For å håndtere en høyere treningsbelastning, må du gradvis tøye dine egne grenser. Ved å ikke utelukkende trene hjerte, lunger og muskulatur, men også fokusere på å trene viljestyrken, lærer du deg etterhvert å håndtere smerten. Du lærer å se på smerten som en naturlig del av et effektivt treningsopplegg. Etterhvert som man trener, finner man også frem til måter å håndtere høy intensitet på, selv om kroppen kanskje skriker etter litt lavere intensitet.
Generelt finnes det to mentale teknikker for å håndtere det fysiske ubehaget som oppstår når man presser kroppen helt til grensen av hva den kan håndtere. Den ene innebærer at man assosierer, eller fokuserer på smerten, og den andre at man bevisst distraherer seg selv.
1. Den første metoden innebærer at man nærmest venner seg til smerten. Når hjertet pumper og lungene jobber på spreng er det et tegn på at man virkelig gir alt man kan. Smerten blir da assosiert med noe positivt; du gir alt, har maksimal innsats. Mer kan man ikke be om!
2. For å lære seg å fortsette og løpe selv om kroppen helst vil skru ned farten, kan det noen ganger kjennes lettere å fokusere på løpeteknikk enn det faktum at du er sliten. Du kan for eksempel fokusere på å skyte hofta fremover for å forhindre at du knekker sammen. Stegfrekvens er også et fint fokusområde, og når du kjenner det begynner å røyne på kan du prøve å telle stegene dine fremfor å tenke på hvor sliten du er.
3. Et mentalt triks som ofte fungerer bra i konkurransesammenheng, er å finne en løper litt lenger frem i feltet, og tenke at det går et tau fra denne løperen og tilbake til deg. Forestill deg at du gradvis trekker deg inn mot løperen foran.
4. Teknikken som kalles «distraksjon» innebærer at du, i motsetning til å fokusere på smerten og gjøre den tydeligere, prøver å gjøre det motsatte. Ved å tenke på helt andre ting enn at du faktisk løper på grensen av det du er i stand til, lar du tankene vandre bort fra smerten.
5. Du kan prøve å løse et regnestykke, drømme deg bort til en øde øy, eller tenke på et godt måltid. Noen løpere lar en film eller sang gå på repeat inne hodet når de løper. Da leder du fokus bort fra konkurransen, og det kan hjelpe for å håndtere smerten bedre.
6. Løping med musikk på øret er en form for distraksjon som mange bruker både på trening og i konkurranse. Dette kan fungere fint, men pass på at musikken ikke tar alt fokuset ditt.
7. På lange økter eller konkurranser kan distraksjon være et fint hjelpemiddel. Ved kortere, mer intensive økter (som intervalltrening), er den førstnevnte teknikken, der du tydeliggjør smerten, å foretrekke.
8. Du oppnår bedre resultater hvis du klarer å øke ditt mentale nærvær og jobbe med smerten, ikke mot den. Det er sånn de fleste eliteløpere -uavhengig av hvilken distanse de løper -håndterer smerte og klarer å fokusere på oppgaven sin: å løpe fort!
Å lære seg og trene utenfor komfortsonen betyr at du slipper å uroe deg for å bli sliten, og aksepterer at noen økter gjør skikkelig vondt. Mesteparten av treningen din skal ligge på et ganske moderat belastningsnivå, men de få ordentlig tøffe øktene du kjører, skal gjøre vondt. Det finnes rett og slett ingen vei utenom dersom du ønsker å nå ditt fulle potensiale som løper.
