En ny ingrediens i treningsregimet og et vanvittig mål der framme. Her er glimt fra min treningsvinter!
Hallo bloggen! Haha, neida. Fra spøk til alvor så har det gått i hundre her; med jobb, studier, trening, barn. Hyrox har for alvor fanget meg i bobla si, så det er jo det treningen består mest av: Hyrox- og tredemølleøkter, gjerne 8-10-12 økter i uken. For å være helt ærlig, både litt galskap og litt tungt for kroppen!
Hyrox-bobla
Å løpe ute det har det blitt lite av, jeg mangler visst den strukturen for denne vintersesongen. Jeg har blitt altfor komfortabel i denne bobla på studioet mitt. Det er jo absolutt ikke negativt, for det har jo en effekt på den generelle løpeformen, utholdenheten, hurtigheten. Og det har da blitt noen turer ute; via den faste ruten min på fire–fem km, til butikken, til apoteket eller for å hente bil på verkstedet etc.
Men, problemet er jo at jeg kjenner på en annen side på hva tredemøllen aldri kan gi. Den vil aldri kompensere for hva løpingen ute i naturen gir meg og den erstatter ikke den friske lufta, utsikten, luktene og mestringsfølelsen etter en frisk tur.
Mer uteløping
Nå har jeg kommet dit at jeg har innsett at mengdeløpingen må økes igjen og helt ærlig er det bare dørterskelen som stopper meg. Jeg har piggsko, vintertights, ulltøy og løpejakker for alle sesonger. Det er helt sinnsykt hvor mye jeg stoler på de piggskoene, jeg er ikke redd i det hele tatt. Ikke engang isføret kan stoppe meg!
Så nå har jeg lagt inn en fast uteløpedag i treningsregimet mitt, som skal brukes til langøkter, altså for meg blir det alt over 5 km. Men ideelt sett ser jeg for meg mellom 8-12 km per tur. Og på grunn av turnus-jobbingen må denne enn så lenge være flytende for hvilken dag den faller på. Jeg er nå inne i uke 2 av dette prosjektet!
For det er jo et regime det jeg har skapt meg nå. Jeg har funnet meg et nytt mål og har derfor en motivasjon og grunn til å holde på med all denne treningen. Et mål som var nær ved å ikke kunne innfris da hun jeg skulle løpe med ble skadet. Skadet på en måte som gjør at hun ikke kan stille med meg. Og da fikk den mentale motivasjonen kjørt seg med enorme mengder ubesvarte spørsmål … Den ultimate motivasjonsknekken holdt nesten på å ta meg!
En vanvittig utfordring
Sannheten er jo at jeg nemlig har meldt meg på en Hyroxkonkurranse i mars. OG det er ikke snakk om at jeg ikke skal stille. Så nå må jeg virkelig sette inn støtet mot målet, slik at hvertfall ikke løpingen skal hindre meg fra å gjennomføre på en ok tid. Jeg tror jeg er gal hver gang jeg sier det høyt, så jeg tror jeg lar være å si hvilket tidsmål jeg har. For nå…
Men kanskje aller viktigst: Takk guri malla og alt som er hellig for gode venner som står på, slik at jeg kan stille til konkurranse som planlagt!! Uten en partner hadde nemlig billetten min vært verdiløs.
Så det er planen nå, jeg fortsetter å løpe og trene styrke for å klargjøre kroppen. Jeg jobber mot en vanvittig utfordring, et 8 km løp med 8 stasjoner mellom hver km. Det er ikke for alle, men jeg synes det er helt vilt morro! Så har man muligheten må man satse. Jeg tenker at man tross alt må hoppe på toget før det går!
Vi løpes,
Therese
