Har du opplevd hvordan det er når du mister motivasjonen til å løpe og brått slutter å trene?

Jeg vet jo hvor viktig kontinuiteten er for at jeg skal løpe raskest mulig. Men for meg handler ikke løpingen om hvor fort jeg løper en gitt distanse. Så kontinuiteten betyr dessverre lite for meg.

Jeg har prøvd å bli mer opptatt av tid og fart i håp om gi motivasjonen en boost når løpegleden trotter i mot, men foreløpig så er det for meg likegyldig om jeg bruker 3 eller 4 timer på en maraton.

Jeg elsker å løpe, derfor løper jeg, og da løper jeg mye. Uten løpeglede har jeg ingen grunn til å løpe, og da blir det forfall.

Det første jeg kjenner på når jeg kutter ut løpeturene er skyldfølelse, men jeg kan også oppleve overskudd og at bena er rastløse, men ikke nok til at jeg kommer meg løs fra sofaen.

Etter hvert som dagene går, så blir hode og kropp vant til dvalen.

Skyldfølelsen forsvinner og jeg begynner å trives veldig godt med sofatilværelsen.

Det blir lengre og lengre mellom hver treningsøkt og plutselig er du der jeg havnet: 100 dager med forfall.

 Når du har begynt å røyke vinkorker, da har forfallet kommet langt nok.

Start på et nivå kropp og motivasjon tåler

Har det gått måneder uten trening, er det viktig å starte opp forsiktig. Selv om du i fjor høst løp 20-kilometersturer lett som bare det, så er det ikke det du skal begynne med nå.

Tren på det nivået du er på, ikke tren på det nivået du husker du var på.

Så ta løpeturene du liker, men ikke for mange og ikke for langt. Hold deg skadefri og ta vare på løpegleden.

Kunsten å finne løpegleden igjen

Jeg klarte ikke å finne løpegleden hjemme i kalde Trondheim, så for å finne løpegleden, så dro vi til Gran Canaria og der kom motivasjonen med en gang.

Bena mina var blitt så slappe, så jeg brukte 3-4 uker med opptrening der jeg løp rolige fine turer langs strandpromenaden uten noen motbakker da jeg har litt smerter i hamstring.

I dag løp jeg årets første fjelltur, jeg var litt bekymret for bena og belastningen de får, spesielt ned bakkene, så jeg holdt igjen litt, men det ble 2 magiske timer.

Årets fineste tur vil jeg si. 

Nå blir det noen uker med løping i fjellene med deilige sydentemperaturer før jeg må vende hjem til hverdagen – og da forhåpentligvis med løpegleden på plass.

DREAM IT – WISH IT –  DO IT