Nøsen Hundreds: Oppturen

Livet er uforutsigbart. Du vet aldri hva som venter neste dag. Eller neste time. Eller neste minutt. Du kan anta. Du har til dels kontroll over egen skjebne. Likevel omgis du av milliarder av andre mennesker. Og atter milliarder andre skapninger. Og naturelementer.

Og myr. Og snublesteiner.

Det begynte så bra. Noenlunde bra opptrening, til tross for langt færre høydemeterakkumuleringsøkter og altfor få lange økter.

Et par lengre løp i beina. Rolige dager for å samle krefter.

Et uhell på 5 dager før som nær knakk venstre legg. Men det gikk bra.

Bedagelig tempo fra start

Jeg ankom Nøsen Yoga og Fjellhotell fredag ettermiddag. Hente startnummer, opp med teltet, og rett på shakeout med Salomon. En enkel løpesesjon i hyggelig selskap. Deretter middag, litt prat, og tid for søvn.

05.00 var det på tide å dra ned glidelåsen på soveposen. På med shorts og annet løpstøy. Ta livet med ro. Frokost.

Det herlige på Nøsen er at start, og for den saks skyld også mål, ligger rett ved hotellet og campingen. 25 meter fra teltet til start.

06.00: Start!

Jeg la meg bakerst i feltet. Nydelig å være til fjells og oppleve god temperatur og varmende sol så tidlig!

Tempoet var bedagelig. Litt for bedagelig for min smak, så jeg forserte litt til jeg fant en gruppe som holdt noenlunde det tempo jeg hadde sett for meg.

Første utfordring

Det første partiet frem til stigningen til Grønsennknippa er meget lett. Litt opp, litt ned, litt flytsti, litt grusvei. Rett og slett en myk start.

Etter ca et halvmaraton kom første utfordringen. Opp til Grønsennknippa er det passe bratt. Egentlig en ganske enkel stigning med grei sti.

Uten å brenne altfor mye krefter dukket varden opp, og, som race director oppfordret til, et lett spark på varden.

Ned fra Grønsennknippa var det lett terreng. Og fløt godt ned til første serveringspunkt på 30 km.

Meget hyggelig crew der, som velvillig hjalp til med påfyll og servering.

Og det gjaldt alle checkpoints og stoppesteder!

En kort stopp, og rett videre.

God pause med smågodt

Veien frem til Syndinstøga forløp som en lettløpt kombinasjon av god sti og grusvei. Og uten altfor store kraftanstrengelser lød bjellene fra crew som ristet og ropte.

Jeg tok meg en god pause. Litt lengre enn planlagt, men sånn blir det når man slår av en prat samt nyter noen nevefuller med smågodt… Og litt vannmelon.

I underkant av 20 minutter senere var sekken på ryggen, dropbag’en snøret igjen og innlevert, og kursen satt ned mot vannkanten og videre i retning oppstigningen til Kruk.

I fortsatt steikende sol var det godt å ha vann lett tilgjengelig oppover fjellsiden. Vannet som ble påfylt på CP ble konsumert og resupplert. Toppstøtet foregikk i steinura.

«Det verste er over» ble det sagt. Kart og terreng skulle senere vise seg å ikke helt stemme i den påstanden. Men mer om det senere.

Første smell

Ned fra Kruk var gpx-sporet essensielt. For her er det ikke noen sti å følge. En blanding av steinur og fjellvegetasjon. Litt ned, litt opp, og mer ned.

Her kom første smell.

Vannkonsumet var høyt. Litt søl i tillegg. Og det viste seg å være langt til neste trygge vannkilde.

Jeg fant litt vann. Stillestående. Rørte litt i vannet.

Jada, vann i bevegelse. Her er det trygt!

Jeg fylte to vannflasker med det lille vannet som var der. Litt grums. Men det skulle jeg nok fint overleve.

Vann er vann.

Kom omsider ned til Helin. Meget vakkert beliggende. Fjell på hver side. Idyllisk vannkant.

Og Røde Kors var rigget til med litt vannforsyning. Takk og pris!

Her ble det atter påfyll av både drikke og synsinntrykk fra en meget idyllisk vik badet i sol og flotte omgivelser!

Fortsettelse følger…