Eventyrløp på sterke bein

Eventyrløp på sterke bein


Gjør en avsporing fra asfalten og tredemøllen: Naturens treningsrom kan gi deg frihet og en frisk kropp uten kjedelige belastningsskader.

– Innendørs trening er ofte veldig spesifikk på hver enkelt muskelgruppe, men når du er ute i terrenget tvinges du til å bruke hele kroppen, sier Hege Henriksen, leder i Team Nordic Trail  i Oslo.

Sammen med andre løpeglade dyrker hun interessen sin blant trær og kratt, på og utenfor sti.

Lite belastningsskader

Teamet til Hege Henriksen fokuserer på å forebygge skader under trening.

– Det er ikke alltid man må løpe så fort! sier Henriksen. 

– Vi driver med grunntrening ute, som gir et godt fundament. Så er det opp til den enkelte hva de vil bruke dette til.

På denne måten kan alle delta og få utbytte av treningskveldene. Når intensiteten legges på et middels nivå, har nybegynnerne litt å strekke seg etter. De som allerede er i god form kan fokusere ekstra på teknikk. En variert trening som tar hensyn til kroppen kan holde skadene unna, og dette er viktig for Henriksen:

– Du skal stoppe når det gjør vondt, og ikke løpe 10 kilometer videre når du har skadet foten, og så skryte av det etterpå. Det kan du gjøre hvis du ville ha ett siste løp, men ellers er det bare dumt. Det gjelder å holde seg skadefri, sier hun.

Vi driver med grunntrening ute, som gir et godt fundament.

Naturlig løpsstyrke

Skader som følge av ensidig belastning er dessverre ikke ukjent blant dem som løper mye. Både yngre og eldre kan rammes, hvis du øker belastningen for fort i forhold til det treningsgrunnlaget du har.

– Typiske skader er akillesproblemer, betennelse under foten og beinhinnebetennelse, forteller Ingvild Kåshagen, som er fysioterapeut og prestasjonsfremmer hos Bergens Idrettsklinikk.

I tillegg kommer belastningsskader i kne og hofte. Underlaget man løper på kan ha stor betydning for hvor utsatt man er.

– Når du løper på tredemølle vil du lande på nokså lik måte hver gang, sånn at du får et veldig likt steg. På asfalt har du kanskje litt opp- og nedoverbakke, men også ganske lik landing her. Hvis du løper i litt mer kupert terreng, altså grus, eller på stier og i fjellet, så lander du veldig forskjellig i stegene. Du tråkker på en stein her, og en kvist der, og slik flytter belastningen seg på forskjellige steder i foten for hvert steg. Du får en snillere belastning, fordi du ikke får trykket på samme sted i foten hver gang.

På trening i marka med Team Nordic Trail er det øvelser som styrker løpeteknikk som gjelder. Mye er kjente øvelser; utfall, skipping og høye kneløft. Henriksen forteller også at det å bare løpe i terrenget utenfor stien også gir mye god balansestyrke.

Eventyrlig trening

Selv driver Hege Henriksen med Elite Ultra Hinderløp, og treningsøktene i skogen ruster henne for påkjenningene i de store mesterskapene.

– Når jeg er ute og trener, så kan jeg like gjerne dra med meg andre også, forteller Hege.

I tillegg til fellesskap og frisk luft, er også omgivelsene med på å løfte treningen.

– Vi løper i Østmarka, og det er jo så spennende landskap, nesten trolsk. Vi kaller det av og til for eventyrløping. Det blir sånt fokus på naturen vi ser, at vi nesten glemmer at vi trener. Folk kan være skikkelig slitne, men synes bare det er kjempegøy og gleder seg til neste gang de skal ut igjen.

Det blir sånt fokus på naturen vi ser, at vi nesten glemmer at vi trener.

Du får en snillere belastning når du løper i terrenget, fordi du ikke får trykket på samme sted i foten hver gang.

Hva trenger jeg for å drive med trail?

  • I den mørke årstiden trenger du en hodelykt.
  • Du bør ha sko med noe terrenggrep, det kan bli glatt med vanlige joggesko.
  • På lange turer kan det være lurt å ha et belte til vannflaske, eller drikkevest.
  • Bruk det du har av klær. Kle deg gjerne med tre lag når det er kaldt, med noe som transporterer svette innerst, og noe vindtett ytterst.

Kilde: Hege Henriksen, Team Nordic Trail.


5 fordeler med løp i terreng

  1. Du trener både kondisjon og styrke på en gang
  2. Terrenget gir naturlig variasjon som forebygger belastningsskader.
  3. Treningen styrker også balanse og koordinasjon.
  4. Bli oppkvikket av frisk luft under økten.
  5. Naturopplevelser er en ekstra bonus!

Kilder: Hege Henriksen, Team Nordic Trail, og Ingvild Kåshagen, Bergen Idrettsklinikk.


Jeg løp en tur på stien

Hver uke er det en gjeng som lar tirsdag bli stirsdag og legger på sprang på ulike stier året rundt. Skyblazers satte trenden, men du kan også sjekke ut for eksempel ut Stirsdag Øst, Stirsdag Voss eller Stirsdag Vestfold på Facebook, eller bli inspirert av freshe løpebilder på instagram under hashtaggen #stirsdag.


Les også: Lek deg i form til årets terrengløp

Ny verdensrekord i høydemeter på ett døgn

Ny verdensrekord i høydemeter på ett døgn


Hvor mange høydemeter tror du Luca Manfredi Negri klarte å samle på 24 timer i alpinbakken?

Luca Manfredi Negri er en 35 år gammel italiensk terrengultraløper som bor ved Como-sjøen. Ifølge Itra-rankingen er han blant de 15 beste ultraløperne i verden.

Klokka 10 lørdag morgen, den 13. juni, startet Luca sitt tøffe døgn i alpinbakken i Aprica, Italia. Utgangspunktet var Piazza Palabione på 1200 meters høyde. Derfra løp han opp på toppen av Palabione på 1700 meter over havet – og ned igjen, og opp igjen, og så videre. Helt til han nådde en total på 17000 høydemeter, som er ny verdensrekord i antall høydemeter på ett døgn – løpende, vel å merke. Kilian Jornet har ski-verdensrekorden på 23 486 høydemeter.

Verdensrekordholder i antall høydemeter på 24 timer, Luca Manfredi Negri.
Foto: Maurizio Torri

Ideen

Ideen om å kapre verdensrekorden dukket opp under lockdown-perioden, som varte i rundt to måneder i Italia. I løpet av disse dagene hjemme, brukte Luca mange timer på innendørssykkel og sirkeltrening. Han innså etter hvert at han trengte et mål for å holde seg motivert. Og slik kom han på «this crazy idea» som han kaller det. Inspirert av Ugo Ferrari, tidligere verdensrekordholder med 15 467 høydemeter.

Forberedelsene

I starten av mai startet han forberedelsene ved å sykle og løpe. Han økte treningsvolumet til han nådde 30–35 timer i uka med over 15 000 høydemeter ukentlig. Slik bygget han fundamentet.

Dagen

Egentlig skulle han i ilden 6. juni, men det ble utsatt til lørdag 13. juni grunnet værforholdene. Klokka 10 om morgenen startet han første klatreetappe fra Piazza Palabione i Aprica, en liten by i hjertet av Alpene. Luca vokste opp i Aprica og tilbringer mye tid til trening og med venner og familie her.

Foto: Maurizio Torri

Konkurransen

Uken før Lucas rekordforsøk hadde en annen atlet prøvd seg på den tidligere verdensrekorden til Ugo Ferrari (15 467 m) – og klart det! For å slå den ferske rekorden til Juhaa Jumisko (16 054 m) måtte Luca tilbakelegge 32 runder i alpinbakken. Hver runde var 4,4 kilometer lang med 500 høydemeter per runde.

– Ruta var publikumsvennlig og tilrettelagt for sosial distansering, forteller Luca.

– For å fullføre 32 runder måtte jeg bruke rundt 45 minutter per runde. Jeg startet ut i friskt tempo og brukte rundt 40 minutter per runde. Dette var for å skape en fordel i tilfelle uhell eller uventede problemer.

I løpet av de første 12 timene tilbakela han 9500 høydemeter.

– Fantastisk. Jeg var i stand til å løpe en av verdens beste tider i Everesting, altså å fullføre 8848 høydemeter på kortest mulig tid.

Han «nådde» Everest på 11 timer og 10 minutter. Og på det tidspunktet var Juha Jumiskos ferske rekord innen rekkevidde.

– Jeg hadde noen mørke øyeblikk i løpet av natta, men det gikk over takket være venner som bisto og heiet i time etter time.

– Ved morgengry innså jeg at den verste delen var tilbakelagt. Jeg var sikker på at jeg ville klare verdensrekorden, men hadde fortsatt mange meter å klatre for å klare det. De siste rundene føltes som en feiring. Det var turister, lokale fra Aprica og venner i løypa, og gjorde dette uforglemmelig.  Jeg så deres glede over å oppdage og bivåne terrengløping på en ny måte. Publikum fikk med seg hver eneste meter av utfordringen, noe som ikke er gjennomførbart i et vanlig terrengultraløp.

Rundetider og statistikk på de 34 rundene i alpinbakken. Foto: Maurizio Torri

Maten

Luca hadde to matstasjoner – en i bunn av bakken med vann, salter og kaffe i løpet av natta. Den andre var på toppen, med mat som sandwich med ost og skinke, energibarer, tørket frukt, parmesan og buljong.

Rekorden

Etter 24 timer hadde han tilbakelagt nøyaktig 34 runder – en total på 149,6 kilometer. Positive og negative høydemeter var det samme: 17 000 meter.

Gjennomsnittiden per runde var 42 minutter og 20 sekunder, og gjennomsnittlig antall høydemeter per time var 708 meter. Totalt ble det 74,8 kilometer oppover med en gjennomsnittlig stigning på 23 %.

Fysikken

Gjennomsnittspulsen til luca var på 128 og det totale kaloriforbruket endte på 16 500. Han mistet 1,5 kilo og blodverdiene forble de samme. Ingen vondter eller problemer med verken ledd, gnagsår eller vondter i tidligere skader.

Utstyret

Sko: Brooks Cascadia 14
Klær: Mico Sport
Tilbehør: Buff, Camelbak
Belte: Camelbak Ultra Belt
Staver: Leki Micro Trail Pro
Solbriller: Oakley Radar path
Ernæring: Pro Action og Enervit

Feiring og bobler. Foto: Maurizio Torri

Konklusjon

– En minneverdig opplevelse – et eventyr! Den idrettslige prestasjonen er én ting, men det som gjenstår som det mest imponerende er varmen fra folkene i løypa. Det var veldig emosjonelt å dele 24 timer med alle sammen. Jeg vil huske denne dagen, ikke for rekorden, men for alle menneskene rundt meg, avslutter Luca.

Link til rekordløpet på Strava finner du her.
ITRA-profilen hans ser du her.

Frå blodpropp til fjelltopp

Frå blodpropp til fjelltopp


Kjell Magnar Berli har gått mange skritt i sjukehuskorridorane. No spring han frå dei fleste fjelløparane. Ikkje for å vinne, berre fordi han kan.

– Det vart vel 372 000 høgdemeter til slutt, seier Kjell Magnar smilande.

Det er fort gjort å love for mykje og heller bortforklare det seinare. Det slapp Kjell Magnar då han sette eg eit hårete mål.

– Det byrja med at eg sa til Lars Hallvard Helsem at eg skulle ta minimum tusen høgdemeter kvar dag i 2018. Eg forsøkte å halde det eg sa utover vinteren og våren. Då sommaren kom, låg eg godt an. Då var det berre å fortsette ut hausten.

Kjell Magnar Berli. Foto: Martin Kristoffersen

Livet kunne sett helt annleis ut

Tusen høgdemeter om dagen. Dei fleste asfaltløpare vil slite med å forestille seg kor mykje det er. Korleis er det å tilbakeleggje så mange høgdemeter dagleg?

– Det var sjølvsagt dagar kor det var tungt. Då vart det til at eg berre gjorde unna åtte hundre høgdemeter, for så å ta to tusen høgdemeter når forma var på topp igjen.

For dei som kjenner Kjell Magnar, er det ikkje sjølvsagt at den sympatiske fjellmannen frå Velledalen kan sjå tilbake på eit kalenderår med så mange høgdemeter i beina. Livet hans kunne sett heilt annleis ut enn kva det gjer i dag.

– Hausten det året eg vart konfirmert, merka eg at forma mi berre gjekk nedover. På den tida var eg veldig glad i å spele dataspel, ofte kunne eg døgne frå laurdag til søndag, for så å gå på jakt med stefaren min søndags morgon. Men utover hausten sleit eg med å halde følgje med han. Slik hadde det ikkje vore før. Eg oppsøkte lege og det viste seg at blodprosenten min var skikkelig låg, det same med jernlageret og vitaminverdien i blodet var også ganske dårleg.

Foto: Martin Kristoffersen

Levertransplantasjon

Kjell Magnar vart sendt rett til sjukehuset i Ålesund kor legane gjorde alt dei kunne for å finne ut av kvifor helsetilstanden var så dårleg. Men då dei ikkje fann ut av problema, vart Kjell Magnar sendt opp til St. Olavs i Trondheim. Der fann dei ut av han hadde ein alvorleg leverskade. Ferda gjekk vidare til Oslo og Rikshospitalet kor han vart grundig undersøkt og fekk medisin som skulle gjere kvardagen betre. Kjell Magnar merka at forma gradvis vart betre og fortsette som før med å døgne framføre dataskjermen før han gjekk ut på jakt i helgene.

– Eg var vel 19 år då eg var på kontroll og prøvane viste svært dårlege resultat. Eg trong ein levertransplantasjon. Sjølv om eg kjente meg i ok form, takka eg sjølvsagt ja til å stå på transplantasjonsliste, då det kunne ta alt frå tre til seks månader år å få transplantasjon.

Heldigvis vart ikkje ventetida så lang. Etter nokre månader vart han ringt opp frå sjukehuset i Ålesund med beskjed om at no hadde dei ei ny lever klar til han på Rikshospitalet. Kjell Magnar måtte kome ned til Oslo med ein gong. Det var berre å hive seg rundt, kome seg på ferja og køyre til Vigra kor det stod eit ambulansefly og venta.

– Eg har nok aldri hatt det så tungt som den dagen eg skulle bli transplantert. Eg fekk ei kjensle av at dette kunne vere slutten for meg. Det er 80–90 prosent sjanse for å overleve ein slik transplantasjon. Eg har aldri før eller sidan gråte så mykje som eg gjorde dei siste timane før operasjonen. Operasjonen gjekk bra, og etter fjorten timar vakna eg opp att. Eg kjente meg faktisk ganske bra, og reiste meg opp for å stå på beina berre for å prøve. Det var ganske vondt dei første dagane etter operasjonen, eg hadde jo eit stort operasjonssår. Men eg kom meg gradvis, og etter kvart gjekk det ganske raskt å kome seg til hektene igjen. Etter tre veker vart eg utskriven og kjente meg i betre form enn på fleire år.

Foto: Martin Kristoffersen

Passert av ein joggar

Men nokon livsstilsforandring skjedde ikkje over natta. Da Kjell Magnar kom heim fortsette han i same leia som før, med ein god del dataspeling, døgning frå laurdag til søndag og jakt neste morgon.

–Eg har jo alltid likt å gå på jakt i fjellet, og etter kvart fekk eg lyst til å bevege meg enda meir, så eg byrja å sanke trimpostar rundt i Velledalen. Resultatet var jo at forma vart betre og betre. Ein dag eg gjekk opp til Vellesetra, vart eg passert av ein joggar på vegen. Han såg lett ut i beina, og eg fekk lyst til å prøve det same. Neste dag tok eg meg ein joggetur, og eg vart positivt overraska over forma mi. Det var eigentleg då eg byrja å springe.

Blodpropp og Birken

Med ei grei grunnform frå jaktturar i fjellet og sanking av trimpostar fekk Kjell Magnar ein rask progresjon på forma, og vart med på fleire mindre motbakkeløp. Men sjukdomen var ikkje heilt ferdig med han. 

– Eg fekk ein skikkelig nedtur då eg fekk påvist blodpropp. Det var tungt å måtte ta ein ny operasjon, og forma var skikkelig dårleg etter operasjonen. Eg har alltid hatt ei haldning om å ikkje gje opp, og i tunge stunder tenkt at det alltid er nokon som har det verre enn meg. Eg bestemte meg for å ikkje gje opp denne gongen heller, og melde meg på Birkebeinerrennet. Eg hadde så vidt kome ut av sjukehuset før rennet gjekk. Sjølv om det var eit tungt renn og forma ikkje var den beste, kom eg meg gjennom det.

Foto: Martin Kristoffersen

Titimars treningstur

For dei som følgjer med på motbakkeløp og særskild lengre fjelløp i regionen, er Kjell Magnar blitt eit kjent namn på resultatlistene. Oftast finn vi namnet hans på pallen. Jo lengre og meir utfordrande eit løp er, jo større er sjansane for at fjellgeita frå Velledalen er ein av dei første i mål. Slik som i fjor då han vann det nye løpet «Fjord to Summit» i Romsdalen. Sjølv seier han at han aldri hadde nokon ambisjon om å bli ein fjelløpar, men at det skjedde av seg sjølv etter kvart som løpeturane vart lengre og lengre.

– Eg synes det er artig å sjå nye område og oppleve nye ting, etter kvart som forma mi vart betre så vart også turane lengre og lengre. Ein dag bestemte eg meg for å ta alle trimpostane i Velledalen på ein og same tur. Det tok om lag ti timar, men eg kjente meg ganske bra undervegs og etterpå. Det var nok då eg bestemte meg for å fokusere på lengre løpeturar. Deltakinga på fjelløpa har kome som eit resultat av dei lange turane. Eg er ikkje den som konkurrerer kjempemykje, eg blir ikkje motivert av det. Det som motiverer meg, er gleda over å kome ut i fjella.

Foto: Martin Kristoffersen

Gjer ting medan du kan

Aller best trivst Kjell Magnar i området rundt Gullmorbreen og Brekktindane. Det er eit bratt og alpint område med fleire brear. Mange vil nok oppleve underlaget i dette området som tidvis krevjande for ein løpetur, men det er i såkalla teknisk løpeterreng som dette, at han verkeleg kjem til sin rett som fjelløpar. Det er ikkje mange som klarar å halde følge med Kjell Magnar når han slepp opp handbrekket i teknisk løpeterreng.

– Om ein skal delta på lengre fjelløp, er det lurt å trene på å springe nedover og ikkje bere fokusere på oppoverløpinga.

Det er tydeleg at det er opplevinga av å vere ute i fjellet som er motivasjonen for løpeturane for Kjell Magnar. Levertransplantasjonen og blodproppen i levra har gitt han eit rasjonelt og takksamt syn på livet.

– Eg har alltid tenkt at eg må gjere ting medan eg kan. Ein vet ikkje kva morgondagen bringar, det har eg jo erfart fleire gongar. Eg set pris på dei dagane eg kan gjere det eg vil, og eg planlegg ikkje så langt fram i tid. Det er sjeldan eg set meg mål eit heilt år fram i tid. Til sommaren har eg ikkje planlagt nokon konkurransar, bortsett frå Stranda Fjord Trail Race (avlyst nå, red. anm). Eg tar alt anna som det kjem. Eg vil berre kose meg i fjellet med fleire langturar i nye område.

Foto: Martin Kristoffersen

Korleis bli betre på nedoverløping?

Til tross for at han har sanka ufatteleg mange høgdemeter i løpet av eit år, mener Kjell Magnar at det å vere god i nedforsbakkane er vel så viktig for å bli ein god fjelløpar. Her er råda hans.

– Først og fremst må ein kjenne på beina sine, og vere smart. Det er ikkje lurt å starte med å springe nedover for lenge om gangen. Ta det gradvis. Musklane får bra med juling når ein spring nedover, så dei må få tid til å venne seg til ei ny form for belastning. Kor lenge ein kan springe nedover i starten, er svært individuelt, men helst ikkje meir enn 15 minutt om du har lite erfaring.

Dei fleste tenker berre oppoverløping når dei trener. I konkurransar ser ein ofte at mange tapar mykje tid nedover. Å springe nedover handlar om teknikk. Du må vere bevisst på kor du plasserer beina og tyngda. I steinur til dømes, om du då legg vekta på eit bein, ligg du plutselig der.

Forebygger plantar fascitt

Forebygger plantar fascitt


Bli med på et dypdykk inn i GaitLines skadeforebyggende teknologi.

Mange yrker krever at vi går lange distanser på hardt og utilgivelig underlag hver dag. Vi løpere logger ofte all trening, men glemmer at skrittene våre i hverdagen også utgjør en stor belastning. Hvis du vil holde deg skadefri og stille frisk og rask til trening, bør du vise føttene dine omsorg også i hverdagen.

9 av 10 fikk signifikant reduksjon av smerter i føttene.

Pronasjon er en naturlig og nødvendig bevegelse under et steg, men kan bli problematisk i møte med harde underlag. En optimal hverdagssko er en sko som aktivt korrigerer steget i møte med asfalten, hver dag hele året.

GaitLine er et ambisiøst norsk skomerke som sikter mot å gi deg nettopp dette. Med nøye utprøvde og godt gjennomtenkte løsninger som holder stand over lang tid kan du være trygg på at du gir foten din det den fortjener.

IPSOS MMI forespurte 1050 GaitLine kunder der 9 av 10 fikk signifikant reduksjon av smerter i føttene – inkludert plantar fascitt og hælspore.

Gjennomtenkt støtte

For å forstå hvordan en sko fra GaitLine skiller seg fra andre sko med pronasjonsstøtte, må vi gå lenger inn i materien. GaitLine har undersøkt løsningene til en rekke skoprodusenter, og deres standpunkt er at det ofte ikke er godt nok gjennomtenkt og gjennomført.

GaitLines Håvard Engell forklarer at det de fleste produsenter kaller pronasjonsstøtte kun en buestøtte. Det vil si støtten kun finnes i mellomsålen i mellomfoten. Videre forklarer han at denne typen støtte alene vil ha liten effekt og i verste fall virke mot sin hensikt fordi den brutale pronasjonsbevegelsen allerede oppstår når du setter hælen i bakken. Det er yttersålens konstruksjon som er avgjørende, ikke innersålen.

Derfor gir en GaitLine-sko deg støtte fra første millisekund du setter foten i bakken og gjennom hele bevegelsen. Dette skjer gjennom tre ulike komponenter.

På innsiden

Dissekerer vi skoen finner vi først at sidene av utsiden og innsiden av sålen er bygget forskjellig allerede i hælen. På innsiden (medialt) finner vi betydelig mer materiale enn på utsiden. Materialet på innsiden er i tillegg stivere og mer rigid. Dette bidrar til å kontrollere en hurtig og overdrevet valgus calcaneus fra første stund.

Dykker vi dypere inn i sålen finner vi en kjerne av mykere materiale som inkluderer en nylonplate som strekker seg fremover i skoen. Nylonplaten er på samme måte bygget opp i større grad på innsiden enn på utsiden for å motstå de store kreftene som oppstår på innsiden av foten. Dermed blir kontrollen på pronasjonsbevegelsen bevart når du beveger deg fra hælen til mellomfoten.

Den siste komponenten slipper vi å skjære i skoen for å oppdage. Med det blotte øyet kan du på alle Gaitlines modeller se en sylinderformet struktur midt på sålen. Denne er også bygget opp mer på innsiden og blir gradvis mindre mot utsiden (lateralt) av sålen. Sylinderen har fått navnet Arch-Roller. Hensikten til Arch-Roller er å gi støtte til plantar-aponeurosen og forhindre belastning som kan føre til plantar fascitt.

Med disse tre støtte-komponentene har foten fått veiledningen den trenger gjennom den utsatte fasen av steget, og slippes fri. Forfoten i en GaitLine -sko er helt nøytral og ettergivelig, og lar foten få utfolde seg i en naturlig bevegelse i frasparket.

Slitesterk og holdbar

Mange vil løfte en GaitLine-sko fra hyllen og legge merke til at den er et knepp tyngre enn mange andre sko. På samme måte som Evergood-kaffe er dyrere for smakens skyld, er en GaitLine-sko noen gram tyngre for kvaliteten og integritetens skyld.

Du får en sko-teknologi som er ekte og som varer.

Engell forklarer at hvis skoens intrikate støttefunksjoner skal gjøre en ekte forskjell for brukeren må materiale være motstandsdyktig over tid og ikke krakelere. Av den grunn bruker GaitLine Polyuretan-materiale i sine skosåler, som er vist å være 20 ganger mer holdbart enn for eksempel EVA/Phylon som brukes i mange lettvektere. Du skal kunne stole på at GaitLine er en tungvekter i jungelen som skomarkedet er, og at du får en sko-teknologi som er ekte og som varer.

Forskning pågår

Noe som gir ekstra tillit er GaitLines ydmykhet om at linjen av sko er i utvikling. Utstyrt med sin egen biomekanikk-lab og med aktive samarbeid med Oslo Met og offshore-selskaper, er GaitLine klare for å stake ut kursen videre.

I GaitLines egen lab testes og studeres såler og biomekanikk.

Sammen med Oslo Met skal bevegelsesmønstre i interaksjon med nye såle-løsninger nitidig studeres. Sammen med offshore-bransjen som er på beina på hardt underlag døgnet rundt skal nye materialer testes. Og hjemme på biomek-labben i sine egne lokaler forsetter jakten på løsninger for å holde deg gående gjennom de kommende årene.

Les mer om skoene fra GaitLine og se utvalget her.

Snøen smelter, stien kaller

Snøen smelter, stien kaller


Vi har testet 10 terrengskomodeller! Finn flyten på stiene i vår!

Columbia Trans Alps F.K.T II

Columbia Trans Alps F.K.T II

Skotype: Terreng/fjell (langdistanse)
Vekt: 319 gram
Drop: 8 mm

Første løpetur med Columbia Trans Alps FKT II var en regntung dag i Nordmarka på ganske røffe stier, og med mye bratte bakker. Begynte forsiktig på grusvei for å få følelsen med skoen, og den ga en veldig god løpsfølelse, med god demping takket være mellomsålematerialet FluidFoam som går under hele foten.

Skoen har en solid og sterk hælkappe (uten å gi gnagsår) og høy komfort og romslig tåboks. Skoen innbød til å teste terrenget og føltes lett på foten. Veldig godt grep på alle typer underlag, og selv i de bratteste nedoverbakker sitter yttersålen i gummi som klister på bakken.

I steinete og ulendt terreng føler man seg godt beskyttet, blant annet på grunn av det nye, vanntette beskyttelseslaget rundt forfoten og en såkalt TrailShield under mellomfoten. Kombinasjonen regnvær og søle gjorde etterhvert at skoene føltes litt tunge, men det kan og ha vært kondisjonen, da løpeturen ble både lenger og sågar i raskere tempo enn planlagt. Kanskje derav navnet FKT (fastest known time).

Førsteinntrykket var i sum meget positivt! I løpet av de siste ukene er Columbia Trans Alps F.K.T II blitt en foretrukken løpesko for sti og terreng. Skoen gir følelsen av trygghet og komfort og øker lysten til å løpe på nye stier og utfordre terrenget. Om du liker å løpe utenfor allfarvei og i bratt og ulendt terreng, der grep og sikkerhet er viktigere enn vekt, så er Columbia Montrail en sko for deg.

Ypperlig sko for mengdetrening og særlig om underlaget er variert med stein og sti. Fint design og friske farger er også et pluss. Fås kjøpt blant annet på fjellsport.no.

Inov-8 Parkclaw 275

Inov-8 Parkclaw 275

Skotype: Hybrid/allround
Vekt: 275 g
Drop: 8 mm

Parkclaw er en hybridsko utviklet for kombinert underlag med en såle av Tri-C gummiblanding, og dermed perfekt for den som skal prøve seg litt i terrenget eller har etapper med grus og asfalt på vei til stien.

Skoene har det som inov-8 kaller “allsidig grep”. Dette betyr at de har en litt mer aggressiv terreng-tilpasset yttersåle sammenlignet med en asfaltsko, men utformingen av mønsteret sikrer at den føles behagelig også når du løper på vei. Mønsterdybden er på 4 mm. Grepet er ikke av det mest aggressive og kommer best ut på tørt underlag og harde flater. Kan bli litt glatt i gjørme, på våte røtter og fjell.

Mellomsålen i PowerFlow+ skal ifølge Inov-8  gi ti prosent bedre støtdemping og 25 prosent bedre respons i steget sammenlignet med deres standard-mellomsåler.

Allsidigheten i dempingen gjør at den egner seg til mengdetrening så vel som konkurranse, så lenge terrenget ikke er av det mest tekniske slaget. Yttersålen har en såkalt DFB Shank, som står for Dynamic Fascia Band som skal speile fotens plantar fascie-struktur.

Tåboksen er romslig og skoen oppleves som myk og bekvem på foten, selv for løpere med brede føtter. Overdelen er i ett stykke av X-Protec mesh og har meget god ventilasjon og drenerer fint, samtidig som den er slitesterk og holdbar. I tillegg tørker den raskt. Yttersålen går litt opp i front og skoen har et tynt beskyttelseslag på overdelen over tærne for beskyttelse, men det vil ikke være nok hvis du er uheldig å sparker borti en stein.

Hælkappen er ikke for lav, den er mykt polstret og gir god støtte. Både på tungen og bak på hælen er det løkker som gjør det lett å dra på seg skoen. Lissene kunne med fordel hatt litt mer struktur da de lett går opp, lengden er dog perfekt.

Totalinntrykket er at det er en sko som passer ypperlig til de turene hvor man ikke helt vet om man skal løpe sti eller grus/asfalt, eller når man har lange etapper med hardt underlag blandet med sti, park eller terreng. Det er ikke den skoen man velger til gjørmete og svært tekniske stier, her er for eksempel Inov-8 Roclite å foretrekke.

Parkclaw 275 er også en sko for den ferske stiløperen eller den urbane parkløperen. Den kan også fint brukes som en hverdagssko eller tursko (kommer også med Gore Tex).

Arc’teryx Norvan LD

Skotype: Terreng (Mengdetrenging/Langdistanse)
Vekt: 335 gram (herre 44)
Dropp: 9 mm

Arc’teryx er opprinnelig et merke som har fokusert på klær og utstyr for klatring og fjellaktiviteter. De har relativt nylig introdusert en linje med løpesko spesialisert for fjell- og terrengløp, bestående av modellene Norvan SL, Norvan VT og Norvan LD. “LD” er en forkortelse for Long Distance, og denne skoen er laget for å kunne tilbringe lange dager i fjellet og på stien.

Skoen er utstyrt med Vibram Megagrip-såle, som viser seg å leve opp til navnet. Det er en kjensgjerning at såler med utmerket grep på glatte steiner ofte går på kompromiss med holdbarheten til sålen fordi gummien er nødt til å være myk og porøs. Med Megagrip har Vibram klart å sikte seg inn på et kompromiss som fungerer ypperlig. På glatte steiner og svaberg der du ofte forventer å skli, sitter skoen overraskende bra, og til forskjell fra mykere gummiblandinger holder Vibram-sålen stand over mange hundre kilometer med løping.

Det er ofte lett å tenke at en såle må ha dype knaster for å sikre godt grep. Dette er nok riktig antagelse når du løper i gjørmete terreng, men på hardere underlag som glatt stein og svaberg er det motsatt. Her vil du heller et mønster som gir deg mye kontaktflate med underlaget for å skape maksimal friksjon. Med sine relativt grunne rektangulære knaster kommer Norvan LD her virkelig til sin rett. De er ekstremt sterke på glatt underlag der du ikke synker dypt i terrenget.

Med sine 335 gram er det naturlig at det er godt med materiale i mellomsålen (EVA/Polyolefin). Det gjør at du trygt kan bevege deg raskt i røft terreng uten å bekymre deg for at skarpe steiner skal gi gjennomslag, en egenskap som er viktig for mange på lange sti- og fjellturer. Sålen er relativt stiv, men klarer likevel å bevare en god løpsfølelse og kontakt med underlaget.

Passformen vil vi beskrive som normal, ikke av de mest romslige, men heller ikke av de smaleste lestene. Som en terrengsko med respekt for seg selv er tåboksen og andre utsatte steder av overdelen forsterket for å hindre slitasje, og for å gi beskyttelse om du skulle banke tærne inn i en rot eller stein. Vi opplevde at hælen hadde en tendens til å glippe litt grunnet at snøringen i skoen går noe kort opp mot ankelen. Dette kan imidlertid lett elimineres ved å lage et ekstra hull til snøringen en liten centimeter lenger opp på skoen, og snøre lissene “lock-lace”.

Med Norvan LD har Arc’teryx produsert en modell som komplimenterer den langt lettere og mindre tilgivelige SL-versjonen (Super Light). Er du opptatt av suverent grep og god beskyttelse og komfort i sålen, er Norvan LD veien å gå.

Man kan samtidig stille seg spørsmålet om Arc’teryx hadde gjort lurt i å produsere en sko som er en mellomting mellom SL og LD. Ved å beholde den ekstremt gode løpsfølelsen til Norvan SL og legge på litt mer materiale, komfort og beskyttelse, dog ikke så mye ekstra som i LD-versjonen har de her muligheten til å lage en fantastisk allround-sko for terreng.

Totalintrykket er at Norvan LD er litt tung, men samtidig en sko med suverent grep som gir god beskyttelse og som passer best for lange dager i teknisk terreng.

Inov-8 Roclite G 275

Inov-8 Roclite G 275

Skotype: Terreng (lettvekt/konkurranse)
Vekt: 275 g
Drop: 8 mm

Disse terrengskoene kommer til sin rett på ulendt, steinete underlag som skitraséer hvor det er kupert, men jevne stigninger. Grepet og løpsfølelsen er ypperlig over større steiner hvor terrenget tillater høy fart.

Skoene er lette og føles som en fortsettelse av foten. Sånne sko du egentlig ikke tenker så mye over når både de og du er i deres rette element. Før den tid kan skoen oppleves som stiv i sålen, men overdelen er i utgangspunktet ikke like stiv som mange andre terrengsko og den har god plass selv til brede føtter.

Overdelen omslutter foten godt uten å stramme for mye, takket være teknologien Inov-8 kaller Adapterweb som tilpasser seg både fotens bevegelser, men også fotens eventuelle forandring i størrelse under et langt løp. Hælkappen er lavere og sitter ikke like tett rundt nedre del av ankelen som mange andre sko, men dette løses ved å knyte skoen godt. Med andre ord passer den kanskje best til erfarne terrengløpere med stabile ankelledd.

Sålen er i materialet Inov8 kaller G-grip, laget av grafén som er verdens sterkeste materiale, utvunnet av mineralet grafitt. Roclite G 275 er den letteste og raskeste skoen i Roclite-serien til den britiskfødte produsenten, og er ment som en konkurransesko. Likevel har den greit med demping fra materialet Powerflow. Sålene sklir på våte røtter slik de fleste såler gjør, men besto lakmustesten ved godt grep på stein selv på en regntung høstdag. Overdelen er i vannavstøtende materiale, og ga ingen følelse av å trekke til seg vann. Roclite 275 gjør akkurat det den skal, og er du glad i god flyt over steinete, ulendt og bratt terreng, så er dette en sko å prøve på foten.

Scarpa Spin Ultra

Scarpa Spin Ultra

Skotype: Terreng/fjell (mengdetrening/langdistanse)
Vekt:  260 g/220 g
Drop: 6mm

Et herlig tilskudd blant terrengskoene er nykommeren fra Scarpa, Spin Ultra. Scarpa har i lang tid stått for pålitelig grep til fjell- og turfolk på ekspedisjoner og nå også til eventyrlystne løpere.

Det er en lett allroundsko som presterer fint på det meste av terreng på alt fra moderate distanser til ultra. Spin Ultra har en yttersåle av Vibram® Velox LB Max/Megagrip som sitter sikkert på røtter, fjell og svaberg, selv under våte forhold. Mønsteret under er plassert slik at gjørme ikke setter seg, og knottemønsteret er dypest i bakkant slik du trygt kan ta deg nedover bratte partier.

Skoen har en mellomsåle av EVO men ingen beskyttelsesplate i sålen. Den er passe stiv, men gir samtidig en myk løpsfølelse. På lengre turer med veldig mye stein er dempingen i forfot noe sparsom.

Skoens overdel omslutter foten godt og føles beskyttende rundt foten og særlig tåboksen. Den har også en pustende mesh overtrukket med et forsterkende rutemønster som drenerer fint på sidene.

Spin Ultra har en stiv og godt polstret hælkappe som er til god hjelp når man løper lenge. Hælen er forsterket på utsiden og beskytter foten. Tungen har en sokkelignende funksjon og er festet helt ned i innersålen, hvilket gjør at kvist og barnåler ikke trenger inn i skoen.

Alt i alt er dette en sko med et robust skall og et betydelig grep. Dette er nok ikke skoen du velger for de raskeste sprintdistansene, men en flott mengdetreningssko for variert terreng.

Mizuno Wave Daichi 4 GTX

Mizuno Wave Daichi 4 GTX

Skotype: Terreng/grus (mengdetrening/langdistanse)
Vekt:  325 g/280 g
Drop: 12 mm

Denne modellen fra Mizuno er en nøytral mengdetreninssko velegnet for kombinerte turer på grus og sti. Med en Michelin-såle og GoreTex-membran er den fin til høstens turer for deg som vil ha en stabil og komfortabel sko med godt grep på utfordrende underlag.

Yttersålen er utviklet på samme måte som Michelin-dekk til terrengsykler, og har et mønster i dobbel tetthet som gir grep i alle retninger. Sålen har også tverrgående riller under hælen som gir ekstra sikkerhet i nedoverbakker. Wave Daichi 4 egner seg også til løping på snø.

Mellomsåleteknologien XtaRide gir fleksibilitet på variert og ulendt underlag, mens materialet AP+ sørger for god demping og respons. Mellomsålen har også Mizuno Wave-teknologi under hælen – et buet termoplastisk lag som gir struktur og støtte samt jevner overgangen fra hæl til tå, hvilket kommer godt med når man bruker hele foten i større grad i terrenget.

Overdelen av mesh har åpne porer for ventilasjon som er tettere over tåboksen for å holde rusk ute. GoreTex-membranet holder deg tørr samtidig som det puster. Skoen har også et stabiliserende nett av gummi-print på sidene og en påsydd hette som beskytter tærne mot uheldige sammenstøt.

Hælkappen er stabil og mykt polstret og gir god støtte med ekstra støtte på utsiden som beskytter i røft terreng. Størrelsen er normal og passer også en bred fot. Wave Daichi 4 sitter tett på foten og er behagelig å løpe i. Den er responsiv, men kan bli litt hard og stiv hvis man skal løpe lenge på hardt underlag, men hvis det er en stødig kombinasjonssko for blandet terreng og grus man er ute etter, er den perfekt. ikke minst for deg som har lett for å tråkke over.

adidas Terrex Agravic Boa

Adidas Terrex Agravic Boa

Skotype: Fjell/terreng (allround, langdistanse)
Vekt: 240 g (størrelse 38 2/3)
Drop: 7 mm

Adidas Terrex Agravic er en lett, rask og normalt stabil terrengsko for hurtighet i ujevnt og teknisk terreng. Ikke la deg lure av det fancy utseendet, dette er en rå sko i terrenget med masse god løpsfølelse. Den sokkelignende passformen gjør skoene enkle å justere og få av og på, i tillegg gjør det at du slipper å få rusk inn i skoen.

Terrex Agravic har en tynn men slitesterk sveiset overdel, i ett stykke, av syntetisk stoff som puster godt og tørker raskt. Ekstra beskyttelse rundt tærne. Tungen av myk EVA er tykkere enn overdelen for å beskytte foten mot de tynne lissene. Den er også perforert for å sikre god ventilasjon.

Skoen er forsterket rundt hælen for beskyttelse. I tillegg kommer ekstra beskyttelse på sidene i form av løse EVA-paneler som lissene er festet i, samt et forsterkende nett utenpå meshen som beskytter mot slitasje og hindrer at for mye vann trenger gjennom.

En komfortabel og responsiv Boost-mellomsåle gir god demping, mens yttersålen av Continental-gummi sørger for et utmerket grep på ulike typer underlag. Knottene har en dybde på 4,5 mm og er vinklet slik at du skal få grep både oppover og nedover. Knottene er jevnt fordelt for at gjørme ikke skal sette seg, men dreneres vekk som på et godt bildekk. Terrex Agravic gir deg god følelse av bakkekontakt og kontroll, samtidig som sålen er passe avstivet til å takle tøff terreng.

Snøresystemet Boa® Fit System er lett å bruke og enkelt å tilpasse. Snellen er plassert relativt høyt oppe på skoens ytterside og forhåpentligvis langt nok inn for å unngå slag mot steiner. Definitivt ikke noe problem med lisser som går opp, og gjør det enkelt å foreta raske justeringer underves.

Totalinntrykket er at dette er en artig, lett og rask terrengsko som tåler mer enn det utseendet røper. Dette er en trailsko som kan brukes på lange distanser på variert underlag takket være dempingen og responsen i mellomsålen og slitestyrken i yttersålen. Terrex Acravic har nok ikke det mest aggresive grepet i gjørmete partier, men er en fin allround-sko. Litt lite støtte rundt ankelpartiet, så har du skjøre ankler, bør du enten trene stabilisering eller vurdere en mer stabil modell.

Et pluss er at Adidas har tenkt bærekraft og laget en sko med mindre vannforbruk gjennom fiberfarging, i tillegg til slitestyrken og holdbarheten i både mesh-materialet, Boost-materialet og Continental-gummien.

VJ MAXx

VJ MAXx

Skotype: Terreng (mengdetrening/langdistanse)
Vekt: 270 gram (herre 43)
Drop: 6 mm

Med MAXx presenterer den finske leverandøren VJ Sport en solid mengdetreningsssko for krevende underlag offroad: Terrengløping, orientering, skyracing, obstacle cource racing (OCR) og fjelløping. Skoen er designet i samarbeid med verdensmester i OCR og fjellløping, Jonathan Albon. Han har sverget til skoen på lengre konkurranser, som under årets Transvulcania 73 km.

MAXx sitt mest utpregede karaktertrekk er utvilsomt grepet. For mange terrengløpere er dette den mest kritiske egenskapen ved en sko, og det er mye av grunnen til at VJ Sport har blitt så anerkjent for sin yttersåle. Selv markedsfører VJ Sport seg med emneknaggen #thebestgripontheplanet. MAXx kan med selvtillit trykke ”superior contact” under fotbuen.

Knottesystemet består av en myk Bytul-gummi som gir godt grep på bortimot alle typer skogsterreng, inkludert røtter, steiner, gress, myr og gjørme. Det mest bemerkelsesverdige er likevel grepet og tryggheten man opplever på vått og sleipt fjell – det er helt særegent! Her kommer den myke Bytul-gummien virkelig til sin rett. Gummien er videre såpass elastisk at innslag av asfalt går helt fint. Dette er spesielt kjekt for urbane løpere, som gjerne må ty til noe byløping før de når ut i marka.

Integrert i mellomsålen er en plate, kalt Rock Plate. Som navnet tilsier, beskytter denne godt mot steiner og skarpe kanter. Videre gjør platen mellomsålen veldig stiv fra hælen til under fotbuen, og en smule mer fleksibel i forfoten. Dette gir stabilitet i ulendt terreng og god respons fra underlaget. Mellomsålen er lav, men gir svært god demping – spesielt til terrengsko å være. Det går likevel ikke nevneverdig på bekostning av løpsfølelsen.

Med MAXx er det artig å løpe raskt (og trygt) i teknisk krevende terreng! Skal man konkurrere på kortere distanser finnes det åpenbart raskere alternativer, som eksempelvis VJ Sports egen Irock eller Nikes Terra Kiger. På disse modellen har man kuttet alt ”daukjøtt” for å bygge en lett og rask terrengsko. Komfort og trygghet står mer i fokus hos MAXx.

Passformen i tåboksen er nokså normal og gir litt mer boltringsrom enn eksempelvis konkurranseskoen VJ Irock. Likevel er overdelen – som i terrengsko generelt – relativt tettsittende og stiv. I MAXx sitt tilfelle skyldes dette sterke Kevlar-fibre som er sydd inn i overdelen for å øke holdbarheten og luftigheten.

Tåboksen er forsterket med en tynn hinne som beskytter mot uheldige sammenstøt mot skarpe kanter. Over vristen bidrar VJs Fitlock-system til at foten sitter støpt(!) i skoen, uten at det føles ubehagelig. Kantene på tungen er tynne, ellers er den foret med en myk pute. Hælkappen består av et solid, men polstret skall. Dette bidrar til å ivareta både trygghet og komfort, og understreker at VJ MAXx egner seg svært godt på lange distanser i ulendt terreng.

Icebug Oribi 4

Icebug Oribi4

Skotype: Terreng/grus
Dropp: 7mm
Vekt: 240 g

Mange kjenner Icebug som en sko med pigg, men visste at du de også har mange modeller uten? Denne lette og raske skoen fra Icebug har fått navnet Oribi etter den en grasiøse og smidige afrikanske antilopen. Yttersålen består av Icebug sin egen gummiblanding, RB9X, og har et traktor-mønster utformet slik at gjørmen ikke fester seg og gir godt grep i begge retninger. Tverrgående riller i front og bak gjør forsering av bakker både sikkert og gøy. Skoen sitter godt på glatte svaberg og vått underlag, gress, grus og gjørme.

Mellomsålen av Lightweight EVA er passe stiv og gir god avlastning for foten og god respons. Oribi4 har også integrert Rock Shield som beskytter foten mot gjennomslag i steinete terreng. Dette er en moderat dempet sko som passer fint for løping både i terreng og på grusvei, men RB9X er en slitesterk gummi som også tåler asfalt hvis man har etapper på vei.

Oribi4 har en sømløs overdel av pustende mesh, Bluesign® Polyester, med en lett tåbeskyttelse i front samt en hinne i nedre kant for å hindre at unødvendig gjørme skal trenge inn uten at det forhindrer drenering.

Hælkappen er passe stiv, men myk mot ankelen og forsterket på utsiden. Lissene er runde og larve-lignende med gummi-forsterkede hull hvilket gjør at både knuter og sko sitter godt på plass under løping.

Oribi4 ble i utgangspunktet designet for ferske terrengløpere, men vår opplevelse er at dette også er en sko du kan ta med deg på mer krevende turer i terrenget. Den er også et fint selskap på dine fotturer og kommer også i en vinterutgave med BUGrip. Icebug har levert både godt grep og god løpsfølelse i denne skoen.

Merrell Antora

Merrell Antora

Skotype: Terreng (kvinnelest/mengdetrening)
Vekt: 227 gram
Drop: 8 mm

Kvinneskoen Merrell Antora ser ut som en hyggelig tursko, men skinnet kan bedra. Takket være en heftig mønstret Vibram-såle og kvinnetilpasset lest, byr Antora på god løpsfølelse i moderat teknisk terreng. Skoen er et godt valg for løpere som trives på stien, men som ikke identifiserer seg som hardbarka terrengløpere.

Merrell hevder at kvinner løper og går annerledes enn menn, og har derfor utviklet QFORM 2-teknologien som blant annet består av mer demping i hælen og en mykere sone under forfoten – alt i alt skal denne teknologien guide, støtte og beskytte kvinnelige terrengløpere i hvert steg. Og vi følte oss godt ivaretatt av skoen, så lenge underlaget ikke besto av sleipt og vått fjell.

Ellers ga skoen en trygg løpsfølelse, både i myra og på stien, både oppover og nedover. Antora kommer i en Gore Tex-variant, og vi merket fort at det ikke var den vi testet, men til tross for at mye vann trenger inn i den myke TPU-overdelen, drenerer skoen godt og det var ikke ubehagelig å løpe videre.

Som de fleste andre terrengsko, har også denne en Rock Plate i sålen som beskytter mot skarpe steiner og lignende. Denne platen, i kombinasjon med den relativt tykke mellomsålen i EVA, gjør skoen litt stiv og bidrar til at man ikke har den beste bakkekontakten når man løper i Antora. Dette er med på å underbygge at skoene egner seg best i snillere terreng, noe produsenten selv også hevder.   

Oppsummert er dette en relativt lett og stabil allround-sko med middels demping som passer best til løping på tørre og varierte skogsstier. Passformen og komforten er upåklagelig, selv for løpere med brede føtter.

Nybegynner i verdenstoppen

Nybegynner i verdenstoppen


– Jeg gleder meg over så utrolig mye der ute, tar inn så mange inntrykk fra naturen. Det gjør at jeg glemmer smerter og vondter som man kjenner underveis i lange løp, sier Sylvia Nordskar.

Hun la langrennssatsingen på hylla og slang seg med på et ultraløp. Noen måneder senere er hun i verdenstoppen i terrengultra. Men å leve som en toppidrettsutøver, det ønsker hun ikke.


Sylvia Nordskar

Alder: 25
Fra: Lommedalen
Bosted: Trondheim
Yrke: Revisor i PwC
Klubb: Strindheim
Meritter: Vunnet Xreid 2018, Ecotrail 50 2018, Norgesmester terrengultra 2019.


Alternativ familieaktivitet

Noen ber inn på spillkveld og middag, andre foreslår et av landets tøffeste og mest krevende ultraløp som familieaktivitet.

Storebror Gjermund Nordskar hadde vunnet Xreid to år på rad, og denne gang – i 2018 – skulle løpet gå i Jotuheimen. Deres barndoms lekegrind. Det var her søsknene tilbragte hver påskeferie. Dette var en unik mulighet for dem til å gjøre noe crazy sammen, som Sylvia sier det.

Mellomste bror Jo Hoff Nordskar dro litt på det – som syklist hadde han planer om å sykle Jotunheimen rundt, ikke løpe tvers over den. Men da både Sylvia og Gjermund var påmeldt, ble han med.

Hvordan det gikk skal vi komme tilbake til. Men én ting er sikkert: En naturkjærlighet og en solid base med mye aktivitet helt fra barnsben av – den kombinasjonen skal man ikke kimse av.

Kjærligheten til naturen har alltid vært der for Sylvia Nordskar. Foto: Sylvain Cavatz

Aktivitet som livsstil

Sylvia vokste opp i Lommedalen i Bærum sammen med brødrene og foreldrene. Aktivitet var livsstilen deres. Mange turer, både med og uten ski på beina. Sylvia løp orientering, danset ballett og gikk langrenn. Etter hvert ble det mindre av de to førstnevnte aktiviteter og mer av sistnevnte.

– Langrenn var mest givende og det ville jeg satse videre på, forteller hun.

Veien gikk fra NTG ung på Bekkestua og videre til NTG på Lillehammer som 15-åring.  Hun satset ut videregående, og tok enda et år til i Lillehammer hvor hun forsøkte å leve som toppidrettsutøver.

Eller, hun tok et årsstudium ved siden av – noe annen input må man jo ha, ifølge Sylvia.

Men det gikk stort sett i trening, soving og spising, og Sylvia kjente på savnet etter noe mer. Så kom hun til det punktet hvor hun måte ta en avgjørelse: Satse videre eller gjøre noe annet.

– Jeg har alltid likt å kunne kombinere idrett med både faglig, sosial og annen input. Alternativene mine da var å flytte til Trondheim for å studere og dermed legge opp langrennskarrieren, eller å satse videre og gå all-in for å bli verdens beste langrennsløper. Da hadde jeg måttet prioritere hundre prosent. Det skjønte jeg at jeg ikke hadde motivasjon til – jeg hadde lyst til å gjøre og lære andre ting.

– Jeg har alltid likt å kunne kombinere idrett med både faglig, sosial og annen input, sier Sylvia. Foto: Sylvain Cavatz

Fra langrenn til løping

Men, så dukket det opp en mulighet av kaliberet «pose og sekk». Sylvia fikk et tilbud om scholarship i USA og flyttet til Denver, Colorado. Her konkurrerte hun for skolens skilag, tok full utdanning, fikk være sosial, fikk reise rundt og oppleve USA.

– Det var alt jeg kunne drømme om i fire utrolig flotte år, oppsummerer hun.

Dermed var det lettere å si seg ferdig med langrennsatsningen i etterkant av USA-oppholdet. Høsten 2017 var Sylvia klar for jobbhverdagen som revisor i PwC i Trondheim.

– Det er et yrke som krever ganske mange timer med jobb, og en arbeidsplass med mange hardtarbeidende mennesker og et godt miljø. Dette var jeg veldig motivert for og her trives jeg godt, forteller hun.

Men det resulterte også i at hun fikk begrenset med tid til trening, i hvert fall sammenlignet med antallet økter hun hadde vært vant til å legge ned.

– Så da startet jeg å løpe. Det er både effektivt og gøy! Jeg meldte meg på noen løp – det er den aller beste måten å komme i form på; slenge seg med på konkurranser hvor du får pushet deg mye bedre enn når du stikker ut på egne treninger.

Det er noe med forhåpningene og ambisjonene før et løp, det blir alltid en opptur og en ny følelse.

Løpsdeltakelsen startet allerede den siste sommeren i USA, altså før hun flyttet til Trondheim. Alle studentene i Denver var reist hjem, men Sylvia ble igjen for å jobbe noen måneder.

–  Da fartet jeg rundt, deltok på løp og møtte nye mennesker på den måten. Jeg synes det er så moro. Det er noe med forhåpningene og ambisjonene før et løp, det blir alltid en opptur og en ny følelse, sier hun.

Allerede den høsten løp hun sin første maraton – Skåbu Fjellmaraton. Riktignok hadde hun et godt treningsgrunnlag, men hadde kun løpt 10-kilometer i konkurranse tidligere. Seieren og den pene debuttiden på 3:18 i terrenget vitnet om at løping var noe som lå naturlig for henne.

Sylvia løp sin første maraton på 3:18 – et tegn på at løping ligger naturlig for henne. Foto: Sylvain Cavatz

Tok ultraløping med storm

2018 skulle vise seg å bli Sylvias første ordentlige sesong som løper. Det startet med nevnte «crazy» idé om å melde søsknene på selveste Xreid – drøye 100 kilometer og 6000 høydemeter fra Turtagrø vest i Jotunheimen, til Beitostølen i øst.

Bror Gjermunds prestasjoner i ultraløp gjorde at Sylvia hadde fått øynene opp for denne nisjeidretten. Hennes umiddelbare tanke var «hvordan er det er mulig?!» Men det ligger mer fascinasjon enn frykt i de ordene. Sylvias holdning til fysiske utfordringer heller mer mot «hva har jeg egentlig å tape?»

Hun løp (og vant) 50-kilometeren i Ecotrail en måned før Xreid, og sa seg med det klar for dobbel distanse og veldig mange flere høydemeter.

Man skulle tro at vi som nordmenn er godt vant med søsken-trioer som presterer i toppen i én og samme konkurranse, men stort sett har de speed suit, piggsko og løper betydelig kortere.

2018-versjonen av Xreid ble rett og slett dominert av søsknene fra Lommedalen: Gjermund løp inn til seier for tredje året på rad, en ubeskrivelig bragd i seg selv. Broren Jo var bare en halvtime bak og kapret dermed andreplassen. Kvinneklassen ble selvfølgelig vunnet av Sylvia. Hennes egen formulering av Nordskar-knockouten er noe mer ydmyk:

– Det gikk over all forventning.

Fra crazy idé til verdenstoppen

Det var altså i slutten av juni i 2018 at Xreid utgjorde startskuddet for det som skulle bli en løpekarriere. Under ett år senere – i juni 2019 – representerte Sylvia Norge i VM terrengultra i Portugal. I mellomtiden har hun rukket å løpe alle 2000-metertoppene i Rondane og bli norgesmester i terrengultra under KRSultra i april fjor.

– Det har skjedd fort, og det er litt skummelt, ler hun og innrømmer at hun ikke har hatt det beste løpegrunnlaget.

– NM ble en oppladning siden VM gikk såpass tidlig. Ellers ville jeg ikke funnet på å løpe en 60-kilometer i april, det er fryktelig tidlig når man kun snitter 10 kilometer ukentlig i løpeskoene gjennom vinteren, sier hun.

Vil kombinere jobb og løping

Og ja, du leste riktig. 10 kilometer.

– Hvis man leser bloggene eller treningsloggene til de som satser ultraløping, blir man fort litt skremt. Mange tilbakelegger flere hundre kilometer i uka.

– Jeg har bare måttet legge det bort, for det er ikke aktuelt for meg uansett. Men jeg har gjort det relativt greit med mine 10 kilometer, så det er tydeligvis mulig det og, smiler hun.

Nøkkelen er aktivitet og naturglede i helgene, en intensiv økt opp og ned Geitfjellet i uka, og selvfølgelig et godt treningsgrunnlag.

– Jeg tror på kortere økter med skikkelig kvalitet på de få øktene jeg har, det utgjør en viktig del i min trening, i tillegg til at jeg bruker helgene til å være ute og i så mye aktivitet som mulig, forteller hun.

Jeg har gjort det relativt greit med mine 10 kilometer i uka.

Hun valgte altså vekk en toppidrettskarriere innenfor langrenn, for så å befinne seg i verdenstoppen i en annen idrett bare noen år senere.

Hun får ofte høre «du må jo bare satse på løping, du kan bli dødsgod, det er jo dette du elsker», men Sylvia mener at det nettopp er kombinasjonen av jobb, trening og et normalt, sosialt liv som er nøkkelen til hennes suksess.

– Hadde jeg sluttet i jobben og bare løpt, ville jeg nok mistet motivasjonen og gleden. Det er ikke sånn at jeg har et behov for å bevise at det er mulig å gjøre to ting samtidig, men det er det jeg får skikkelig mestringsfølelse og godfølelse av.

Balansen er viktig! Hadde jeg sluttet i jobben og bare løpt, ville jeg nok mistet motivasjonen og gleden, sier Sylvia. Foto: Sylvain Cavatz

Balanse

25-åringen synes det er gøy at hun kan oppnå såpass gode resultater selv ved siden av en veldig krevende revisorjobb, og hun håper at hun kan være en motivasjon for andre som jobber fulltid og trives med det ved siden av løpingen og andre gjøremål.

– Jeg tar meg tid til det sosiale og andre ting, forteller hun og legger leende til at hun var ute til klokka tre forrige lørdag, når vi spør om hun har et «toppidrettsforhold» til leggetider og vinglass.

– Alle som kjenner meg kan skrive under på at jeg har en god balanse der. Men, jeg tror jeg er veldig flink til å lytte til kroppen; sover litt ekstra eller dropper å trene hvis jeg kjenner at formen begynner å skrante litt. Jeg tar heller en hviledag dag for mye. Etter at jeg føler meg frisk igjen tar jeg en dag til. Som langrennsløper var jeg mye syk, slet med luftveiene. Men de to siste årene har jeg ikke hatt en eneste sykedag fra jobben. Så jeg har nok blitt flinkere til å lytte til egen kropp og funnet ut hva som er riktig å gjøre. Det handler mest om hvordan man prioriterer og legger opp dagene, og at du tør å utfordre deg selv litt. Det tror jeg er viktig.

Senk terskelen og sleng deg med på et løp, lyder oppfordringen. Foto: Sylvain Cavatz

Nye løp, nye naturopplevelser

Sylvia mener at det hersker en jevnt over litt for stor sperre for å melde seg på konkurranser med mindre man vet at man er i veldig god form.

– Jeg kunne ønske at terskelen ble senket og at flere i større grad bare kunne slenge seg med, for til syvende og sist er det ingen som sitter og sjekker resultatene. Det er bare noe man tenker selv. Og så får man en veldig kul opplevelse av å konkurrere, en enkel måte å få mestringsfølelse på.

Selv elsker hun å delta på løp på nye steder.

– Når jeg skal konkurrere forsøker jeg alltid å melde meg på nye løp, det gir meg mye. Underveis i et løp gleder jeg meg over så utrolig mye der ute – inntrykk som jeg tar inn fra naturen. Sånn som nå da jeg løp i Kristiansand hvor jeg aldri har løpt tidligere: Vi løp gjennom så mange fine steder, over svaberg, gjennom blåbærlyng, på tekniske kule stier, i flott terreng og gjennom byen. Jotunheimen i 2018 bød på flotte fjell. Ecotrail gjorde at jeg plutselig var tilbake der jeg hadde løpt orientering i barndommen – mange gode minner. Jeg får enormt med motivasjon og inspirasjon fra naturen.

Jeg får enormt med motivasjon og inspirasjon fra naturen.

Les også: Løpingens kreative frirom