– Det tok ti sekunder å få livet snudd på hodet, og åtte år å lappe det sammen.
Datoen er den 14. februar 2016. Benedicte Finnema (62) har tilbrakt en nydelig formiddag i slalåmbakken med venninnen Kirsten, i det hun vender tilbake til hytta for en god lunsj. Hun glir over nysnøen, nedover den velkjente, lille løypa, og svinger forbi det vante treet. Alt under kontroll, men så;
Den ene skien glir på en snødekt stein og fester seg under treets største rot. Benet henger igjen og Benedicte stuper over. Hun hører lyden av et ben som knuses, men også et brutalt adjø fra det livet hun kjente.
En sprek dame
Benedicte Finnema har alltid vært en aktiv dame. I tenårene var det mye alpint og synkronsvømming det gikk i, mens i senere år fant hun gleden for langrenn og løping. Hun løp nærmest daglig, og deltok på halvmaraton i både København og i Oslo.
Etterhvert fant hun interessen for motbakkeløp. Hun besteg blant annet Tinden i Hemsedal og Tryvannskleiva utallige ganger før ulykken, og rakk også å komme seg til toppen av Wyllerløypa mange ganger – tre av gangene som deltaker i Oslos Bratteste.
– Når folk sier de ikke kan, bunner det oftest i at de ikke vil
Etter ulykken levde Benedicte med to ben i tre og et halvt år, med et levende håp om at det knuste benet kunne reddes. Da benet en dag visnet på golfbanen var det en lettelse for Benedicte å amputere det vekk. Det betydde slutten på gjentakende og unødvendige operasjoner, og starten på hennes nye liv.
Hjemme ruller Benedicte ofte rundt i en rullestol, mens i løpet av dagene kommer hun seg rundt ved bruk av høyrebenet, og den høyteknologiske aktivitetsprotesen som er festet på den gjenværende stumpen av det som før var et velfungerende lår.
Hun spiller paragolf, padler og svømmer. Da enkelte ikke forstår verken hvorfor eller hvordan hun orker å være så aktiv, er det for Benedicte et bevisst valg om å leve et meningsfullt, aktivt liv med både fysiske og mentale utfordringer.
For Benedicte, som alltid elsket å være i aktivitet, var det viktig å bygge seg opp igjen. Daglig er hun takknemlig over å ha en 3/4 sterk kropp. Hun setter pris på styrken som sitter lagret i ryggmargen, og som er til hjelp når mørke tanker tukler det til. I de tunge stundene fokuserer Benedicte alltid på dette sitatet:
– Når folk sier de ikke kan, bunner det oftest i at de ikke vil.
Dette er en påminnelse om at hun aldri skal gi seg med å bygge seg selv opp igjen. At det hele handler om å gjøre jobben selv, og ikke skylde på livet, hendelser eller andre mennesker.
– Jeg prøver å leve med det som skjedde, fremfor i det, sier Benedicte med et ønske om å spre viktigheten av å grave ut en ny vei når livet snus på hodet.
Og, med et ønske om å leve sitt beste liv tross ett ben mindre, noterte hun ved amputasjonen i 2019 ned fem personlige mål.
- Lære å gå igjen – check.
- Gå tur med hunden – check.
- Komme seg tilbake på golfbanen – check.
- Komme seg tilbake til padlingen – check.
- Begynne med hardere aktiviteter som svømming og løping, og å komme seg opp Wyllerløypa igjen.
Når det umulige er mulig
Nærmere ti år siden sist gang, var hun 14. september tilbake på startstreken. Hun skulle opp Wyllerløypa igjen, som første løp etter ulykken og med et ben mindre. Koste hva det koste ville.
Med kun ett ben ville det være en vanskelig utfordring å komme seg opp alene, derfor var Benedicte veldig takknemlig da tre snille damer ønsket å bistå henne opp til toppen. Gry, Lene og Janne ofret sine egne mål i deltakelsen på Oslos Bratteste for at Benedicte skulle nå sitt.
– Uten ledsagere hadde jeg faktisk ikke turt. For om jeg faller bakover i et så bratt terreng er det rett og slett ‘game over’.
Det overordnede målet var å fullføre, og å endelig komme seg til toppen etter så mange år. Derimot gikk Benedicte opp bakken med et ivrig ønske om komme seg til Tryvannstårnet innen det hadde gått 1 time og 20 minutter.
Da Benedicte kom seg over målstreken på kun 4 minutter over hennes ivrige ønske, var det hele et øyeblikk av euforisk gåsehud og skjær glede. Det var et langvarig mål som endelig ble nådd, en stolt datter som omfavnet hennes supersterke mor, og et liv som endelig ble helt igjen.
– Det er er det tøffeste jeg noen gang har gjort, både fysisk, psykisk og emosjonelt.
Nye mål i sikte
Til tross for at Benedicte har fullført alle målene hun satte seg i 2019, er det fremdeles rom for å sette nye.
– Neste mål er å klare klassifiseringen som svømmeforbundet har på Olympiatoppen den 23. november i år, for å kunne delta på NM Masters i mars 2025. Hvilke distanser er foreløpig ikke avgjort. Mulig 50 meter sprint og 800 meter fri.
Samme helg i mars starter Ridderuka – verdens største årlige vintersportsuke for syns- og bevegelseshemmede. Benedicte skal for første gang siden ulykken stå på langrennski og delta på 5 kilometer stående staking.
– Livet sluttet ikke
Er det én ting som er sikkert er det at Benedicte ikke ligger på latsiden. Hun beveger kroppen og lufter hodet hver dag med andre ivrige amputerte, og til tross for tilgangen på en rullestol brukes den kun når kroppens krefter er brukt opp etter en aktiv dag.
Benedicte Finnema lar ikke et manglende ben stoppe henne fra å leve det livet hun vil; enten det er å være daglig aktiv, eller å ta seg en fem ukers tur alene rundt i Australia. For selv om en ulykke er et negativt ladet ord, ser Benedicte på hendelsen som et positivt vendepunkt i livet.
– Livet sluttet ikke – det startet.
