De fleste løpere har vært der: du er ut og løper, enten i konkurranse eller på trening, og ting begynner å gå tungt. Negative tanker farer gjennom hodet, og du vil bare stoppe og ta raskeste vei hjem. Her er åtte tips som driver deg fremover når den gjenværende distansen kjennes uoverkommelig og kroppen sier nei.
1. Mange løpere har godt av å tenke litt mindre på selve løpingen og hvor langt som er igjen, og i stedet fokusere på noe helt annet. Tell trær du løper forbi, bøy verb, eller planlegg noe hyggelig du skal gjøre når du er ferdig med løpeturen. Det er riktignok viktig at du ikke glemmer å kjenne etter på kroppens signaler nå og da, spesielt hvis du løper langtur eller konkurrerer over en lengre distanse.
2. Hvis du presser deg hardt er det ikke uvanlig å få vondt i lårmuskler og legger. Det må du rett og slett bare regne med når du kommer mot slutten av en konkurranse eller hardøkt. Men, hvis smerten er virkelig intens, må du senke farten litt.
3. En treningskompis kan hjelpe deg med å bekjempe demonene i hodet når du begynner å tvile på din egen kapasitet. Du må ikke ha en som løper med deg gjennom hele distansen, men hvis du har noen som kan hoppe inn når du begynner å kjenne deg sliten både mentalt og fysisk, så hjelper det masse.
4. Hvis du får det tøft midt i et løp og ikke har noen venn som kan peppe deg opp, kan du i stedet prøve å finne støtte i løperne rundt deg. Det å oppmuntre, smile eller gi en liten «thumbs up» til løpere rundt deg, frigjør endorfiner.
5. Målet er nært, men du er utslitt og klarer knapt en meter til. Når du er i denne situasjonen kan du forestille deg at du tar en stor sleiv, og skraper ut den aller siste resten av energi. Fortell deg selv at «det er dette har jeg trent for. Jeg skal finne den siste dråpen med energi, og jeg skal klare dette. Jeg kommer til å klare det».
6. En annen strategi er å forestille seg tråder som går fra hver arm, og som for hver armpendling trekkes litt nærmere målstreken. På denne måten holder du armene i bevegelse, og beina følger automatisk bevegelsen til armene, slik at du også holder dem i gang.
7. Du kan også dele opp den gjenstående distansen i kortere segmenter. Fokuser på én kilometer av gangen. Hvis det kjennes for langt, så fokuser på en lyktestolpe eller et trafikklys i stedet.
8. Konsentrer deg om å sette den ene foten foran den andre, og fortell deg selv at du bare skal klare å løpe frem til det neste segmentet/delmålet. Når du har kommet dit tar du neste delmål, deretter neste, og så videre. Jo flere delmål du legger bak deg, desto mer øker selvtilliten. Til slutt gjenstår så lite at du vet du klarer det, og plutselig er du i mål!
Hva pleier du å gjøre når det begynner å «røyne på» i et løp? Del gjerne!
