Loggfører du kilometere, minutter, puls, værforhold og restitusjonstilstand? Fordelene ved å registrere treningen er mange, og det å kunne gå tilbake i gamle treningslogger er et verdifullt verktøy for å identifisere treningsmønstre, og den kan fungere som en realitetssjekk på dager du føler deg tung og sliten. Ved å gå tilbake i treningsdagboken din kan du finne ut hva som fungerer og ikke for akkurat deg, og med dette er det enklere å gjøre de rette valgene når du planlegger trening.
Viktig å være konsistent
Hans Kristian Fløystad (25) er norgesmester på 1500m og en av landets beste mellomdistanseløpere. Han loggfører treningen sin hver dag, og mener det er viktig å være konsistent i loggføringen for å ha utbytte av dagboka senere.
-Treningsdagboka er et nyttig hjelpemiddel for å kunne gå tilbake og se hva som fungerte, og hva man egentlig gjorde da. Man husker gjerne litt selektivt, for eksempel kun de beste øktene.
Etter hvert som du begynner å føre litt mer detaljerte treningslogger, og noterer for eksempel hvor lang tid du bruker på å restituere deg fra en konkurranse eller langtur, er det enklere å identifisere trender som kan føre til skader. Fører du også ned eventuelle smerter du kjenner når du trener, vil du kunne gå tilbake og finne ut når en skade oppstod, samt finne årsakene til skaden. Synes du likevel det virker litt overveldende å skrive ned alle disse detaljene så er det viktigste at du skriver ned noe, hver dag.
– Jeg mener man bør loggføre hva man har gjort hver dag. Hvor langt og hvor lenge man har løpt, og noe om intensitet på økta. Etter hardøkter kan man gjerne gå litt mer i detalj, og skrive for eksempel hvor fort man løp på de enkelte dragene.
Planlegg veien mot målet
Uansett hvilke målsetninger du har med løpingen, så kan treningsdagboken hjelpe deg med å nå dem. Treningsdagboka er det ideelle sted for å skrive ned realistiske målsetninger for det neste året/sesongen. Når du har målene på plass, begynner planleggingen. Hvordan må du trene for å realisere disse? Hvor ofte? Hvor lenge? Hvordan skal du periodisere? Svarene på disse spørsmålene ligger – ikke overraskende – i tidligere treningsdagbøker. Gå tilbake, finn ut hvordan du trente i månedene før ditt beste løp, og ”kopier”. Hvis det fungerte da, er det ingen grunn til at det ikke skal fungere nå…
Ulike typer treningsdagbok
Det finnes et hav av ulike treningsdagbøker laget spesielt for løping, med informasjon om alt fra kosthold, til utviklingen av verdensrekorder gjennom tidene. Du trenger på ingen måte anskaffe deg en slik for å begynne å skrive treningsdagbok; alt fra en enkel veggkalender til et excel-regneark kan brukes. Her er cluet å finne ut hva som fungerer for deg. Det kan godt hende at du må prøve ut noen varianter før du finner ut hva som fungerer best i din treningshverdag. Det å skrive ned treningen skal ikke på noen måte være et mas, da vil du ikke klare å opprettholde rutinen.
-Jeg fører treningsdagboka i selvlaget excel-ark og er veldig fornøyd med det, sier Fløystad.
Hva skal skrives ned?
Her er noen ideer til hva du kan inkludere i treningsdagboken din. Plukk og miks fra denne listen, legg til egne parametere, og gled deg over egen fremgang.
- Daglig eller ukentlig mål
- Løpeturens varighet i minutter
- Distanse
- Morgenpuls (god indikator på dagsform)
- Vær
- Når på dagen du trener
- Underlag, påvirker både hastighet og skaderisiko
- Eventuelle pauser
- Split-tider på intervaller
- Hvordan du følte deg, på en skala fra 1 til 10
Som Fløystad beskriver, er det viktigste at du skriver ned noe. Men, han legger til at det er viktig å ikke være for detaljert, da dette vil virke mot sin hensikt:
– Før enkelt og greit hva du har gjort. Med for mye detaljer orker man ikke å føre dagboka i lengden.
Lykke til!
