Det har gått altfor lang tid siden en oppdatering. Beklager det, men jeg har rett og slett ikke hatt tid. Dagene går i ett. Det er trening, spise, jobb, spise, trening, spise, litt mer jobb, spise og deretter sove noen timer.
Lover at det skal bli hyppigere oppdateringer framover!
Januar har vært perfekt, vinteren så langt har vært perfekt – i alle fall for en løper. Det har nesten ikke kommet snø, selv om det er snøføre her på Gjøvik og Toten. Kuldegradene har foreløpig ikke vært altfor plagsomme. Det har vært lett å være løper – heldigvis.
Vintertreninga har fungert veldig bra. Vet ikke om jeg tørr å skrive det, men jeg har trent skikkelig bra og formen kjennes egentlig veldig bra ut. Akkurat det med form er litt vanskelig å kjenne etter, siden det har vært få konkurranser. Det jeg kan måle det med er en objektiv følelse og at det er lett å løpe intervaller.
Heldigvis har jeg fått med meg noen fantastiske mannfolk på noen av intervalløktene mine og derfor har jeg klare målstokker på hvor jeg ligger. Fortsetter det slik tror jeg at det kan bli et morsomt år. Jeg kan med hånda på hjerte si at jeg aldri har vært bedre trent. En god følelse å ha, men også litt skummel.
Med mye mengde i kroppen og du fremdeles kan løpe intervalløkter med god flyt, er det lett å bli for ivrig. Jeg må virkelig jobbe med meg sjøl, slik at strikken ikke blir strekt for langt. Det gjelder å ha kontroll og dra i håndbremsen av og til.
Om noen få dager er januar snart ferdig og februar venter. Det blir en spennende måned og det venter en del bra de neste ukene. Jeg gleder meg! For det er nå grunnlaget for 2.33-tida legges på maraton og jeg er klar for å kjempe med nebb og klør.
Nå eller aldri! All in og fullt FOKUS på det som virkelig teller. Akkuart nå er det helt greit å være løperen, Marthe, og jeg er klar for å løpe til beina ikke bærer mer – helst skal det skje et par skritt over målstreken.
