Da har jeg løpt årets første maraton. Ser ut til at det var en av to maraton denne sesongen. Neste blir nok ikke før til høsten, selv om hodet mitt akkurat nå er mer enn klar for en ny en om ikke lenge. Jeg har nå brukt 2 dager på å riste av meg skuffelse over meg selv, vonde føtter og ikke minst en kranglete mage.
Dette bildet tok jeg dagen før løpet på hotellrommet. Jeg følte meg klar som et egg og gledet meg til 42,195 km i Rotterdam.
Vi reiste nedover fredag kveld. Ble innlosjert på en fint hotell ca 1 km fra start- og målområdet. Ronnie var med på turen. Han fungerte som en oppmuntrer både før, under og ikke minst etter løpet.
Lørdagen sov vi lenge, eller lenge for meg iallefall. Sjelden jeg ligger i senga til over kl 9. Spiste en god frokost og slappet enda litt mer av før jeg og Ronnie løp de første kilometerne av maratonløypa. Beina føltes bra og været var oppløftende. Det vil si at temperaturen var god og ikke altfor mye vind.
Jack og Jasper hadde hentet startnummer, men allikevel ville vi bort i startområdet for å sjekke ut litt av fasilitetene. Samtidig måtte vi kjøpe drikkeflasker som vi i Semi-elite kunne få satt ut på hver av drikkestasjonene.
Resten av dagen ble i horisontal stilling i senga, kun avbrutt av middag på kvelden. Da skulle jeg være oppladet og klar for maraton.
Vi stod opp tidlig på løpsdagen. Avmarsj fra hotellet var kl 9 og derfor måtte frokosten inntas fra kl 7.30. Avkryssing og skifte av sko ble gjennomført før vi gikk til starten og litt lett oppvarming ble satt i gang. Hele 100 meter tur/retur fikk vi til disposisjon .
Beina føltes bra, det samme gjorde både kroppen og hodet. I dag ønsket jeg å levere et bra løp. Hadde bestemt meg på forhånd at første halvmaraton skulle gå kontrollert og at jeg ikke skulle bruke mye krefter. Den siste halve skulle jeg begynne å presse på litt og øke jevnt og trutt.
Starten gikk og jeg følte det gikk lett, veldig lett. Holdt bevisst igjen på farten og lå i flytsonen. Hele tiden var det mange å løpe sammen med. Pulsen var lav og beina gikk av seg selv. Fikk tak i mitt drikke på alle drikkestasjoner og drakk mye og godt. Varmen og luftfuktigheten denne dagen var mer enn det jeg var vandt til, men den plaget meg ikke nevneverdig. Ved passering ca 18 km klarte jeg det kunststykke å sparke rett inn i en fortauskant. Vondt gjorde det og hadde lyst til å sende ut noen gloser, men beit det i meg og løp videre. Stortåa mi og den tåa ved siden av fikk seg en real trøkk. Den tåa ved siden av stortåa la seg oppå stortåa, noe jeg ikke klarte å gjøre noe med i fart og det å stoppe var uaktuelt. Løpet gikk sin gang. Begynte å løpe mer på ytterfot med denne stillingen på tærne. Kjente jo etter en liten stund at huden under foten begynte å gnisse av og presset på stortåa ble sårt, men i kampens hete så er smertene nesten fraværende.
Litt såre!
Det som etterhvert skulle plage meg mest var at magen begynte å bli skikkelig vond før passering halvmaraton. I starten klarte jeg å holde koken ganske greit, men merket etterhvert at det var vanskelig å løpe oppreist med overkroppen og holde høy nok fart. Derfor gikk det litt langsommere fra ca 22 km. Beina var fortsatt fine, men magevondet ble bare sterkere og sterkere. Jeg vurderte flere ganger og bryte, men jeg bryter aldri et løp .
Da det var igjen ca 10 km stoppet jeg opp på en do som var plassert langs løypa etter mye om og men. Jeg ønsket ikke å stoppe, men hadde aldri kommet i mål med den magen. Fikk hverken gjort noe fra eller til og løp videre etter en stund. Hadde ikke kommet lenger enn 800-900 meter lenger i løypa da jeg virkelig måtte på do. Sånn er det, må man så må man. Jeg stakk rett til siden gjennom en horde av tilskuere. Løp det jeg klarte. så langt jeg kom uten at jeg kunne se et menneske. Fikk gjort det jeg trengte. Ja, det tok sin tid, men må man så må man og jeg tenkte lenge på om jeg skulle fortsette eller bryte der og da. Nå hadde jeg tapt så mye tid at løpet var ødelagt og en god tid kunne jeg bare glemme. Med bøyd hode og rimelig flau, løp jeg samme vei tilbake og gjennom den samme tilskuermengden. Kom meg ut i løypa og startet løpet, så å si på nytt. De siste 8 km gikk fort. Jeg fikk opp god fart og følte meg ikke sliten et sekund. Tok igjen mange av de jeg hadde sett for mange kilometer siden. En herlig følelse å være den som løper forbi de som har fått det litt og ikke motsatt.
Jeg passerte målstreken på tangering av personlig bestenotering. Skikkelig skuffa og sint Må innrømme at det kom noen tårer. En god dag ble ødelagt på magevondt og litt såre tær. Det hadde nok blitt en god bestenotering uten disse problemene, men sånn er det bare. Man må fullføre, og det uten uhell skal man få til en god tid.
Nå er jeg så revansjesugen som bare det. Kan nesten ikke vente på neste løp. Når det blir er usikkert. Håper jeg får lov til å løpe Sentrumsløpet om 10 dager. Da må jeg nok godsnakke litt med trener, Jack. Jeg er iallefall mer enn klar, klar for å vise at formen er ganske god.
Beina og kroppen er veldig bra nå. Ikke ble jeg stiv og støl. Samtidig er ikke kroppen slik utkjørt som den bruker å være etter et slikt langt løp. Min makspuls på søndag var 83% av makspulsen min. Tilsammenligning i Oslo så hadde jeg 93% i maks og 90% i gjennomsnitt på maratonen der i fjor høst. Gjennomsnitt nå var på 78%.
Blir en god del løp utover våren og sommeren. Både gateløp og baneløp. Er i gang med å sette opp en kalender nå og gleder meg som bare det til å få konkurrert mye .
Til høsten skal jeg skaffe meg en god kompis som kan være med å presse tiden på maraton en god del ned. Med helgas løp i bakhodet skal jeg gjøre mitt ytterste til å nå min drømmegrense før vi skriver 2014 i kalenderen. Jeg er klar for å gjøre jobben og jeg vet at det er innen rekkevidde.
Nå har jeg løpermaur i rompa og energi til tusen!
Håper også snart på en pakke i posten fra CRAFT! De har nå utrolig mye fint og fresht av nytt løpetøy for sesongen! Løp og kjøp!
Sjekk: www.craftnorge.no
