Dagene er travle og flyr av sted. Jeg skjønner ikke de som kjeder seg i hverdagen, for det finner jeg i alle fall ikke tid til. Jeg har snarere en stadig følelse av at jeg helst skulle gjort mer på alle områder i livet.

Det gjelder også denne bloggen. Egentlig har jeg ambisjoner om å oppdatere den minst ett par ganger i måneden, men plutselig har det gått halvannen måned siden sist oppdatering.

Jeg er stort sett oppe grytidlig om morgenen og trener før jobb – fremdeles en kombinasjon av løping, ashtanga yoga og styrketrening. I tillegg fylles dagene med jobb og også jobbsøking.

Stillingen jeg er i som jurist er bare midlertidig, og det er nå bare rundt tre måneder igjen av ansettelsen, uten noen klare utsikter til forlengelse, hvilket gjør at jeg må se meg om etter andre muligheter. Og det å være i full jobb (og litt til) og i tillegg søke jobber og gå på intervjuer, kjenner jeg på er heftig. Både praktisk, men ikke minst emosjonelt.

I tillegg fylles hverdagen med pendling, familie, venner og også litt dating på toppen av det hele. Liker godt å slå to fluer i en smekk og både være sosial og få trent. Som når jeg fikk trent styrke med spreke Sanna Sarromaa som for tiden er å se i 71 grader Nord.

Runstreaken vokser

Det har vært en god periode med løpingen siden sist. MR-bildene som jeg tok i august viste at bruddet i bekkenet hadde grodd fint, hvilket var godt å få bekreftet.

Jeg kjenner fremdeles på at jeg har en skjevhet i bekkenet som gir meg litt småubehag, meg jeg tror jeg har det under kontroll.

Jeg har løpt daglig siden 19. juli og er i skrivende stund på runstreak dag 86.

Jeg har trappet opp gradvis og er nå tilbake på rundt 60-65 kilometer i uken med løping. I tillegg til transportløping, som det er mest av, er jeg også så smått i gang med litt intervalløkter. Det kjennes deilig å få opp pulsen og utfordre grensene litt mer.

Jeg har også kost meg med flere Parkrun ved Berger stadion på Nesodden. Eller lidd meg gjennom, om du vil. Det er jo vondt underveis å løpe kort og raskt, men godt etterpå. Som bildet av meg og Stine Næss-Hartmann illustrerer godt. Vi tok oss ut bra begge to den 23. august, og var superblide og fulle av endorfiner etter målgang.

En lang opptur

Høydepunktet siden sist var deltakelse på Nærsnes backyard den 13. september. Min venninne Janne spurte om jeg ville være med ett par uker i forkant. Egentlig var planen bare å være med en runde eller tre, og i alle fall maks fem runder. Da skulle skyssen min tilbake til Nesodden kjøre.

Men når jeg først var i gang så klarte jeg ikke gi meg før jeg fullførte 9 runder av 6,7 km, altså drøye 60 kilometer til sammen. Det var et herlig gjørmebad med både regn og torden underveis. Likevel utrolig bra stemning og godt arrangert.

Ikke minst ga det en vanvittig mestringsfølelse å kjenne at kroppen ville være med på moroa det er å løpe ultraløp igjen. Ja, ultragnisten i meg ble virkelig tent igjen. Ettersom det ikke var planlagt å løpe så langt, ga det kanskje også desto mer glede. En virkelig positiv og overraskende opptur!

Jeg fikk kjenne på hvor mye det gir meg å løpe langt. Jeg ble bare høyere og høyere på livet for hver runde jeg plasket rundt i gjørmen. Følte meg mestrende, utholdende og sterk. Følelser det er godt å overføre til livet ellers.

Jeg var egentlig påmeldt Oslotrippelen under Oslo maraton den 20. september, men måtte selge startplassen ettersom jeg ikke fikk trent meg opp godt nok. 73 kilometer på asfalt er jo langt hardere for kroppen enn 60 kilometer på sti.

Da valgte jeg å jobbe som frivillig istedenfor. Delte ut medaljer til løperne og opplevde det som veldig givende. Det er så mange store følelser blant slitne løpere som kommer i mål; glede, tårer, utmattelse, mestring, lettelse, kraft med mer.

Utrolig fint å få være med på å runde av opplevelsen deres med å gi dem en gratulasjon og medalje! Og det inspirerte. Oslotrippelen for 2026 ble utsolgt før årets arrangement (!) og jeg fikk meldt meg på. Neste år skal jeg være skadefri og få løpt – jeg gleder meg allerede!

Kontinuiteten fortsetter

Fremover er planen å fortsette å løpe rundt 60-80 kilometer i uken en god periode til. Jeg passer på å ikke øke progresjonen for raskt og skade meg igjen denne gang. Tenker å holde på runstreaken og fortsette med daglige økter – mest rolig, men 2-3 økter i uken med høyere intensitet.

I tillegg vil jeg praktisere ashtanga yoga seks dager i uken (alt fra 20 minutter til 2 timer og 20 minutter per gang) og styrke to økter i uken. Og forhåpentligvis føle at jeg klarer å holde en tilstrekkelig balanse i det hele med tanke på totalbelastning og restitusjon.

Jeg har ingen konkrete mål om flere ultraløp før til våren. Tenker mest å ha kontinuitet i treningen og delta på kortere løp mer på sparket og uten høye ambisjoner.

Som helgen for en drøy uke siden hvor jeg deltok på det lokale terrengløpet Nesodden på langs den 12. oktober. Et løp som går på tvers av Nesoddmarka.

Synes det er fint å støtte opp om løp i lokalmiljøet. Også sammen med Janne denne gang.

Å dele løpeglede med venner er virkelig gull verdt!

Jeg har funnet frem varm trøye og votter til morgenturene mine, men håper enda det blir lenge til snøen kommer. Den kan godt vente til januar for min del. Eller egentlig la være å komme i det hele tatt.

Det er jo ikke noe poeng med snø når en uansett foretrekker løping fremfor ski. Håper dere får mange fine løpeturer i fargerike omgivelser – høsten kan være en fin og frisk tid!