Jeg har ikke ord! For en opplevelse! Det å løpe i Stockholm på lørdag var en dag jeg kommer til å huske for alltid, både på grunn av stemningen, arrangementet, resultatet, lette bein og sist men ikke minst – været. For det var vær. Det startet å regne tidlig i løpet og det var ikke bare litt regn, det var åpne sluser.

Vi løp i skybrudd og plaskende våt asfalt, samtidig var vinden røff og temperaturen i kaldeste laget. Jeg frøs, alle frøs… En ting er vi som bruker 2,5 time og noe til. Har mest vondt av de som bruker 5-6 timer og til alle de fantastiske tilskuerne. Jeg er imponert over stemningen. Uansett hvor vi løp var det folk og alle heiet. Jeg følte nesten at de heiet mer på en norsk jente i et herrefelt enn mange av de andre. Helt rått!

Bildet tatt av Kondis/Kjell Vigestad www.kondis.no

Stockholm maraton varNordisk mesterskap på distansen. Jeg var ranket som nummer 3 og ble derfor invitert med på presselunsj på fredag formiddag. Spennede og lærerik opplevelse. Der ble det snakket om VM og om kvalifiseringskrav, samt hvordan hverdagen var for oss løpere i forhold til bosted, trening og jobb. Selvfølgelig var vi også innom forventninger til selve løpet.

Maratondagen var en herlig opplevelse. Det er slike dager du trener for. Jeg hadde dagen og helt utrolig gode bein. Dagen da du bare kan løpe. Jeg hadde bestemt meg før start at jeg skulle løpe i min egen fart. Jack, Tone og jeg hadde lagt opp slagplanen slik at resultatet skulle bli best mulig.

Klokka mi fra Polar ble viktig. Jeg løp på bestemte kilometertider og holdt hele tiden igjen på farten. Det skal sies at jeg hadde veldig lyst til å bare brenne på og løpe det jeg kunne fra start og det var mange jenter som gjorde. Jeg var helt nede på 12.plass i første delen av konkurransen.

Etter hvert som løpet utartet seg begynte jeg å hente løper etter løper. Ved passering 29 km der mamma, pappa, Tone og Jack stod, følte jeg meg ordentlig fresh. Jeg fikk ikke med meg plassering eller hvor langt jeg var bak neste løper, men tenkte at nå er det bare å kjøre på de siste 13 kilometerne. Samtidig var jeg på dette tidspunktet skikkelig kald og drømmen om varm dusj begynte å surre rundt i hodet.

Jeg dro herrefeltet på 7-8 løpere siste mila og tok igjen 2 jenter. Herlig følelse å bare kunne løpe på og ikke kjenne antydning til slitenhet mot slutten av et maratonløp. Jeg holdt stimen helt inn til målsnøret og dro fra herrefeltet jeg hadde løpt sammen med hele konkurransen. Hadde det ikke vært for at jeg var så innmari kald, hadde det kanskje vært mulig å løpt enda raskere, men uten følelse fra halsen og ned var jeg ikke sikker på om beina i det hele tatt kunne gå raskere.

Bildet tatt av Kondis/Kjell Vigestad www.kondis.no

Målgangen inne på Stockholm stadion er magisk, selv i grisevær. Der fikk jeg vite at jeg ble nummer 3 i den Nordiske landskampen og nummer 5 totalt i løpet. Ikke veldig langt opp til en finsk jente som har løpt 1.15 på halvmaraton og 2.35 på helmaraton tidligere i år. Hadde jeg vist at jeg var så tett på, kunne muligheten for å kjempe enda hardere vært tilstede. Utrolig hvor mye tidsdifferanser betyr i maraton, spesielt mot slutten i kampens hete.

Isabellah Andersson fra Sverige vant oppskriftmessig på en dårlig tid. Hun mente forholdene satte en effektiv stopper for hennes forsøk på 2.29 løp i Stockholm. Hun finske jenta mente hun løp vel så bra som sitt 2.35-løp. Flere antydet 5-6 minutter i tidstap i regnet, vinden og den kjølige lufta.

Jeg løp mitt beste maratonløp noensinne. Hadde en god følelse hele veien. Traff med løpsopplegget og formtoppingen. Har hatt utrolig gode treningsuker og det takket være Tone Hjalmarsen, som sammen med Jack, har gjort meg til den løperen jeg er i dag. Jeg kom bak to profesjonelle løpere i Norden som skal løpe VM i Beijing.

Jeg slo 2 svenske jenter som løper så og si på fulltid. De skal også til VM. Jeg er mosjonist i forhold til disse, og er glad jeg klarer å hevde meg i et slikt felt. I VM vet jeg hvem jeg kommer til å heie på og følge ekstra godt med. Det skal bli interessant å følge de andre Nordiske løperne jeg løp fra i helga i det mesterskapet og tenke litt hvor en selv ville ha plassert seg på resultatlista.

Mange har spurt hvorfor jeg valgte å løpe den tunge løypa i Stockholm og ikke konkurrert i en løype der det er mulig å løpe mye raskere. Nordisk mesterskap er svaret. Det er stort for meg å vise at jeg klarer å komme på pallen i et slikt løp, og jeg setter stor pris på den offensive tankegangen til arrangørstaben i Stockholm som setter opp et slikt mesterskap. Det gir oss løpere i Norden bedre og mer oppmerksomhet for våre prestasjoner.

Til høsten får jeg oppsøke en rask løype. Jeg håper da på godt vær og ideelle løpeforhold. Nå vet jeg hva som fungerer i forhold til trening og oppkjøring, samt hvordan planlegge det perfekte løpsopplegget. Maraton starter ved 30 kilometer og fram dit er det kun transport og nytelse.

Nå ser jeg framover mot nye konkurranser og er klar for å se 2.3….. på maraton ved neste anledning. Nå vet jeg at jeg har det i meg. Samtidig vet jeg at det meste kan bli bedre med tanke på optimalisering i forhold til hvordan hverdagen er bygd opp.

Tusen takk for all støtte og hjelp, samt lykkeønskninger og gratulasjoner. Jeg setter så utrolig stor pris på hver eneste en og det viser hvor rause dere er! TAKK!