Endelig var det tid for vårens store mål: Hyrox i København på under 90 minutter. Her er litt om inntrykkene, spenningsnivået og resultatet.
Så kom mars da. Den store måneden jeg hadde sett så inderlig frem til, fordi det var nå vi skulle til København for å konkurrere Hyrox!
Og for en opplevelse det var. Det kokte med folk og muskler overalt. Haha, jeg husker jeg tenkte: “Hva gjør jeg her??”.
Fordøye alle inntrykk
Dette var en helt ny opplevelse for min del og jeg var glad jeg reiste ned på fredag slik at jeg rent psykologisk kunne sette meg inn i arenaen, menneskene og alle inntrykkene.
Helt ærlig ganske overveldende opplevelse å stå der, bare følelsen av å være så nære målet mitt.
Jeg rakk akkurat frem til arenaen slik at jeg kunne se på løpet til de andre jeg reiste med, så gøy å løpe etter dem i løypa, heie og skrike og pushe dem frem.
Makkeren jeg skulle konkurrere med på søndag hadde også konkurranse fredag, så det var ekstra gøy å følge hennes løp.
Race day
Så kom søndag. OG NERVENE VAR I HØYSPENN. Det gikk så fort fra vi kom til registreringen, fikk nummer på underarmen og tidsmåler til ankel, til vi var i oppvarmingsonen og plutselig så stod vi i tunnelen.
Jeg følte jeg mistet lyden og alt jeg hørte var hjertet og pulsen. Helt vanvittig med alle menneskene som skrek og nedtelling på tavla. For en spenning.
Så kom det da, SYREFEST. Det er jo galskap, nesten en mil med løping pluss alle styrkeøvelsene. En heftig EMOM (Every Minute On The Minute) på 1,5 time!
Og det var målet mitt – komme under en og en halv time. Det kostet helt vilt mye, jeg husker at jeg tenkte underveis “å nei, jeg har jo løpt altfor lite”. Men jeg ga meg ikke.
Den siste løpingen før vi kom inn på wallballs bare ga jeg absolutt alt, det ble helt svart. Og så skal du pushe på med hundre wallballs? Haha.
Heldigvis reiste jeg med min helt nydelige makker som steppet inn når pulsen og syren ble for høy! Hun kriget på slik at vi skulle nå målet mitt, til tross for at hun allerede hadde konkurransen fra fredag i kroppen.
OG VI KLARTE DET!
Vi løp inn på 01.29.34, akkurat innenfor målet mitt. Den følelsen var helt vill!!
