Under følger et utdrag av en artikkel jeg skrev om skiløperen Sofia Henriksson fra Sverige. Hun står åpent fram om sine problemer med næringsinntak og følgene det fikk.
Hele artikkelen kan jeg dessverre ikke poste, men den ligger på langrenn.com
Sofia Henriksson har gått fra 10 måneders konkurransenekt til flere topplasseringer i skisporet.
– Jeg har kommet sterkere ut av det, forteller hun til Langrenn.com om den tøffe tiden. 1994-modellen Sofia Henriksson fra Piteå i Sverige er spådd en stor skikarriere.
Talentet med 4 medaljer i junior-VM har fosset fram i skisporet, helt til sykdommen satte en effektiv stopper på fjorårssesongen.
– I fjor var min første sesong som senior. På tross av at det for min del ble en kort sesong, så var de skirennene jeg deltok i veldig bra.
Første rennet endte med 2. plass i Bruksvallsloppet. Det ble belønnet med plass i troppen til de første konkurransene i World Cup. Der viste Sofia seg fram med to plasser blant de 12 beste i verden.
– Det var veldig overraskende og noe jeg absolutt ikke hadde forestilt meg. Dessverre ble det bråstopp etter andre helgen ute på reise, forteller unge Henriksson. Nektet konkurranser og trening
– Høsten 2014 var starten på en periode med problemer rundt tap av vekt og manglende næringsinntak.
– Følgene ble manglende energi både i og utenfor skisporet. Situasjonen ble uholdbar, spesielt når livet utenfor idretten også ble veldig skadelidende, forteller en ærlig Sofia.
Sofia ble holdt utenfor trening og konkurranser i 10 måneder. Hun forteller at det har vært en tøff periode, men har fått god hjelp av et behandlingsteam, familie, trener og det svenske skiforbundet.
…………………………………..
Sofia er en av få langrennsløpere som ønsker å stå fram med sine problemer.
Står åpent fram om spiseforstyrrelsene.
– Valget av å gå ut med mine problemer rundt næringsinntaket var for å unngå andres spekulasjoner. Samtidig har åpenheten vært et verdifullt hjelpemiddel for å finne veien tilbake.
– Det å kunne prate om problemene og få luftet tanker man bærer rundt på, har for meg hatt stor betydning.
– Sykdommen er ingenting å være skamfull for og det er synd mange ikke ønsker å fortelle om sine problemer.
…………………………………….
Jeg er så glad det finnes slike mennesker som Sofia. Hun tørr å stå inne for at alt ikke er like lett hele tiden. Selv om hun er en framgangsrik og kjent skikkelse i lagnrennsporet, er det ikke et snev av stjernenykker hos henne.
Min drøm er at de som sliter med matinntak og tanker i forhold til trening, kropp og utseende kan tørre å si fra. Håpet er at det ikke skal være noe som hviskes og tiskes om bak ryggen.
Jeg mener helt bestemt at alle som har det litt vanskelig kan få det veldig mye bedre om de tørr å si at alt ikke er OK og at akkurat nå trenger de litt hjelp.
Dette er derfor jeg har stått åpent fram om mine vanskelige år. 10 år har anoreksia herjet med min kropp og psyke. Med å holde foredrag for Sunn Jenteidrett ønsker jeg å spre kunnskap og viktige symptomer å se etter.
Jo raskere alt blir tatt på alvor og jo raskere hver enkelt får hjelp, jo lettere er det å komme litt bedre ut av sykdommen.
Det er flere gode idrettsutøvere som står åpent fram om idrett og problemer i form av næringsinntak. Vibeke Skofterd og Karoline Bjerkeli Grøvdal er to av de. Jeg tror det betyr så mye for andre som er i samme «dårlige spor».
Det at andre klarer å reise seg – det gir håp!
Jeg ser mye og jeg kan mye om denne sykdommen. Symptomer man skal se etter, høre etter og følge opp. Det er ikke normalt at unger på 11-12 år og oppover ikke vil spise godteri og dessert. Det er ikke normalt at ungdommen på 14 år ikke vil spise pannekaker til middag eller ha saus på maten. Alt dette er sterke symtomer på at alt ikke er helt OK. Ta dette på alvor og gjør noe med det – med en eneste gang.
Jeg ser og har sett flere i langrennsmiljøet som sliter og som ikke er helt OK, men det skal ikke snakkes om. Det er rett og slett HYSJ, HYSJ. Noe jeg synes er utrolig synd. De skylder på andre ting enn problemer med maten om de ikke får delta på treninger, samlinger og konkurranser.
I friidrettsmiljøet synes jeg det er litt verre å følge opp. Grunnen til dette er at det rett og slett er flere som driver for seg selv og på sin egen tue. Det er ikke ofte det blir lagt ut hverken bilder eller tekst av felles samlinger i friidrettsmiljøet, slik som langrennsmiljøet er så kjent for. Synd! Jeg tror et fellesskap kan fange opp mye raskere enn en og en individualisten.
Det samme må sies om journalister. Jeg husker så godt en setning i lokalavisa under NM på ski på Vind i 2009. «Selv ikke kake fristet gullvinneren på dagens distanse»…. Ser dere hva dere leser? Vinneren av NM ville ikke smake på kake som lokalavisa kom med hjem på døra. Her er det noe som skurrer. Hvilke signaler tror dere dette faktisk sender ut til andre håpefulle som har denne skiløperen som forbilde? Ikke et veldig bra signal. De vil da trekke de konklusjonene om at: «Skal du bli god på ski kan du ikke spise kake»…..
Så pass på hva dere sier og skriver, alle som en. Kos dere, tren, spis og ha det bra med dere selv. Alt med måte og bli den beste utgaven av dere selv!