Vi lever i et samfunn som knapt krever at vi bruker kroppene våre, men menneskekroppen er laget for bevegelse. Uteblir bevegelsen, får det veldig uheldige konsekvenser for helsa vår. Hele vår eksistens bygger på at vi belaster både de oksygentransporterende organene og bevegelsesapparatet ordentlig. Bare slik kan vi opprettholde en god fysisk kapasitet og leve i samspill med vår egen kropp.
I den vestlige verden har vi tilnærmet ubegrenset tilgang på mat, og i tillegg har denne maten ofte et høyt kaloriinnhold. Samtidig beveger vi oss stadig mindre. I den moderne, høyteknologiske verden blir derfor noen form for fysisk trening nærmest en nødvendighet. Hvis du ikke selv går inn for å motvirke den fysisk passive tilværelsen, kommer du til å måtte kjempe mot overvekt og en kropp som fungerer stadig dårligere desto eldre du blir.
Langt unna makskapasitet
Vi har alle en teoretisk, genetisk bestemtt prestasjonsevne. Fra fødselen av øker vår fysiske kapasitet ganske raskt, og vi når toppunktet vårt mellom tjue- og trettiårsalderen. Hvor nærme vår teoretisk maksimale form vi faktisk kommer, avhenger av hvordan vi forvalter de medfødte ressursene våre. Hvis vi ikke blir hardtsatsende eliteutøvere så kommer vi generelt sett til å ligge ganske langt unna vår teoretiske makskapasitet. Allerede når vi har passert 30 år havner vi på en uunngåelig nedadgående trend. Men, hvis vi fortsetter å trene gjennom hele livet, kommer avstanden mellom vår teoretiske makskapasitet og faktiske form, til å minke. Den blå linjen i figuren nedenfor viser hvordan den teoretiske, genetisk begrensede, makskapasiteten vår utvikler seg over tid. Den røde linjen viser hva som skjer hvis et individ fortsetter å trene regelmessig livet ut.
Vi kan selvfølgelig ikke eliminere alderdommens effekt på vår fysiske form fullstendig, men forverringen av formen kan i aller høyeste grad begrenses ved regelmessig fysisk aktivitet. Hvordan, hvor ofte og hvor intensivt vi trener, er opp til hver enkelt. Livet setter som kjent ofte sine spor etterhvert som årene går, og fysiske skavanker kan selvsagt sette begrensninger på intensiteten og omfanget av treningen vår. Men med et åpent sinn og en god fantasi går det som regel fint å tilpasse treningen eller velge nye treningsformer, slik at man kan holde det i gang selv når man virkelig begynner å dra på årene. Som aldrende løper er det derfor lurt å fokusere mindre på hvor langt, hvor lenge eller hvor fort du løper. I stedet bør du prøve å utforme treningen din så allsidig, inspirerende og lystbetont som mulig. Ja, trening er anstrengende, det må den være for å gi effekt -men det betyr ikke at treningen skal være ensformig og mentalt slitsom. Bevegelsesglede er et sentralt begrep i all type trening -uansett hvor ung du er.
