Hvordan kan noe du elsker så mye, samtidig gjøre deg så vondt?
Hælen smetter ned, tærne finner sin romslige plass og fingrene tar et godt grep rundt de myke lissene. Stoffet strammes rundt vristen i det lissene knytes. Ikke stramt nok. Du løsner lissene på ny og strammer dem igjen. Denne gangen perfekt. Ikke for stramt, og ikke for løst.
En gel, en flaske vann, et mål og en tur. Hva annet betyr noe?
De første fem er lette – alt du hadde forestilt deg. De neste fem er raske, for du er god nok. De siste fem er tunge, ikke som forventet. Noe føles feil. Hva er det som hindrer deg? Du er ikke fornøyd, men pusher på litt til. Må fullføre dagens økt. Gjøre det som står på planen. Koste hva det koste vil.
Besatt av løping
Det er mange som kan si at de liker å løpe, men det er ikke alle som kan kalle seg ekte, hardbarka løpere.
Ekte, hardbarka løpere er oss som føler oss hjemme med løpesko på beina, som legger opp dagene, ukene og årene etter løpeturene, treningsplanen og årets store løp. Det er oss som velger løping og en sunn livsstil fremfor lange kvelder og festligheter.
Men, også oss som noen ganger kan velge løping fremfor hva som virkelig betyr noe – nettopp fordi det betyr så sinnsykt mye i vårt eget hode.
Når løping blir usunt
Løping og generell trening er i utgangspunktet sunt og godt for både kropp og sinn. NHI anbefaler minimum 2,5 til 5 timer moderat fysisk aktivitet gjennom en hel uke. Det tilsvarer 20-40 minutters aktivitet hver dag.
Dette er minste anbefaling på daglig aktivitet, og er oppnåelig for mange. Derimot er det mange som beveger seg en god del mer enn som så. Dette er som oftest rent positivt, men i noen tilfeller, også for det verre.
For du har trolig opplevd at det å løpe gir deg en god del mestring og glede, men kanskje også unødvendig stress i hverdagen?
Det er naturligvis mange helsefordeler ved å trene; slik som å blant annet få mer overskudd og selvtillit, forbedre søvnkvaliteten og styrke immunforsvaret. Derimot kan alle disse helsefordelene forsvinne og treningen bikke over til å ha motsatt effekt om du trener for mye, presser på med for stort treningsvolum, ikke restituerer nok og unngår å lytte til kroppen.
Hvor mye trening menneskekroppen tåler er individuelt, og i stor grad knyttet til hvor godt trent du er. Det handler om å gradvis trene seg opp, slik at man tåler en større treningsbelastning. Og, selv om man er en ekte, hardbarka løper, kan man faktisk oppleve motgang, nedturer, og et hode og en kropp som ikke vil samarbeide, uansett hvor mye man virkelig elsker å løpe.
For kroppen og hodet sier noen ganger ifra når du har tatt det for langt. Når løpingen har overgått viktigheten av essensielle behov, og du trenger en pause. Når du faktisk må lytte til kroppens smerter og utmattelse, og trosse trangen til å gjennomføre de gjenstående kilometerne på treningsklokka.
Av riktig grunn
Har du tenkt godt igjennom hvorfor du startet å løpe og hvorfor du trener som du gjør? Har du et eget mål du ønsker å oppnå, og er det genuint?
Det er mange ulike grunner til hvorfor man begynner å løpe. Enten tok du deg en tilfeldig løpetur en gang og ble bitt av basillen, eller kanskje du ble inspirert av en sprek venn. Mulig du meldte deg på et løp, eller ble du kanskje inspirert av andre via sosiale medier?
I denne tiden med sosiale medier er det å poste sine treningsøkter og løpeturer det nye mekka innenfor trening. Vi finner det interessant å følge med på hva andre gjør på treningsfronten, og det har nærmest blitt slik at man ikke har trent om økten ikke blir logget på treningsklokka eller postet på Strava.
Å løpe og å holde seg i form er dermed ikke lenger bare en personlig del av hverdagen. Daglig postes det både inspirerende innhold på SoMe, samt dagens økter til kjente og ukjente på Strava.
Sosiale medier kan være et inspirerende sted, hvor man kan hente motivasjon til å både starte å løpe, oppnå nye mål, sette nye rekorder og teste kroppen. Men, til tross for at det er masse inspirasjon og motivasjon å hente, er det også lett å kunne bli påvirket negativt av hva alle andre får til.
Professor i pedagogisk psykologi, Frode Stenseng, hevder at motivasjonen bak trening er det som påvirker i hvilken grad man får psykologisk utbytte av den. Derfor er det viktig å spørre seg selv; trener du av riktige grunner?
For det er ikke til å legge skjul på at det er lett å rote seg bort i hva andre holder på med, og vanskelig å ikke fokusere på resultatet av den gjennomførte økten du selv kanskje skal dele. Dette kan legge et stort press på deg selv til hvordan akkurat du skal trene. Og, til slutt kan man ende opp med å trene for andre i stedet for seg selv, noe som naturligvis ikke er riktig motivasjon for å selv få best utbytte av treningen.
Så, hva gjør du når det du virkelig elsker, begynner å gjøre litt vondt?
Ta deg en pause. Ta en titt på din egen timeplan, og slå av den sosiale verden. Du har ingen å konkurrere i mot.
Målet er at du selv skal være fornøyd og tilfreds med din egen trening og hva du oppnår, uten at du verken skal føle på et stort press utenfra eller innenfra. Målet er at løping skal være gøy og ikke stressende eller utmattende. Det skal være din lille virkelighetsflukt, og et sted hvor du selv kan oppleve mestring og glede.
Så tenk deg om. Hvem er det du trener for? Trenger du en pause? Hva er din indre motivasjon? Og, hva er ditt eget personlige mål?
Bli din egen bestevenn og trener i én. En bestevenn og en trener har til felles at de bryr seg om deg og ønsker deg alltid ditt beste. De vil at du skal oppnå potensialet ditt, men på den mest gunstige og bærekraftige måten.
Og, husk at du ikke kommer noe sted uten at hodet er med. Det er viktig at du ikke mister hodet på mølla, i skogen eller på landeveien.
