Det har gått langt og lenge, og lengre enn langt siden forrige innlegg fra min side.

Mange kilometer løpt, mange fine konkurranser og jammen har vi gått fra 2019 til 2020. Bildet over er fra i høst – mitt 6. NM-gull på maraton.

Hvor skal jeg egentlig starte? 2019 gikk fort, som alle andre år har gjort i det siste. Gjennom året hadde jeg store mål om å løpe fort, sette personlige rekorder og klare både det ene og det andre. Så hvordan gikk det egentlig?

Vi skrur tiden tilbake et år. Vintermånedene gikk med til jobb og trening, som «vanlig» kanskje litt for mye trening. Hvert eneste år setter jeg meg mål om å bli både smartere og bedre i treningsplanleggingen.

Ser jo også at jeg har skrevet det tidligere opptil flere ganger i ulike innlegg her på bloggen til Runner’s World.

Så hvorfor i alle dager fortsetter jeg i det samme sporet år etter år? Det er så innmari lett å være «smart» overfor andre, skrive hva en skal gjøre, for så å våkne hver mandag morgen og starte i samme duren uke etter uke, måned etter måned og år etter år.

På tide å lære? JA, jeg tror det. Det finnes faktisk (nesten) ikke noe verre å løpe en konkurranse du vet du kunne prestert innmari mye bedre bare beina hadde vært lettere, du hadde stilt på start med overskudd og noen flere timer søvn om natta. Alt dette er det klassiske «FRØKEN MARTHE» syndromet.

Allikevel fikk jeg med meg noen gode løp i 2019. Birken gikk jo bra, og med et NM-gull på maraton med meg hjem fra Stavanger var det ikke helsvart. Uansett – jeg sikter så mye høyere enn som så, og jeg bruker skikkelig mye tid og ressurser på at jeg skal løpe godt, så derfor er det NÅ på tide å virkelig gjøre det. OK!! NÅ!!! OG JEG LOVER!

Er man besatt av trening er det faktisk skikkelig vanskelig og ikke løpe den og den økta, det og det antallet kilometer, men skal en bli bedre, løpe det en er god for nytter det ikke å være konstant daukjørt.

Mitt mål for 2020 er helt klart å være en bedre, snillere, smartere og mer positiv utgave MOT meg sjøl. Slutte å se på hva «ALLE» andre gjør og trener, men stole på meg sjøl og kjenne min kropp. Tørre å ta den smertefull avgjørelsen å trene mer smart, mindre mengde og mye mer med kvalitet. Det samme gjelder det tøffeste av det tøffe. HVILE, tørre og ta fri. Må stå i det og gjøre alvor ut av tanker.

For at jeg skal klare det så har jeg inngått en avtale med meg sjøl og mine nærmeste. Hver konkurranse skal løpes med overskudd. Hver natt skal jeg sove minst 8 timer. Hver dag skal jeg ha det tankesettet at jeg skal spise for å kunne trene, og ikke motsatt. Trene for å kunne spise…

Mål om å bli sterkere fysisk og psykisk, legge inn mer styrke, spenst og hurtighet. Trene på det jeg ikke behersker og innrømme for meg sjøl hver eneste uke at dette har jeg godt av.

Konkurranseplanen har blitt litt justert siden ingenting har fungert de siste 6 månedene. Jeg starter derfor bittelitt senere enn tenkt, men da skal jeg derimot være mye bedre forberedt.

Mål for 2020 er klare og det er mye som frister. Det som er sikkert er at jeg har så mye å gå på. Derfor sikter jeg høyt og går for det. Jeg skal nærme meg drømmegrensa på 2.30.00 på maraton og jeg har et mål om under 1.12.00 på halvmaraton. Overskuddet og kvaliteten i min hverdag avgjør det. Kapasiteten har jeg, huggu er der tildels og overskuddet er tilbake. Så nå sier jeg farvel til 240-250 kilometers uker med løping og beveger meg mye lenger ned på totaltallet der.

Hu hei hvor artig, bra og raskt 2020 skal bli. Med det lover jeg også at oppdateringer skal komme mye mer hyppig på denne siden også. Tips meg gjerne om hva jeg skal skrive om.

Vi løpes!