Det å leve som en idrettsutøver er på mange måter et privilegert liv. Et privilegert liv fordi vi kan styre hverdagen selv, men samtidig ikke fordi det krever struktur og disiplin for å innfri satte mål. Et privilegert liv fordi vi kan være i fysisk bevegelse hver dag, men samtidig ikke fordi mange dager er steintøffe og flere av øktene krever en god dose viljestyrke å gjennomføre. Særlig i grunntreningsperioden.

Et privilegert liv fordi det ikke er så mange forpliktelser, men samtidig ikke, det er fordi jeg har enn full jobb som lærer i tillegg til at jeg ønsker å være 100% løper. Man skal kunne leve og bo.

Foto: Oppland Arbeiderblad

Og i takt med at årene hvor man kunne jobbet og tjent penger flyr avgårde, leves et idrettsliv hvor krona innimellom må snus for at hjulene skal gå rundt. Samarbeidspartnere står heller ikke å banker på døra, med mindre man er på høyde med de beste i verden, men likevel; «Det er nå du har muligheten».

Jeg angrer ikke. Jeg liker livet som idrettsutøver, og en dag vil forhåpentligvis målet bli innfridd.

Takknemligheten er stor, hver dag, men aller størst er de på dager der du kjenner du får betalt for alt hva du legger ned. Vekkeklokka ringer klokka 05.30 hver eneste dag, og før klokka har passert 07.15 er løpeskoene tatt av og første økt gjennomført. Dagslyset rekker ikke komme, men bakken er hvit, trærne er hvite, gradestokken viser ti minus, luften er frisk og hodelykta viser riktig vei.

Hver årstid har sin sjarm, men desember er en helt spesiell måned. Synes jeg, da. Det er noe med lyset, atmosfæren, soloppgangen, solnedgangen, den blå timen. Hele stemningen.

Ettersom vinteren har inntatt mine faste grusveier og stier, er ikke mulighetene på morgenøktene så mange, men hver enste tur og morgen har sin sjarm. Fargene. Lyset. De magiske øyeblikkene. Man kan nesten ikke unngå å bli glad av det.

Så, der jeg løper rundt og rundt den samme runden hjemme i Hunndalen setter jeg ekstra stor pris på livet, det som har vært og det som er. Nettopp fordi jeg faktisk kan få med seg slike magiske øyeblikk som i dag morges.

Med det ønsker jeg dere kjære lesere en riktig fin førjulstid. Nyt de små øyeblikkene i livet, innimellom alt annet.