Det er en stund siden jeg skrev sist…. Med god grunn, jeg har gått ut fra permisjonslivet og inn i arbeidslivet igjen.
Akk, like hektisk og like tungt hver gang, det er ikke noe annerledes selv om det er tredje gangen, nei! Og jeg har helt ærlig vært litt usikker på hva jeg skal skrive, for hallo i luken – jeg har faktisk nesten ikke løpt! Nå skal du høre…
Jeg har vært forbanna, trist og ledd så tårene har sprutet. Dette har vært litt som å gå igjennom en kjærlighetssorg. Du vet, når du mister en kjæreste eller et nært vennskap.
Nå har jeg smertelig erfart begge deler, men kan med hånda på hjertet si at denne erfaringen har vært den verste! Jeg har opplevd min første overtenning og konsekvensen av den ble skade, min første skade noensinne.
Fra å løpe annenhver dag til å ikke få lov til å løpe i det hele tatt. Og den overgangen ble brutal.
Først ville jeg ikke innse at jeg var skadet og bare fortsatte å løpe tross vondter.
Mitt første terrengløp
Jeg meldte meg nemlig på et terrengløp i begynnelsen av mai og når man aldri har løpt i terreng før – vel, det var ikke det smarteste jeg har gjort. Haha.
Jeg skulle jo egentlig bare dit med venninner for å heie.
Men så ble jeg så dratt med inn i energien og stemningen, så jeg klarte rett og slett ikke å la være.
Og det var så verdt det! Skade eller ikke, jeg tenker at jeg er en erfaring rikere.
Føle seg sterk igjen
Men jeg kan jo ikke si at jeg ligger på latsiden av den grunn, jeg har bare flyttet kondisjonstreningen over i andre former.
Jeg sykler til og fra jobb som er rundt en mil OG jeg har oppdaget Hyrox konseptet! ALTSÅ, så gøy som det er!
For de som ikke vet hva Hyrox er, så er dette en global konkurranse som består av en kombinasjon av løping og funksjonelle styrkeøvelser. Nå har ikke jeg vært i løpeform på en stund men treningsformen er skalerbar, så løpingen kan man erstatte med for eksempel ergene man har tilgjengelig.
Det anbefales altså, veldig gøy for oss som har «et snev» av konkurranseskalle. Også er det veldig motiverende å finne noe som gjør at man kjenner på mestring og føler seg sterk igjen. Og den gleden må jeg jo dele med dere!
Snart friskmeldt
Jeg har våget meg på noen mølleintervaller og løpt noen runder i varmen etter løp-gå-løp metoden, jeg synes at kroppen kjennes bra. Kan vel ikke friskmeldes helt ennå siden hofta spesielt har vært veldig vond, men jeg er på vei.
Jeg tenker jeg begynner her, med eksponeringsterapi og venne kroppen til belastningen igjen. Jeg har et løp som nærmer seg i slutten av august og et i september som jeg gleder meg veldig til!
Så opptreningen vil gå sin gang og jeg har trua. For den som gir seg er en dritt, eller hva?
Og du, hvis det er en sang du bør høre på i regnet og når du kjenner på at du ikke får til, så er det Sias Floating Through Space. Den gir meg glede helt innerst inne og minner meg på å ikke være så streng med meg selv.
Vi løpes snart!
Therese
