Våren er her, og løpesesongen er i gang. Det betyr dessverre også høysesong for småskader, og knærne er en av de kroppsdelene flest av løpere har problemer med. Det er imidlertid ikke alltid løpingen i seg selv som fører til disse kneproblemene -ofte er det problemer i helt andre kroppsdeler som er årsaken.
Her er fem knefakta alle løpere bør kjenne til:
1. Sannsynligheten for å få artrose er ikke større hos løpere
Sånn er det. Punktum. Derimot finnes det studier som viser at løpere er MINDRE UTSATT for artrose i kneet. En studie som fulgte både løpere og ikke-løpere gjennom 18 år fant at 20% av løperne utviklet artrose i løpet av denne tiden, mens hele 32% av de som ikke løp gjorde det samme. En annen stor studie som, så undersøkte både løpere og gåere, viste at de som løp regelmessig hadde halvparten så mange forekomster av artrose som de som kun gikk. Studien viste også en klar sammenheng mellom løpsmengde og skadeforekomst; de som løp mest hadde også færrest forekomster av artrose.
2. …Og punkt 1 gjelder uansett alder!
Enkelte fagpersoner mener at tap av brusk, også i kneet, er en naturlig del av aldringsprosessen. Men, det finnes ingen forskning som viser at løping akselerer brusktap. Tvert imot, finnes det forskning som viser at personer som er i faresonen for å utvikle artrose, får bedre brusk når de begynner på et moderat løpeprogram.
3. Kosttilskudd vil ikke kunne gjenoppbygge kneets naturlige brusk
Du har sikkert sett reklamer for ulike kosttilskudd som skal bedre brusken i kneet. Glukasomin er et populært tilskudd. Glukasomin kan hjelpe mot artrose i kneet ved at det blant annet smører kneleddet. Andre studier har undersøkt hvordan tilskudd av D-vitamn hjelper mot tap av knebrusk. Resultatene her var imidlertid nedslående; etter to år opplevde den gruppen som tok D-vitaminer like mye smerte som den gruppen som ikke tok dette tilskuddet.
4. Runner’s knee skyldes vanligvis problemer i andre kroppsdeler
Den absolutt vanligste kneskaden blant løpere er Runner’s knee, eller langdistansekne. Smerten er ofte lokalisert under kneskålen, på yttersiden.
Det er stor enighet blant idrettsleger om at de som lider av langdistansekne ofte har samme biomekaniske problemer. Svak hofte- og setemuskulatur, svak quadriceps og stramme hamstrings, er noen av de typiske problemområdene. Et godt styrkeprogram som er rettet mot disse kroppsdelene, kan være med på å forebygge Runner’s knee.
5. Noen enkle knep for bedre knehelse
Som nevnt ovenfor, er et styrkeprogram med øvelser for hofte, sete, hamstring og quadriceps, lurt for å unngå langdistansekne. Det kan være en god idé å ta kontakt med en fysioterapeut eller annen kompetent fagpersonell for å kartlegge dine svakheter (foreta en såkalt biomekanisk screening) og legge opp øvelser.
I tillegg er det lurt å løpe på jevnt underlag. Dette reduserer rotasjonen på kneet, noe som vil gi økt belastning.
Hvis du har smerter eller er skadet i kneet, kan det hende du må justere steget ditt litt. Hvis du klarer å løpe litt mer på forfot, vil du nemlig kunne redusere knebelastningen, ifølge en studie fra 2013. Som alltid er det en god idé å søke hjelp dersom du har vondt noe sted, for å unngå at det utvikler seg til noe alvorlig og langvarig!
Lykke til!
