Hei, dette blir da mitt aller første innlegg på bloggen! Jeg synes det er veldig gøy å få lov til å blogge om noe av det jeg liker aller best, nemlig løping.

Jeg tenkte å starte bloggen med å fortelle litt mer om meg selv. Mitt navn er Eira Torsteinsen, jeg er 18 år, bor i Lommedalen og går siste semester på videregående. Så langt jeg kunne se, er jeg den yngste runnersworld-bloggeren til dags dato? Det må jeg si at jeg synes er litt stas. Min løpekarriere har på en måte akkurat begynt med tanke på at jeg har tenkt til å løpe hele livet ut. Jeg vet det høres veldig klisjé ut, men det er sant;)

Jeg har vokst opp i en naturglad, sport familie i et veldig naturnært område. Mine hovedidretter opp igjennom årene har vært sykling, langrenn og løping, men etter hvert kun satsing på langrenn. Løping har jo naturligvis vært en del av langrennstreninga, så jeg har alltid deltatt på løp i sommersesongen. Langrennen tok slutt da jeg ikke lengre trivdes i det miljøet jeg alltid hadde deltatt i. Det var en utrolig kjip og trist periode, da jeg også byttet skole. Jeg mistet veldig treningsgleden i denne perioden, noe som var veldig rart for meg. Etter ca. 1 år med labbing og litt trening her og der, fikk jeg heldigvis motivasjonen tilbake. Moren min hadde lånt med seg en maratonbok hjem fra biblioteket. Jeg begynte å lese litt og jeg endte med å lese ut boka samme kvelden (og jeg er ingen lesehest!). Jeg ble fullstendig oppslukt og inspirert, så treninga, den begynte neste dagen. Akkurat da visste jeg ikke helt hva jeg trente til. Jeg løp halvbirken med en venninne, og jeg syntes jo selvfølgelig at det var dødsgøy, selv uten særlig treningsgrunnlag. Etter hvert kom sommeren og jeg løp mer og mer, og leste masse om langdistanse og maraton i bøker og på nett. Det ble fort en drøm, og jeg maste litt på mamma om ikke vi to kunne løpe maraton sammen. Det var jo litt skummelt å melde seg på noe sånt helt alene. Heldigvis for meg har jeg bursdag på sommeren, og det brakte med seg den beste bursdagsgaven noensinne. Jeg fikk weekend-tur til valgfri destinasjon med maraton inkludert den kommende høsten. Det var bare å hive seg rundt og trene masse med mer motivasjon enn noen sinne!

Nå er jeg endelig frisk igjen etter en kneskade jeg pådro meg i maratontreninga. Jeg «skynder meg sakte» som man sier så fint på maratonspråket:) Det siste jeg vil er å bli skadet igjen, så derfor trener jeg nå regelmessig styrke og tøyer så ofte jeg kan etter økter. Jeg er fast bestemt på at jeg vil konkurrere i noen løp i år, men jeg har ikke meldt meg på noe enda. Jeg kjenner meg selv, og vet at jeg kommer til å løpe alt for mye alt for fort hvis jeg setter meg et så spesifikt mål. Det får vente til knærne er klar for å dunke kilometerne. Jeg vurderer allikevel å løpe winterrun nå om to uker.

Med denne bloggen ønsker jeg å inspirere de yngre løperne til å delta i langdistanse. Det kan jo høres forferdelig skummelt ut, men det er alt annet enn det. Man blir kjent med kroppen sin på en helt annen måte, og man opplever så mye gøy. Det å løpe maraton er noe alle burde ha gjort før de dør. Så hvorfor ikke begynne tidlig?

Jeg gleder meg til å blogge mer etter hvert, men nå slenger jeg bare med noen bilder av meg og mine yndlingsaktiviteter for å avslutte dette innlegget!