Da er det på høy tid med en forklaring. NM-maraton i Trondheim var en bra dag. Det gikk lett å løpe og dagsformen var helt klart OK+. MEN, hovmod står for fall. Etter en veldig god uke treningsmessig i dagene etter mitt tredje NM-gull, kom de tunge beina sigende. Hadde en «lett» hardøkt tirsdag før halvmaraton i Oslo. Den gikk greit, men dagen etter var jeg sliten. Torsdag enda mer sliten og fredag enda mer sliten igjen.

Lørdag med NM-halvmaraton på planen i solfylte Oslo ble en tøff dag. Jeg sleit fra første meter, men holdt helt greit i 10 kilometer. Etter det var det slutt. Farten måtte settes ned noen hakk og den viktige konkurransen ble tidenes nedtur. Jeg jogget i mål på en skuffende tid og var kjempe skuffa.

Nok en gang er det døfødt å konkurrere 14 dager etter en maraton, uansett fart. Du løper tross alt 42,195 kilometer og det sitter nok litt i. Men, slike dager det motiverer meg. Jeg er en som aldri gir meg og jeg vet at jeg er en del bedre enn det jeg fikk vist i Oslo, om jeg hadde vært uthvilt og hadde hatt litt overskudd.

Derfor ble bremsen satt på. Prøve å bruke litt sunn fornuft, for en gangs skyld. Nå er det kvalitet og hvile som gjelder. Samtidig har jeg vært i kontakt med noen som vil hjelpe meg litt framover med å tenke fornuft og komme på rett spor. Det hjelper med godhet, ærlige folk og kunnskap som er lett å stole på. Det gir meg håp og det gir meg selvtillitt.

Et lite teknikktips jeg fikk her om dagen og vips gikk den neste intervalløkta vesentlig lettere med mer riktig fokus. Det skal jeg fortsette med. Nå er det 13 dager til maraton. Jeg har et overordnet mål denne sesongen og det er å løpe en maraton som kan bringe meg nærmere krav til mesterskap. Den drømmen lever og det er absolutt ingen umulighet.

Samtidig skjer det mye annet spennende, men det er ingenting jeg ønsker å bruke energi på nå de siste dagene før et viktig løp. Uansett – moro blir det framover. Jeg har trua og jeg har fått noen viktige og riktige råd med meg på veien. Det gjelder å stole på magefølelsen!