Det er definitivt blitt høst og vi bikker snart over i oktober måned. Må ærlig innrømme at tida vi går inn i er mindre likt av meg, men samtidig er det så mange fine løp å se fram til. Derfor går ukene fort og med et stort mål kun 4 uker unna, er det der fokuset ligger.
Oslo maraton er allerede 14 dager unna og det ble igjen løpt under strålende forhold. Har deltatt i Oslo i mange år og fortsatt ikke opplevd en eneste regndråpe under arrangementet. Håper den statestikken holder seg lenge.
Maraton-distansen var i år NM, og jeg bestemte meg for å løpe relativt kort tid i forveien. Grunnen til dette er at hovedmålet er å løpe så fort jeg kan i Frankfurt maraton, 28.oktober. Løypa i Oslo er tøff og derfor ikke veldig lett å kunne presse tida dit en ønsker seg, men NM er for meg viktig (spesielt da det er maraton). Derfor ble maraton i hovedstaden i år løpt som et «treningsløp». Planen var jevn fart fra start til mål, uten å gå i kjelleren.
Dagen var helt rå. Jeg hadde følelsen av joggetur i 4.00-3.50 fart og hadde lav puls og god kontroll. Fysisk spilte det meste på lag, bortsett fra en kranglete mage siste 6-7 kilometerne. Magen min er ikke veldig glad i energidrikke og med ulike blandingsforhold på drikke ved de ulike matstasjonenen var nok dette litt utslagsgivende, men for all del – for en dag. Beina og kroppen ellers var tipptopp. Det er slike løp en tar med seg hjem og lagrer i minnet over at det er mulig. Med et godt grunnlag kan du løpe gode, lange økter sjøl med mange kilometer i beina og lite oppladning.
Stemningen i Oslo blir bedre og bedre for hvert år. Dette er jo noe av det vi løpere legger merke til. Å bli heiet fram med navn fra kjente og ukjente i 42 kilometer, gjør alt mye lettere. Arrangementet var prikkfritt og all ære til de mange frivillige og arrangørklubben, SK Vidar. FLOTT!!
Både før og etter Oslo har jeg trent bra og hatt mange gode økter. Jeg har løpt mye og løpt mange økter i ønsket maratonfart.
Nå er det bare 4 uker igjen til startskuddet smeller i Frankfurt og fokuset mitt ligger nå på OVERSKUDD.
Jeg løp Lidingoloppet i Sverige i går. 30 kilometer i terrenget på Lidingo. Et fantastisk fint løp og helt utrolig bra arrangement. Svenskene kan absolutt å arrangere idrettsbegivenheter av de store. Alt er tenkt gjennom fra start til slutt. Suverent opplegg med overnatting og transport. TAKK!
Selve løpet gikk tungt. Jeg hadde en forferdelig dag med lite sprut. Det ble en kamp med hodet fra start til mål. Tar med meg at jeg løp 5 minutter raskere enn i fjor på en så «dårlig» dag. Så sett i ettertid vet jeg årsaken til at kroppen strittet i mot. De siste 8 ukene har jeg trent mye og jeg har gjennomført noen av de tøffeste øktene jeg noengang har gjort. Jeg løp maraton i Oslo 14 dager siden og har kjørt på bra siden det.
Derfor er nå slagplanen klar. Det blir MINDRE mengde. Kun fokus på kvalitet i alt fra trening, hvile og restitusjon. Kortere økter, kortere økter og kortere økter. Det er lettere sagt enn gjort for en som er så innmari glad i å trene, men NÅ må jeg ta grep skal jeg nå mitt mål.
I tillegg til trening har det vært litt tøft ellers. Skal ikke se bort fra at det har tatt mer energi enn det jeg har trodd og tenkt over. En må trives i hverdagen skal det gå bra ellers i det man driver med og jeg må være helt ærlig på det å si at det har jeg ikke gjort. Uten å si for mye – så er jeg på jobbjakt. Om noen har et eller annet i ermet, GI LYD!
Alle foto: Frode Monsen
