Veien er målet på veien mot målet

Veien er målet på veien mot målet


Selv om pandemien førte til at flere fant frem løpeskoene, møter man fortsatt spørrende blikk hos andre når løping kommer opp som tema. Hvordan presenterer du din hobby? Og få med deg hvordan det gikk på årets første to (!) halvmaraton for min del.

Her forleden dag var jeg på (alkoholfri) lønningspils. Dette var forøvrig kvelden før min andre halvmaraton for året skulle løpes, og jeg hadde store forventninger til egen prestasjon.

Hvordan disse løpene gikk, kommer jeg tilbake til senere. Under treffet kom vi til å snakke om sære hobbyer, og jeg pleier alltid å presentere super-mosjonist-løpingen som det den nettopp ér; en sær hobby.

Hvorfor løper ikke du?

Samtidig kom det evig tilbakevendende spørsmålet.

Som en etterhvert litt mer garvet løper, kjenner du garantert til følelsen. Man blir stilt det evinnelige spørsmålet. «Hvorfor løper du?».

Noen drøyer seg attpåtil å legge til; «og hva løper du fra?» eller «hvor raskt løper du?».

Det er en skjør balanse mellom å på den ene siden virke for sunn, og på den andre siden bare virke gal. Det fascinerer meg alltid hvordan folk reagerer på svaret mitt.

Jeg mumler som regel noe om at «det er en fantastisk måte å utfordre seg selv på i voksen alder», eller «jeg trener på langdistanseløping».

Det er kun et fåtall som kjøper den forklaringen. Da har jeg for vane å snu spørsmålsstillingen. «Hvorfor løper ikke du?». De fleste blir som regel svar skyldige.

Sannheten er at vi alle én gang selv sluttet å løpe som barn. Det var den gangen vi ble gamle nok til å ta inn over oss de sosiale normene som tilsa at løping ikke er noe du gjør utenom når du trener. Og dersom du ikke trener, vil du sjelden forholde deg til løping. Barn løper overalt, de. Dermed blir spørsmålet vi kanskje heller bør stille tilbake; «men når sluttet du å løpe?».

En ny barriere brutt

Våren er straks rundt hjørnet, og endelig er det klart for vårløpesesongen! Den tiden der man faktisk må ta stilling til om shorts er innafor å løpe med, eller om man attpåtil skal slå til med løpesinglet. I starten av mars gikk Egersund halvmaraton av stabelen, og her slo jeg uredd til med både shorts, singlet og Kipchoge-ermer samtidig. Lekre bilder, med andre ord.

Egersund var planlagt som årets første formtest, og det ble kjørt en ørliten formtopping inn mot løpet. Jeg hadde under Robustløpet to uker i forkant fått bekreftet at terskelfarten var bedre enn på lenge. Nå var det utholdenheten som skulle få stå sin første prøve.

Fornøyd etter ny pers på halvmaraton

Det var 4 måneder siden Sandnes halvmaraton, og da løp jeg ny pers med 1:15:55. Dette var jeg strålende fornøyd med da. Etter det har målet mot 2:30 på maraton blitt satt, og da må jeg nok ned mot 1:11:30 på halv distanse.

Målet for Egersund var under 1:14, og jeg hadde lave forventninger til egen prestasjon. Etter Robustløpet fikk jeg nemlig oppleve korona, og hadde fått trent mindre enn tiltenkt.

Den første lørdagen i mars var det fint vær i Egersund, og det var mange gode løpere til start. Blant annet ultraløperen Simen Holvik, kjent fra flere innlegg i Runner’s World. Løpet begynner med en nedoverbakke, og jeg startet selv altfor raskt med 3:20 min/km på de første to kilometerne.

Kroppen føltes dog bra, og jeg fortsatte noe saktere (3:25) sammen med en annen løper. Etter 5 km spurte han meg plutselig hvor 10-kilometertraseén snudde. Da innså jeg at dette kom til å blir et langt sololøp.

Heldigvis fikk jeg etterhvert følge av en annen løper, og vi dro hverandre til litt over halvveis. Da fikk jeg behov for å teste meg litt, og dro ifra. Til tross for noe mer vind, klart jeg å holde motivasjonen oppe.

De siste 10 kilometerne løp jeg alene på rundt 3:24 min/km i snitt, og inn til en 3.plass med 1:12:07 (36:24/35:43). Meget fornøyd kan jeg konstatere å ha brutt en ny barriere for løpingen min. 

Når du flyr for nær solen

Rusen fra Egersund halvmaraton hadde knapt lagt seg da igjen var duket for det Sola halvmaraton to uker senere. Dette var tiltenkt som siste lengre konkurranse før Hamburg maraton i slutten av april. Jeg hadde fått trent bra etter Egersund halvmaraton, og faktisk blitt med i en løpeklubb. Det har vært kjekt å ha litt flere å løpe med på de harde intervallene.

Dagen før Sola halvmaraton satt jeg på denne lønningspilsen – alle glade for at noe av normaltilværelsen nærmer seg. Europa er i hardt vær for tiden, og det har vært travle vakter på sykehuset med komplett åpning av samfunnet.

Det er lett å se mørkt på det for tiden. Selv har jeg måtte unngå å se for mye nyheter, og heller tatt meg løpeturer uten Urix på øret. Derfor ble Sola halvmaraton en opptur å se frem til.

For første gang i klubbfarger

På dagen la jeg ut i 3:25-fart, og la opp til en negativ splitt ned mot 1:11:30. Det gikk bra første halvdel, og vi var en god gruppe på 3-4 løpere som holdt sammen. Etter noen lengre føringer i lett motvind, måtte jeg dessverre slippe. 

De siste 2-3 kilometerne måtte jeg holde igjen, og løp inn til 1:12:41. Til slutt ble det en positiv splitt med 3:28 min/km siste halvdel, et godt stykke unna planen.

Det var en nydelig dag å løpe på, men dessverre holdt det ikke helt inn for egen del. Jeg hadde vært noe fremoverlent, og meldt personlig rekord på forhånd. Dette ble en realitetsorientering.

Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet. Samtidig er det deilig å tenke på at man har stabilisert seg på et nivå man aldri har vært i nærheten av tidligere. Nå håper jeg dét gir motivasjon for de neste 5 ukene før Hamburg maraton.

Om å dra i håndbrekket (for å komme raskere ut av svingen?)

På min dialekt er en «kjenning» noe man kun ønsker kommer i form av en bekjent. For min egen del fikk jeg få dager etter Sola halvmaraton kjenne en ubehagelig smerte i venstre hofte. Det resulterte i full stopp med flere hviledager. En «kjip kjenning», med andre ord.

Smertene virker å være muskulære, og kommer etter jeg har løpt 6-7 km i planlagt målfart på maraton (3:33 min/km). Det gjør meg usikker ettersom jeg går inn i de siste 3 ukene av oppladningen mot maraton.

Det begynner å bli langt mellom de «mørkegrønne» langturene

De siste to ukene har jeg stort sett løpt rolig, og kun hatt noen få kvalitetsøkter når jeg har følt meg bra. Det største problemet er at jeg ikke  har fått inn de lengste langturene på en god stund. Nå handler det bare om å krysse fingrene – og håpe på det beste.

Strava

Siste utgave av Runner’s World

  • Salum Kashafali: Hver morgen starter verdensrekordholderen dagen med et fast rituale: Å være takknemlig for fem ting.
  • Løp mindre – få mer ut av løpet. Slik bør du trene i ukene før startskuddet går.
  • Maratonløper Camilla Bønøgård: Mengde og kvalitet over tid.
  • La deg inspirere av Ingebjørg (74) og Nils Harald (75) fra “Norges sprekeste”.
  • Flytsonen – fantastisk og flyktig. Her er tipsene til hvordan å finne den!
  • Seks sensommerutfordringer som kan gi formen et løft fram mot høstens løp.
  • Spensttrening for langløpere.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal om restitusjon.
  • Ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft gir deg forskningsnytt fra ernæringsverdenen.
  • Simen Holviks ultraspalte, Thoms Bedins miljøspalte, Ida Bergsløkkens oppskrifter, månedens økt med mer!

Les magasinet digitalt her!

Ukategorisert
Jakten på 2:29:59

Jakten på 2:29:59


I møte med en travel sykehushverdag er det løpingen som gir meg overskudd. Det er min måte å utfordre meg selv på. Jakten på å bli best mulig sammenlignet med gamle meg. Her kan du få et innblikk i min reise via grunntrening og terskeltrening frem til et konkret mål.

En normal treningsuke

Min treningsfilosofi baserer seg på 1-3 intervalløkter per uke, rolige økter utenom, styrkeøkt og ukentlig langtur. Jeg kjører hovedsaklig én økt per dag, men innimellom slår jeg til med to økter.

Bakgrunnen for dette er å se hvor god jeg kan bli med én daglig økt. Slik har jeg også noe å forbedre på ved en senere korsvei.

Styring av intensitet baserer jeg på følelse og fart. Den ukentlige mengden ligger rundt 80-120km, men tilpasses naturligvis til jobb og sosialt liv. 

De siste to årene har jeg satt meg ned i romjulen for å planlegge det kommende løpe-året. Jeg motiveres best av å oppnå konkrete tider på gitte distanser (5km, 10km, 21,1km og 42,2km) eller store gateløp.

Det er alltid kjekt å planlegge, men enda kjekkere når jeg legger realistiske planer. En grunnleggende motivasjon er viktig å oppretteholde, og den krever en jevn kurve på formstigningen.

Hvordan jeg forbedret terskelfarten

For egen del ble 2021 et veldig bra løpe-år. Jeg nådde mål om halvmaraton under 1:20 (1:15:55, Sandes halvmaraton, 30.oktober) og maraton under 2:40 (2:35:34, Valencia Maratón, 5.desember).

Mine tider på underdistansene 5km (16:45, bykarusell Bergen) og 10km (34:34, testløp) ble dog ikke som ønsket, og jeg bestemte meg for å gjøre noe med det. 

Jeg planla en periode med grunntrening desember-februar med fokus på fartslek og litt overfart. Målet var å senke terskelfarten min nærmere 10km-farten. Det har blitt en åpenbaring.

Tidligere har jeg primært løpt intervaller som gitte distanser (400m, 1km, 3km), men det er skikkelig motiverende å bruke tid som mål for økten (20 x 2/1min, 10 x 2m/1m-1m/1m-30s/30s, Monaghetti fartlek).

På tredemølle har det blitt mye «30 x 45s/15s», en økt jeg kjenner godt fra før. På alle kvalitetsøkter har jeg tilstrebet å starte rundt antatt anaerob terskel, for deretter å arbeide meg ned til raskere enn 5km-fart.

I tillegg har jeg hatt ukentlig styrketrening med ekstra fokus på styrke i hoftemuskulatur.

Status etter første del av grunntreningen

Midt i februar fikk jeg svar på tiltale. Jeg løp 10 km (riktignok i dårlige værforhold) under Robustløpet på Bryne. Med det forbedret jeg tiden min på 10km med nesten ett minutt (33:36) fra starten av desember.

Det var kjekt å se at man kan komme seg såpass med seks uker målrettet trening. Fasiten ble forbedring av terskelfarten med rundt 1 sekund per kilometer per uke. Det er fremgang kun amatører som meg kan skryte av.

Personlig var det også kjekt å ligge i samme gruppe som Kristoffer Ingebrigtsen. Da vet man at noe gjøres riktig, all den tid Henrik Ingebrigtsen står bak hans treningsopplegg.

Neste delmål for grunntreningen min er Egersund halvmaraton 5.mars. Det er en flat løype, og forholdene ligger godt til rette for en god tid dersom jeg har dagen. Nå endres fokuset til neste maraton-blokk, og intervallene blir lengre. 

Etter Robustløpet ble jeg smittet av corona-viruset. For min egen del ble det et mildt forløp, men jeg tar meg god tid fra siste symptom til jeg starter med kvalitetsøkter igjen.

Da kan jeg glede meg til en god miks av 3-5 x 3km, 4-5 x 2km, og 6-8 x 1500m. I tillegg kommer jeg til å beholde én fartslek i uken, med den hensikt å bevare godfølelsen på litt overfart.

Dersom jeg holder meg skadefri, kan jeg kanskje klare disse målene løpet av 2022:

  • Maraton under 2:30
  • Halvmaraton under 1:12
  • 10km under 33:30
  • 5km under 16:10

Årets store maratonmål: Hamburg, Berlin og Valencia

Gjennom det kommende året kan du få bli med på reisen. Startnumrene er på plass, og målet er klart.

Jeg skal forsøke å gi et ærlig innblikk i både opp- og nedturer, samtidig som jeg jakter maraton under 2:30 innen året er omme.

Det blir tre ærlige forsøk i henholdsvis april, september og desember 2022. Velkommen på reisen!

Her kan du følge meg på Strava:


Follow me on
Strava

Ukategorisert