Jeg har løpt Trondheim Maraton i så mange år at jeg har mistet tellingen. Men i år blir det annerledes. I år skal jeg kun løpe én runde – 10,5 kilometer – som ledsager for en svaksynt løper.
Trondheim Maraton er kjent for sin flotte løype som går langs fjorden og passerer flere av Trondheims fineste områder.
Nytt av året er at løypen har blitt raskere, den bratte bakken er fjernet. Nå er det kun 280 høydemeter på maraton og halvparten på halvmaraton. Det gjør løpet enda bedre for både nybegynnere og de som jakter gode tider.
De siste tre årene har jeg utfordret meg selv ved å løpe Trondheims trippelen: maraton, halvmaraton og 10 km – alt på samme dag!
I år skal jeg derimot ikke løpe for meg selv. Jeg skal prøve meg som ledsager for en svaksynt løper på stafett-maratonet.
Det er med både spenning og glede at jeg ser frem til denne nye opplevelsen. Jeg har bare testet å løpe som ledsager én gang tidligere. Da holdt vi oss til rolige omgivelser uten de store utfordringene, så jeg har fortsatt mye å lære.
Heldigvis gikk det veldig fint, og det var enklere enn jeg hadde trodd. Om noen dager skal vi ta en gjennomløping av løypa. Da blir vi bedre kjent med løypa før det virkelig braker løs neste helg, med godt over 8000 løpere, tilskuere, svinger og kantsteiner som må manøvreres rundt.
Min partner er i minst like god form som meg, så det betyr at jeg virkelig må gi alt for å ikke sinke ham.
Vi løper med et lite bånd eller en buff som vi holder sammen, og jeg bruker det for å navigere oss gjennom løypa.
Underveis bruker jeg tydelige kommandoer for å sikre at vi holder oss på riktig spor: “Kantstein opp/ned om 5-4-3-2-1”, “Sving venstre om 10 meter”, eller “Opp bakke” når vi nærmer oss en stigning. Det handler om å gi klar og presis informasjon så vi unngår hindringer og holder rytmen oppe.
Selv om jeg bare har vært ledsager én gang før og ennå ikke har alle kommandoene helt inne, er jeg sikker på at det kommer til å gå seg til etter hvert.
Det handler om å være i synk og å kunne tilpasse seg raskt. Å lære nye ting og utfordre meg selv på nye måter er en del av det som gjør løping så givende.
Har du noen gang vurdert å bli ledsager for en svaksynt eller en annen utøver med funksjonsnedsettelser? Det er en utrolig givende opplevelse, og jeg anbefaler det varmt.
Ta gjerne kontakt med Norges Idrettsforbund paraidrett, Norges Blindeforbund, eller lokale løpegrupper som har fokus på inkluderende løping for mer informasjon. Det er mange som kan ha nytte av din støtte, uansett funksjonsnivå!
Jeg gleder meg til å være en del av Trondheim Maraton igjen, denne gangen fra en ny vinkel.
Vi ses i løypa!
Stig