Sommeroppdatering

Sommeroppdatering


Hei gjengen!

Henter tråden fra sist innlegg: trening mot den berømte mila. Det har blitt lite spesifikk trening siden mars, fordi jeg etter covid-runden led av såkalt «long-covid». Var ekstremt sliten, sov mye på dagen, og hadde forkjølelser som varte lenge. Kvalme og svimmelhet var vedvarende.

Så, jeg tenker at du som meg er lei av å snakke om corona, så jeg skal gjøre det kort: jeg dro til legen, testet det som kunne testes, og fikk «påvist» long- covid. Fikk beskjed om å hvile og ta tiden til hjelp. Den berømte frasen som er like irriterende som den er vanskelig å forholde seg til for en utålmodig sjel. Fra februar til mai var det så og si null trening.

Når det løsner

I juni kjente jeg igjen meg selv, og begynte med normal trening. Deltok i forkant på årets første løp: Steinkjermila. Et lokalt løp som arrangeres hvert år her i Trøndelag. Dette var min første skikkelige hardøkt, så jeg var innstilt på å holde det kontrollert. Det evnet jeg, og det ble en skikkelig god opplevelse. Løp på 42 minutter. Til å være første hardøkt siden covid, ble jeg positivt overrasket og øyner håp om å nå målet om å løpe under 40 minutter i løpet av året. En skikkelig boost etter en kjedelig vår.

Steinkjermila 2022.

Endring i planene

Nå skriver vi første del av august, og jeg skulle ha løpt Telegrafruta Ultra til helgen. Noen ganger skjer livet, og planer endres. En kombinasjon av for lite mengdetrening for distansen, ny valp i hus (som krever mye.. særlig søvn), og jobb som kolliderer blir jeg ikke å stille til start.

Det verste jeg vet er å stille opp uten å føle meg forberedt. Jeg er rimelig sikker på at jeg hadde fullført 6,1 mil i fjellet i år også. Men følelsen før, under, og etter er jeg mindre sikker på hadde vært så god. Siden jeg løp i fjor har jeg en tid jeg ønsker å slå, og da ble valget enkelt om å vente til neste år.

Telegrafruta ultra 2021 – en overraskende 3. plass

Blikket vendt fremover

Så, hva skjer videre? Sitter for øyeblikket med en liten forkjølelse, men skal etter hvert opp på hesten igjen å få i gang treninga. Som nevnt er hverdagen litt uforutsigbar i en periode, og det er helt greit. Jeg stresser ikke med å få gjennomført konkurranser, men tar det som det kommer. Øver meg på å ikke planlegge for mye, da jeg har en tendens til å bli skuffa om det ikke blir som tiltenkt.

Skal starte på et masterprogram til høsten, samtidig med full jobb, husovertagelse og litt til. Prioritering blir nøkkelordet for de neste måneden for min del, og jeg skal ta det som en utfordring. Skal ærlig innrømme at jeg har vært spent på hvordan jeg skal sjonglere alt sammen. Men alt går, bare man prioriterer riktig for seg selv. Challenge accepted!

Målene mine står fortsatt nedskrevet, og de skal løpes for å nås. Samtidig må jeg minne meg selv på at løping er, og skal forbli mitt nødvendige fristed. Det har det vært siden jeg startet å være supermosjonist, og resultater har kommet som en naturlig virkning av det. Dyrke godfølelsen og nyte turene! Husk det du og 😉

Vi snakkes!

Yngvild

Siste utgave av Runner’s World

  • RWs sommerspesial: Øktforslag, løpsanbefalinger og løpehacks fra spaltister og bloggere.
  • Sondre Nordstad Moens balansegang.
  • 41 tips til hvordan du kan bli en bedre løper.
  • Kom i form til høstens løp: Treningsprogram for halvmaraton og maraton på fire forskjellige nivåer.
  • Sommerens beste konkurransesko – åtte raske modeller testet.
  • Hvordan bakketrening gjør deg rustet for maraton.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal om hvordan å unngå langdistansekne.
  • Fire grep til raskere tempo.
  • Ernæringsråd til konkurransedagen.
  • Hvordan å takle løpsnerver.
  • Simen Holviks ultraspalte, Thoms Bedins miljøspalte, Ida Bergsløkkens oppskrifter, månedens økt med mer!

Les magasinet digitalt her!

Overskudd som sjeldent prioriteres

Overskudd som sjeldent prioriteres


Hei gjengen!

Ironisk nok ønsket jeg dere en covidfri periode i sist blogginnlegg. Den skulle jeg få kjenne godt på kroppen selv …

Velkommen, Covid-19

Jeg må ærlig innrømme at jeg som ung og fullvaksinert trodde jeg skulle komme unna med en lett forkjølelse. Har alltid vært naiv sånn sett, også gjeldende covid.

Så feil kan man altså ta… 4 dager med 40 i feber, hodepine i en uke, og slimete hoste. Ble brått litt skremt av sykdommen.

Dag 5 på sofaen..

Slet med kvalme og svimmelhet, men etter 2 uker ga det meste seg. I løpet av disse ukene var trening langt, langt bak i rekkene over hva jeg var i stand til.

Inn i uke 3 startet jeg opp med rolig trening og har siden kjent på hvordan kroppen responderer på fysisk aktivitet. Fulgte retningslinjene til olympiatoppen ved oppstart.

So far, so good!

Kroppens evne til å hvile

Men, en åpenbaring jeg har fått etter sykdomsavbrekk er hva overskudd gjør. Jeg tror flere enn meg kan kjenne på jaget etter kilometer og treningstimer i banken (samt logging på Strava…).

Treningsmålene er satt og jobben må gjøres. Men når kroppen tvinger deg til å ligge helt i ro får det ofte ikke bare negative konsekvenser. For meg er det tvert imot.

Jeg er glad i trening og elsker bevegelse i all sin form. Men av og til trenger kroppen hvile. Jeg har som flere andre en pulsklokke som måler søvn og puls på natt.

Har alltid vært litt nerdete opptatt av søvndata og analyse, så dette bruker jeg for å se om jeg brygger på sykdom for eksempel. Da vil pulsen på natt gå betydelig opp. 

Overskuddets effekter

Etter corona og i min periode uten trening så jeg en hvilepuls så lav som aldri før. Kanskje det ikke var så dumt å få et sykdomsavbrekk? Eller riktigere formulert: kanskje kroppen behøvde å hente seg inn. 

Post-covid, og i meget godt humør på fjelltur

Ikke for å legge alvoret i covid under teppet, for jeg var bekymret. Jeg så for meg tungpust og en evig lang vei tilbake i løpeform. Men vipps: 4 uker etter er jeg tilbake der jeg omtrent var. Jeg føler meg lettere i steget, økt treningslyst og topp motivert for å legge ned innsatsen fremover. 

Dette er ikke realiteten for alle, det vet jeg. Longcovid og andre symptomer er vedvarende for mange. Men dette tenkte jeg flere enn nok skriver om, og ikke minst de med mest kunnskap ska få sin plass på dette feltet.

Mitt budskap ligger i overskuddet vi sjelden prioriterer – men kanskje burde tenke mer over effektene av.

Overskudd når jeg snakker om løping er ikke nødvendigvis å ligge stille på sofaen i to dager. For meg kan det være å gå en lang og rolig fjellskitur, tøying på stuegulvet, eller en ordinær gåtur.

Viktig påminnelse til meg selv

En, to eller tre uker uten trening har ingenting å si i det lange løp. Jeg skal herved tråkke i bremsen frivillig i løpet av året for å kjenne på de positive effektene overskudd gir meg.

Og ikke minst skal jeg huske at dette var min suksessoppskrift før konkurranser som skiløper. Overskudd = prestasjon!

Så, mitt råd til deg: ikke stress ved sykdom, det gjør ingenting bedre. Tenk heller på de positive effektene som kan komme deg til nytte i tiden som kommer.

Og ikke minst: lytt til kroppen, den skal du ha med deg resten av livet! 

Neste gang dere hører fra meg er jeg forhåpentligvis i god trening mot pers på 10 km! God løping enn så lenge ❤️

Ukategorisert
Fra toppidrett til mosjonist

Fra toppidrett til mosjonist


Hei alle løpevenner der ute!

Før jeg begynner med noe som helst av løpeprat føles det ryddig å introdusere seg selv.

Jeg er 23 år og har trent systematisk med løping i et par år. I barne- og ungdomsårene har jeg drevet med fotball, hopp (tro det eller ei), teater og ski.

Da jeg var 15 tok jeg valget om å satse på skiskyting. Jeg startet på en toppidrettsskole og viet mesteparten av tiden til skiskyting. I 2017 la jeg vemodig skiene på hylla da jeg var mye plaget med skader og sykdom.

Dette tæret på motivasjonen for å nå toppen. Men hvor kommer løpeentusiasmen fra? Jeg var jo ingen utpreget løper… for å si det mildt.

Opp- og nedturer

Det tok et år uten noen form for trening, fordi jeg var lei og umotivert. I toppidretten handler hver dag om å optimalisere trening og restitusjon. Om man ikke lykkes i konkurranse eller på trening opplever man nederlag.

Nederlaget er altoppslukende og det kan føles som resultatene definerer deg som menneske. Oppturene veier som regel opp, men disse var forsvunnet for min del. Når idretten du en gang var forelska i, gir deg en klump i magen er det på tide å finne seg selv igjen.

Etter et år uten trening kom savnet. Savnet etter å konkurrere, prestere og å ta seg helt ut.

Ukomplisert

I løping er det lite som er komplisert. Et par sko og en ærlig innsats er økta plutselig ferdig. I forhold til skiskyting var dette en ny verden. Ingen ski som skulle smøres, ei heller våpen skulle skytes inn.

Jeg hadde ingen forventninger til meg selv, annet enn at jeg ønsket å finne tilbake til den treningsglade jenta jeg visste fantes. Som alltid når man er i dårlig form tar det ikke lang tid før man opplever fremgang, noe jeg behøvde.

Samtidig som jeg tok en bachelor i barnevernspedagogikk, skulle jeg snart delta i flere løp som ga med en voldsom mestring og glede i livet. Det viktigste for meg er at jeg gjør dette for meg selv, og ingen andre.

Årets mål

De siste årene har jeg deltatt i kortere gateløp og ultraløp opp mot 60 km. Jeg har funnet ut at distanse ikke har alt for mye å si, så lenge jeg får tatt meg helt ut og presterer så godt jeg kan. Løpemålene mine for 2022 er som følger:

  • 10 km: Under den magiske 40 minutts-grensa. Løp 40:13 i 2021
  • Halvmaraton: 1.30. Løp 1.34 i 2021
  • Ultraløp: Slå fjorårets tid på Telegrafruta ultra (61 km). Løp på 7 timer og 34 minutter i 2021.

Samtidig med 100% jobb, videreutdanning, pleie av samboerskap og vennskap, vier jeg mye tid til trening. Hvorfor? Grunnene er mange, og disse gleder jeg meg til å fortelle mer om i tiden som kommer. Kan love deg at å slå rekorder er kun en liten del av det store bilde.

I mellomtiden håper jeg du får en covid-fri periode og noen gode treningsøkter – Jeg heier på deg!

Yngvild