Det er ikke akkurat slik jeg hadde ønsket å tilbringe dagene. Forrige fredag – ja, for 7 dager siden, kjente jeg at kroppen begynte å hangle på kvelden. Litt sår i halsen og uggen. Selvfølgelig burde jeg ha tolket signalene kroppen gav meg dagene i forkant. Øktene gikk som en drøm. Hardøkta jeg hadde torsdag var helt super. Jeg kunne bare løpe og løpe, uten å bli sliten. For meg er det ofte slik. Kroppen bare flyr og beina kjenner ingen motstand. Har dere kjent på den følelsen?

 

Lørdag morgen våknet jeg til en hals som var ordentlig vond. Jeg hadde litt feber og burde vel strengt tatt holdt senga. Hardøkta som stod på planen uteble, men jeg reiste på jobb. Heldigvis er det en del som passer på meg og sendte meg hjem etter en liten halvtime.

Søndagen kom og jeg følte meg bedre. Ingen vondter og følte meg ganske fresh. Tok med meg skiene og gikk en god langtur. Middag hos mor og far på kvelden – bang…. Der kom feberen og halsvondtet for alvor tilbake. En ny smell. Ble kjørt hjem og nærmest lagt i seng. Sov utrolig dårlig. Tett som ei potte og en hals som gjorde det umulig å svelge.

Mandag var jeg på ny dum nok til å tvinge meg på jobb. Der stod jeg, uten stemme, vond hals og i generelt litt dårlig forfatning – i en sportsbutikk for å yte service. Jeg klarte meg ganske OK, men må innrømme at det var «godt» å komme hjem. Det ble en ny krasjlanding i senga, men nok en natt med dårlig søvn.

Tirsdag ingen bedring. Da onsdagen kom og det fremdeles var helt pyton å svelge ble det til at jeg sendte en SMS til legen min. Jeg hadde jo ikke stemme, derfor den kominikasjonen. Der ble jeg utstyrt med penicillin og ordre om å holde meg i ro.

I dag er det altså fredag og formen er på bedring, men sliter med å få stemmen tilbake. Samtidig har øynene blitt veldig røde og verker en del. Så det kan nok hende at jeg må sende en ny SMS og klage enda litt til…

Ååååå, jeg hater å være syk og derfor er det jo greit å syte litt til alle andre. Nå har jeg lært meg at jeg ikke skal tenke at i morgen vil jeg løpe 10 km og bare nyte. Det går nok noen dager til før jeg kan knyte på meg joggeskoene. Huff, jeg klager – og jeg vet det!

Setter veldig pris på at det er VM i fra Val di Fiemme på NRK nesten hele dagen. Da går tiden litt fortere og det er jo litt ekstra spennende, da jeg vet at glien til de norske løperene hviler på skuldrene til min samboer.  

Nyt det fine vinterværet og tren smart. Lytt til kroppens signaler!