Det tok over 7 uker før jeg kunne snøre på meg løpeskoene igjen. 7 uker som jeg ærlig må innrømme har vært en prøvelse, både for hodet, kropp, sjel og de som har vært rundt meg.

Det er nesten så jeg må beklage til de som jeg har møtt, vært rundt og oppholdt meg sammen med. Noen ganger føler jeg at jeg har vært skikkelig muggen og sur. Håper og tror at det ikke har vært så ille som jeg har tenkt.

Jeg har jobba skikkelig mye med meg sjøl i denne perioden og innsett at det bare har vært og tatt tida til hjelp – tid som jeg ikke har hatt, men som jeg har måttet tatt. Ting tar tid har jeg erfart mye før og det gjør det sannelig.

Treninga har bestått av sykkel, sykkel, sykkel og enda litt mer sykkel, samt litt ski skøyting og styrke. Sykkel har til tider vært VELDIG utfordrende. Været har vært alt annet enn innbydene og snø har gjort sykkelføret uten piggdekk livsfarlig.

Uansett har jeg vært ute to økter hver dag og føler jeg har trent skikkelig godt. Jeg har fått til tre sykkelintervaller i uka med varierende intensitet og prøvd å gjøre det beste ut av ABSOLUTT ALT!

Nå er jeg litt tilbake til normalen. Det takket være et EXOGEN apparat jeg har kjøpt meg til den nette sum av 25 000 kroner. Abefalt av en veldig bra ortoped på Gjøvik sykehus. Dette apparatet er et ultralyd-instrument som jeg fester direkte på bruddstedet hver dag i 20 minutter. Det har gjort at tilhelningen av bruddet har gått kjappere. Hva gjør man vel ikke for å komme raskere tilbake?

Nå må jeg ha hjelp til finansiering. Hvis du eller noen andre vil hjelpe meg på vei med regninga er jeg evig takknemlig!

Debuten med løpesko ble gjort så vidt denne uka. Veldig nærvøs og veldig forsiktig. Følelsen var helt himmelsk. Samtidig gikk det faktisk ganske lett.

Så i går løp jeg Viggaløpet fra Brandbu til Gran i lett tempo og flytfart på en OK tid. Formen har visst ikke blitt borte, men snerten i beina er borte. Den må finnes igjen. Framover blir det viktig og ikke bli for ivrig.

Planen er lagt for konkurranser, så må jeg legge opptreninga smart i forhold til det. Målene er satt og det er de jeg absolutt skal løpe for framover.

JEG GIR MEG ALDRI og nå er jeg tilbake med tårer i øynene. Løping er rett og slett helt herlig! Tren hardt, tren fornuftig og akkurat passe mye til å bli så god som overhodet mulig.