpeskoen, som derfor går en ny sesong i møte som 100% veganvennlig.

Finn ditt par Wave Rider 26 her!

Vil du teste Merrell MTL Long Sky 2?

Vil du teste Merrell MTL Long Sky 2?


I samarbeid med terrengskoprodusenten Merrell søker vi nå etter tre testpersoner som kan tenke seg å ta denne skoen med ut på eventyr i terrenget. Er det deg? Les mer og søk her!

Merrell vet å kombinere alle detaljer som er viktige for løperen – alt fra resirkulerte materialer til en veldrenerende overdel er på plass, i tillegg til essensielle faktorer som grepsegenskaper og komfort.

Den allsidige terrengskoen MTL Long Sky 2 takler alle typer underlag i mange kilometer. Her får du stabilitet, demping – og ikke minst et pålitelig grep. Skoen har et drop på 4 millimeter, og knottene under er 5 millimeter dype.

Tre testløpere søkes!

Nå søker vi etter tre terrengløpere som kan teste og vurdere denne skoen.

Du søker om å bli testløper i skjema under. Deretter trekker vi ut tre heldige løpere, som får tilsendt skoen. Vi trekker ut testløperne 7. oktober.

Så bærer det ut i fjellet, skogen og gjørma for å teste skoen skikkelig.

Du får tilsendt et testskjema av oss som du fyller ut. Testresultatene fra de tre testløperne vil resultere i en artikkel her på runnersworld.no.

– Hit må du løpe, det er den fineste plassen i hele Davos!

– Hit må du løpe, det er den fineste plassen i hele Davos!


Ola Skildheim er kanskje den nordmannen med mest kompetanse på Davos etter rundt 30 besøk i de Sveitsiske alpene. Her er hans tips til hvor du bør løpe og hva du bør gjøre i Davos!

Davos er jo kanskje mest kjent som vinterdestinasjon, i hvert fall for en skielskende nasjon som Norge. Men ifølge Ola Skildheim er sommeren i Davos enda bedre.

– Det er utrolig fint der, forholdene er lagt til rette på alle måter. Bøndene får betalt for å slå grøftekantene med ljå for at det skal se flott ut, det sier mye om stedet, sier han.

Reiseselskapet Springtime, som har arrangert aktive reiser siden 1986, arrangerer en årlig tur med vandring og løping i Davos, og har gjort dette helt siden 1989. Her har Ola vært med som reiseleder rundt 27 ganger. Det var Ola som i sin tid startet Springtime i Norge, etter at det hadde eksistert i Sverige en stund.

Den spektakulære og vakre naturen gjør denne sveitsiske byen med rundt 12 000 innbyggere til den perfekte destinasjon for aktive ferier. Davos ligger øst i Sveits på drøyt 1500 meters høyde. Sommerstid får du oppleve et makeløst høyalpint landskap med storslått natur.

Ola Skildheim har vært i Davos rundt 30 ganger, og har gode tips til hvilke topper du bør løpe oppom og hva du bør få med deg av lokale, gastronomiske opplevelser. Foto: privat

I tillegg har Ola besøkt Davos i friidrettssammenheng, det er nemlig et ypperlig sted for høydeopphold, og den tidligere friidrettstreneren skryter uhemmet av området.

– Det er turmuligheter rett fra hotellet, men som oftest tar vi en gondolbane opp på toppen, til mellom 2000 og 3000 meters høyde, og så vandrer eller løper vi rundt, forteller han.

Favorittstedene

Et av favorittstedene til Ola er Dürrboden, ei sæter som ligger ikke langt fra Davos. Hit arrangerer Springtime busstur som utgangspunkt for dagens gåtur og lunsj.

Skildheim forteller om alle turene med Springtime, hvor gruppen med deltakere består av natur- og aktivitetsglade mennesker i alle aldre – ofte litt eldre. De deles inn i grupper etter nivå, slik at alle kan gå turer i sitt tempo.

Davos byr på uendelige muligheter for vakre eventyr på stien. Foto: Christian Egelmair

Et annet yndet reisemål er fjellet Jakobshorn. Ola trekker dette fram som en av de absolutte favorittene.

– Hit kan man ta gondolheisen opp, og enten velge å gå opp mot den høyeste toppen, eller løpe slakt utover i 8–9 kilometer, da kommer du ned til den fineste plassen i hele Davos: Sertig Dörfli. Dette er en liten landsby hvor det er perfekt å raste og de serverer god mat. Herfra kan du enten ta buss ned igjen til Davos, eller gå et lite stykke til og ta gondolheis ned.

Davos X-trails

Springtime-uka i Davos avsluttes med valgfri deltakelse i det lokale løpet Davos X-trails, hvor man kan velge mellom mange ulike distanser fra 10 til 68 kilometer. Terrengløpet viser fram det beste Davos har å by på, samtidig som du må regne med å blid god og sliten.

Ola har selv deltatt mange ganger, stort sett på maratondistansen, men også flere ganger på den lengste, på 68 kilometer.

– Sist jeg deltok var som 70-åring, det gikk bra det òg, ler han, og forteller om de lettløpte flytpartiene, men også de bratte og tekniske partiene som tvinger deg ned i gangfart.

– Her og der må man gå, dels fordi det er så bratt og dels fordi det ligger så høyt. Det høyeste punktet er på 2739 meter over havet, man merker det, sier han.

Davos X-Trails – tidligere kjent som Swissalpine – er ikke bare det eldste maratonløpet i Graubünden, men også et av de største i Alpene. Foto: Christian Egelmair

Et must på turen

Er det én ting Ola må ha med seg i Davos, så er det et restaurantbesøk for å spise rösti. Rösti er en sveitsisk potetrett som består av revede poteter stekt i olje eller smør. Potetblandingen blir ofte formet i «kaker» i pannen, gjerne med revet ost på toppen, som en gratinert rett.

Og apropos ost – det bugner av ulike varianter i Davos som absolutt er verdt en smak.

– Jeg setter veldig pris på de sveitsiske ostene – ligger mye ost derfra i kjøleskapet, ler han.

Davos legger til rette for all slags aktivitet, ikke bare løping. Foto: Christian Egelmair

Som en familie

Davos-reisen med Springtime arrangeres siste uka i juli, og gir deg en aktiv ferie der dagene fylles av aktivitet, vandring og inntrykk i alpemiljøet. Uken preges av storslått natur, frisk luft, iskalde elver, lange og korte vandringer og herlige løpeturer.

Alt dette, krydret med en herlig miks av yoga, dans og annen trening, gjør at det finnes noe for alle. Forelesninger, god mat, sosialt samvær og et engasjerende og inspirerende lederteam gjør at dette blir en komplett uke.

– Dagen er ikke over etter middag, sier Ola, og legger til:

– Jeg sitter oppe og snakker om løping til den siste har lagt seg. Det er vel ingen tur jeg har vært på hvor folk blir mer som en familie.

Finn roen og løpefreden i naturen

Finn roen og løpefreden i naturen


Om du løper en tur på stien, er det lett å høre skogens ro. Nå vil ASICS gjøre veien til terrenget enklere med sin nye hybridkolleksjon Nature Bathing.

ASICS’ nye sko- og kleskolleksjon Nature Bathing er inspirert av det japanske uttrykket “shinrin-yoku”. På norsk kan det oversettes til “et besøk til skogen for å slappe av”. For at flere skal kunne dra på avslappende besøk i naturen har fire av ASICS’ mest populære løpesko blitt spesialutstyrt med den nye, terrenginspirerte ASICS LITE-gummisålen som gir ekstra grep og slitestyrke. 

For mange løpere er høsten også starten på terrengsesongen. Men de færreste av oss har fine sti- og skogsløyper rett utenfor døra vi bor. 

– Vi ser at flere og flere beveger seg ut at bygatene og heller løper i skog og mark for å oppleve skjønnheten og roen naturen tilbyr. De trenger derfor ikke bare sko som passer til tradisjonell løping på vei, men også til terrengløping, forklarer Linda Van Eken i ASICS. 

Med slike praktiske hybridsko blir overgangen mellom veien og terrenget enkelt og problemfritt. 

– For å gi flere muligheten til å oppdage naturen med løpesko på beina, har vi utviklet en serie med sko som kombinerer dempingen, stabiliteten og spensten fra våre mest populære løpesko, med ekstra robusthet og økt grep for løping i terreng.

Ny og fleksibel yttersåle

For å sikre mest mulig fleksibilitet med hvilket type underlag du legger dine løpeturer til, har skoene i Nature Bathing-kolleksjonen fått ny yttersåle. Gummisålen ASICS LITE består av et nytt design som sikrer bedre friksjon og grep på mer utfordrende underlag. 

Samtidig er designet på yttersålen utformet uten store og dype knaster. Det gjør at skoen også fungerer vel så godt på grus og asfalt. Den robuste yttersålen fungerer derfor meget godt til løpeturer hvor du løper innom forskjellige typer underlag, samt løpeturer som kun går på sti eller grus. 

Bokstavene TR står for transition og beskriver overgangene mellom terrenget og asfalten. Sett bort ifra yttersålen, har alle de fire skoene de samme, gode egenskapene som de vanlige utgavene av skoene.

Fresh og fin i Fujitrail

I tillegg til de fire utvalgte løpeskoene, består Nature Bathing-kolleksjonen av et komplett løpesett for både damer og menn. Den langermede toppen i ASICS’ velkjente Fujitrail-design er lett og hurtigtørkende. Den tynne genseren gjør seg godt til løpeturene hvor du trenger et ekstra lag på overkroppen. 

Der herrekolleksjonen består av en komfortabel shorts, inneholder damekolleksjonen en funksjonell sprintershorts.

Det derimot begge kjønn har til felles er Fujitrail-anorakken. 

Den allsidige og stilige helårsjakken beskytter mot vind og regn, og har et praktisk luftesystem bak på ryggen. Alle Fujitrail-produktene i Nature Bathing-kolleksjonen er laget av minst 50% resirkulert materiale. 

Mye mølle for penga

Mye mølle for penga


Mobech Treningsspesialisten har gjort nordmenn sterkere siden 1893. Nå skal de også få oss i bedre løpeform med tre nye tredemøller fra Master Fitness. Og her snakker vi tre utfordrere på det norske møllemarkedet.

Høsten er her og vi nyter krisp luft og kjølige morgenturer mens vi belager oss på mer innendørstrening om bare få strakser.

Ifølge en undersøkelse gjennomført av Runner’s World for Mobech, svarer hele 74 prosent av respondentene at de bruker tredemølla om høsten, mens 99 prosent bruker mølla om vinteren.

Pris er avgjørende

Ja, en tredemølle er en investering i egen helse, og trekker du fra hva du ville brukt på treningssenter, er det ikke mye som skal til før det går opp i opp. Likevel er det ingen hemmelighet at en god tredemølle koster litt. Vi spurte leserne våre hva de er villige til å betale for en tredemølle, og 40 prosent svarer at de godt kan bruke mer enn 10 000 kroner, men svarprosenten daler godt når vi bikker 20 000 kroner.

Tredemøllene fra Master Fitness som Mobech Treningsspesialisten leverer, har alle en fornuftig pris, alt av funksjoner du forventer fra en mølle – og ikke minst, de leverer alle god løpsfølelse.

Master T22 – perfekt hjemme i stua

Dette er en klassisk «mye mølle for penga»-mølle. Her får du alt du trenger i en tredemølle, uten noe særlig ekstra. Perfekt for deg som trenger en enkel mølle som tar lite plass, og som du samtidig kan få gjennomført ordentlige kvalitetsøkter på.

Toppfarten, stigningen og stabiliteten er overraskende god med tanke på hvor nett og rimelig denne mølla er. Denne passer godt til deg som bruker mølla en god del, men ikke daglig.

  • Toppfart: 18 km/t
  • Sammenleggbar: ja
  • Båndbredde: 46 cm
  • Stigning: 15 %
  • Stabilitet: God, også i toppfart.
  • Demping og løpsfølelse: God
  • Pris: 12 700 kr

Master T25 – for deg som bruker mølla mye

Denne mølla er perfekt for deg som vil ta det et lite hakk opp fra T22, og da snakker vi et hakk opp på det aller meste: Litt bredere bånd, litt raskere toppfart, litt bedre løpsfølelse, litt bedre stabilitet i rask fart, og litt flere funksjoner – som for eksempel at den er kompatibel med pulsbeltet ditt.

Også denne mølla går innunder kategorien «mye mølle for penga». For bare en liten prisøkning fra T22 får du en solid oppgradering i T25. Til tross for at den er stabil og solid, er den fortsatt nett og sammenleggbar, og vil ta lite plass selv hjemme i stua.

Master T25 er i tillegg kompatibel med Zwift, og er kort oppsummert en toppmodell for hjemmebruk som vil tilfredsstille de aller fleste løpere.

  • Toppfart: 20 km/t
  • Sammenleggbar: ja
  • Båndbredde: 51 cm
  • Stigning: 15 %
  • Stabilitet: Veldig god, også i toppfart.
  • Demping og løpsfølelse: Veldig god
  • Pris: 15 000 kr

Master T55 – for deg som elsker mølleløping året rundt

Her snakker vi luksusmølle med flatskjerm som passer til deg som gjerne tyr til mølla daglig året rundt. Denne tåler mye bruk, så her kan gjerne hele familien være møllefantaster. Motoren er rolls royce, en såkalt AC-motor i motsetning til DC-motoren vi finner i de to foregående modellene. AC-motor er samme type kraftige, slitesterke motor som du finner i treningssenter-møllene, og gjør at T55 tåler mye bruk over lang tid.

På Master T55 kan du lade mobilen, få vifteluft i ansiktet når du løper, og det er god plass til å plassere mobil, drikkeflaske og andre ting foran på mølla. Den er også kompatibel med pulsbeltet ditt, slik at du får opp hjertefrekvensen på skjermen.

Denne mølla er ikke sammenleggbar, så den passer best til deg som har et treningsrom. Toppfarten er den samme som på T25 – 20 km/t – mens båndbredden på T55 er på hele 56 centimeter, så dette er robuste saker.

  • Toppfart: 20 km/t
  • Sammenleggbar: ja
  • Båndbredde: 56 cm
  • Stigning: 15 %
  • Stabilitet: Veldig god, også i toppfart.
  • Demping og løpsfølelse: Veldig god
  • Pris: 24 200 kr

Se testen av de tre møllene her

Runner’s World har besøkt Mobech Treningsspesialisten og testet de tre møllene fra Master. Se filmen her: