Har nå fått noen timer på å fordøye gårsdagens maraton i Sevilla. Dagen var praktfull vakker. Sol, blå himmel, litt vind, god temperatur, flotte omgivelser (ble det sagt, jeg så ikke så mye av det), 9000 forventningsfulle løpere og en god gjeng spanske arrangører.

Start Sevilla Marathon

Det er bra trøkk på start når cirka 9000 løpere starter samtidig på startskudd.

Jeg har kjent meg bra en stund. Gjennomført gode økter og generelt følt meg klar for maraton. Det er noe rart med følelsen de siste dagene før en slik konkurranse. Vanskelig å forklare, men du kjenner litt ekstra etter, tenker litt mer og lurer på om du er klar for å gjennomføre 42,195 kilometer på asfalt så fort du klarer, og det i februar. Derfor var jeg spent før avreise, men veldig sikker på at treninga har vært bra og jeg har kjent meg klar. Har jo til og med tørt å gått ut og sagt at jeg gikk for EM-kravet på 2.38. Det har vært et mål siden i fjor høst. Var det nå, søndag 23.februar jeg skulle klare det? Hvor bra hadde ikke det vært. Tatt kravet, tatt en måned med “kose-trening” og deretter begynne å legge planen mot august. Det måtte jo være for godt til å være sant – eller?

Med meg til Sevilla hadde jeg pappa. TAKK! Vi er like og kjenner hverandre godt. Rolig og veldig behagelig å ha med på tur. En veldig god trygghetsfølelse.

Mål Sevilla Marathon

Bildet tatt av Kjell Vigestad i Kondis

Føler dette innlegget kommer til å bli veldig langt og detaljrikt hvis jeg fullfører slik jeg startet, derfor tror jeg at jeg tar kortversjonen.

Starten gikk kl 9 i perfekt temperatur. Jeg følte meg bra. Lett å holde farten etter oppsatt program. Det vil si, ingen kilometertider over 3.45. Jeg la meg i ei pulje der jeg visste at 2 av jentene skulle løpe sub.2.38. Vi var en bra gjeng og holdt veldig jevn fart. Skjønte etter hvert at ei av jentene ikke hadde dagen og gruppa ble delt. Noen mannfolk og ei dame ble mine følgesvenner i flere kilometer. Følte meg fortsatt veldig bra ved passering 15 km og kjente etter at jeg kan jo egentlig åpne raskere, men tanken på de siste 15 km kom raskt – da kommer jo helt sikkert maratonsprekken.

Sevilla Marathon 10 kmSå begynte problemene…. Min berømmelige maraton-mage. Slet noe helt forferdelig med magevondt og skjønte etter hvert at det bare var et tidsspørsmål før jeg måtte stoppe. Jeg holdt ut noen kilometer, for jeg ville jo ikke at den gode gruppa jeg løp i skulle forsvinne. Fokus ble for hver eneste meter, hold ut, kanskje det slipper, men første stopp var et faktum på 23 kilometer. Jeg kom meg ut i løypa etter en evighet føltes det ut som. Var veldig spent ved neste passering for å se hvor lang tid jeg hadde tapt, samtidig løp jeg som om det skulle være innspurten på en 10 kilometerskonkurranse for å prøve å ta igjen tapt tid. Tok faktisk igjen gruppa jeg hadde løpt med og la meg i feltet en stund til, men magen var ikke bedre. Ny stopp med samme problemer ved passering 29 kilometer. Igjen løp jeg som en gal etterpå. Tok ikke igjen gruppa mi, men fikk øyekontakt etter hvert, for ved 33 kilometer ble det den 3.stoppen. Da hadde jeg så vondt i magen at jeg var så inderlig nær ved å bryte, men en mann ropte til meg da jeg var kommet meg til løypa igjen og sa at jeg måtte fortsette. Samtidig var jeg jo egentlig ikke sliten. Jeg måtte jo fullføre. Jeg hadde ikke reist helt hit for å bryte. Det var bare å bite tenna sammen.

Siste mila gikk bra – veldig bra. Jeg tok igjen mange av de som jeg hadde sett både 1-2-3 ganger tidligere i løpet. Så til det beste av alt, jeg tok igjen gruppa jeg hadde holdt følge med tidligere i løpet. Passerte jente nummer 4. Løp det jeg hadde i 2 kilometer til, jøss – jente nummer 3 var rett foran. Jeg fortsatte og løp forbi henne også. Hva skjer? Jeg er nummer 3 i løypa!

Det var faktisk bare å jage inn til mål. Ikke hadde sprekken kommet, ikke var beina slitne, kroppen generelt bra – bortsett fra magen og jammen ble siste mila nesten den raskeste i løpet av konkurransen. Løp til og med raskere enn vinneren og jente nummer 2 siste 10 kilometer.

Ved passering av målstreken gav jeg blaffen i at klokka viste 2.40.00 og ikke 2.39.59. Det betød ingenting. Jeg var bare skikkelig skuffa, skuffa over å ha rota bort den beste muligheten jeg noen gang har hatt til å ta EM-kravet på 2.38. Det kom noen tårer etter målpassering. Men jeg får bare bruke det som inspirasjon. Det kravet har jeg lyst til å klare. Derfor blir en ny maraton antakelig i slutten av april eller starten av mai. Så det er bare å brette opp ermene og gjøre jobben. Kanskje jeg får lurt med og trent opp Ronnie igjen til å bli med som “hjelper” underveis.

Målgang Sevilla Marathon

Her ser dere målgangen inne på Olympiastadion i Sevilla. Bildet er tatt av Kjell Vigestad i Kondis.

For de av dere som er interessert i kilometertider tenkte jeg å legge de ved her:

1 km: 3.45

2 km: 3.42

3 km: 3.42

4 km: 3.42

5 km: 3.42

6 km: 3.47

7 km: 3.45

8 km: 3.42

9 km: 3.45

10 km: 3.44

11 km: 3.44

12 km: 3.44

13 km: 3.43

14 km: 3.35

15 km: 3.45

16 km: 3.41

17 km: 3.40

18 km: 3.43

19 km: 3.43

20 km: 3.51 (Slet med magen)

21 km: 3.51 (Slet med magen)

22 km: 3.36 (Krampe løping – litt desperat)

23 km: 4.38 (Do-stopp)

24 km: 3.38 (Opphenting)

25 km: 3.45

26 k: 3.44

27 km: 3.45 (Slet med magen)

28 km: 3.44 (Slet med magen)

29 km: 4.20 (Do-stopp)

30 km: 3.50 (Fortsatt plager)

31 km: 3.43

32 km: 3.52 (Skal jeg stoppe på ny do-stopp?)

33 km: 4.40 (Do-stopp)

34 km: 3.44

35 km: 3.44

36 km: 3.45

37 km: 3.40

38 km: 3.44

39 km: 3.35

40 km: 3.42

41 km: 3.43

42 km: 3.38

Her ser dere da min maraton i går. Hadde jeg unngått stopp hadde kanskje slutt-tida sett annerledes ut? Nå er det bare å legge det bak seg og se framover! Jeg gir meg noen dager med hvile framover. Hyggelig var det at Ronnie kom hjem fra OL i Sotsji for noen timer siden. Han gikk rett og la seg. Får håpe han er litt mer til selskap i morgen.

Sevilla Marathon damepallDamepallen i løpet. Hyggelig å bli nummer 3 i et så stort maratonløp!

 Lagbilde Sevilla Marathon

Svensk-Norsk bilde fra Kondis. Emil løp veldig bra og klarte det svenske EM-kravet på 2.20! GRATULERER!

John perset også og var fornøyd. Han løp på 2.28. Imponerende!

Fredrik var hare for Emil. Gjorde jobbe eksemplarisk bra.

For å lese mer om løpet kan dere gå inn her på Kondis sine hjemmesider: http://www.kondis.no/marthe-katrine-myhre-nr-3-i-sevilla.5426332-127694.html

Nå skal jeg prøve å få magen OK igjen. Den skrangler fortsatt og det ble en slitsom tur hjem i går med noen do-turer. Derfor tror jeg at det ikke var min maraton-mage som slo til igjen, men kanskje et eller annet jeg spiste lørdag. For natt til søndag var jeg oppe 2 ganger på do og jeg tror ikke jeg var så nervøs.

Full fart framover!