Alle har vært slitne flere ganger. Sliten etter en treningsøkt, en konkurranse, en tøff periode eller en hard dag på jobb eller skole. Det er helt greit og det er helt normalt. Noe hadde vært galt om en ikke hadde kjent seg sliten av og til.

Hva er egentlig forskjellen på det å være sliten og SLITEN, skikkelig sliten og på tide å dra i bremsen? Jeg har slitt veldig og sliter vel fremdeles med å kjenne forskjellen. Sliten etter trening og konkurranser har jeg vært ofte. Det samme har hendt etter jobb og skole. De fredagene du bare lander i sofaen og sovner klokka 19.00. Det har skjedd mange ganger. Men da har jeg «bare» vært sliten etter en lang uke, der alt går slag i slag. 

Så hva er forskjellen på «greit» sliten og «ikke-greit» sliten? De dagene du våkner opp og skal egentlig ut på en treningsøkt, men det å stå opp virker som et enormt prosjekt. Eller når du kjenner deg konstant sliten, tunge bein, dårlig matlyst og sover dårlig. Da er det på tide å dra i bremsen. I godt over et år hadde jeg det slik. Hver intervalløkt og konkurranse var et mareritt. Jeg hadde blytunge bein og en kropp som skrek etter hvile, men fortsatt bare å kjøre på. Sove lite og hvile enda mindre. En ond sirkel ballet på seg. Jeg måtte jo bare, skulle bare… Flink pike får til alt og skal bare gjøre det.

En dag så sier det stopp, enten at kroppen selv bare krasjlander eller at noen andre må fortelle deg at – nå er det på tide å gjøre noe med det. 

For min del ble jeg fortalt. Jeg måtte få høre det ansikt til ansikt at du er i ferd med å kjøre deg helt i senk og lenger ned enn det. Det var på tide å lytte til det kroppen faktisk trengte. 

For min del ble det et endepunkt. Jeg hvilte, jeg tok et oppgjør med meg selv, jeg sov, sov og sov…. Etter en stund kom energien tilbake – sakte, men sikkert. Treningsmengden ble redusert, planene lagt bort og friheten over å styre selv og bruke av min egen tid- når jeg ville – det var befriende. 

Nå er det som å fly. Det er godt å være sliten når jeg skal være sliten. Da må man hvile og fylle opp. Ta konsekvensen av det. Til tider er vi maskiner og kroppen tåler vanvittig mye, men vi lever bare en gang, og livet er for kort til å ikke gjøre det beste ut av hver eneste dag og mulighet vi får. Grip den og ta den – gjennomfør det!