For en høst! Det har vært helt rått på alle måter – formen har vært bra, treninga har gått lett, det er moro på jobb og været har vært helt strålende. Bortskjemt? Ja, kanskje det! MEN, det er bare å nyte – plutselig snur alt.

Foto: Rindal IL, arrangøren av NM-terrengløp 2016

Mange har spurt om jeg ikke burde ta pause etter Oslo maraton og mitt fjerde NM-gull. “Hvorfor det?” Slik september har vært og foreløpig oktober har vist seg fram, ser jeg ingen grunn til å ta pause enda.

Overskuddet, lysten og treninga har fungert helt utmerket i det fine været. Så lenge formen er så bra som nå, er det bare å smi mens jernet er varmt. Det er lettere å ta en sesongpause i desember og nærmere jul. Da bruker det å hope seg opp på jobb og andre gjøremål. Da skal trening få lov til å være trening.

Jeg tok det veldig pent noen dager etter maraton i Oslo, men følte meg veldig frisk og opplagt, overhodet ikke sliten. Så jeg startet opp igjen med trening relativt kjapt og 6 dager etter målgang løp jeg første kontrollerte intervalløkt. Den gikk bra og dagen etter kjørte jeg på med enda litt mer. Uka deretter var jeg tilbake med vanlig trening – nesten. Noe mindre mengde, men gode intervalløkter med bra kvalitet, høy fart, MEN med full kontroll.

Løp Eggemomila 14 dager etter løpet i Oslo og hadde full kontroll på både fart og puls. Resultatet ble veldig bra og en solid tid. ARTIG!!

Noen gode dager på hytta sammen med mamma, pappa, Ronnie og Birk gjorde susen. Et utrolig vær i fjellet, i tillegg til høstferie. Drømmedager rett og slett med mange solide økter. Kan ikke huske sist et slikt vær har gjort inngangen til høsten utrolig bra. Vanligvis er det et “hat-forhold” til den perioden vi nå er inne i.

Høstferien ble avsluttet med NM-terrengløp. Et strålende flott arrangement i Rindal og arrangørklubben, Rindal IL. Flott vær gjorde denne dagen til en terreng-fest. Dessverre hadde jeg en litt tøff dag ute i løypa, men karret meg inn til en tredje plass og en ny medalje i samlinga.

Uansett – jeg er utrolig fornøyd med løpet og hva jeg klarte å få ut av en litt tung dag. Åpnet kontrollert de første hundremeterne, men hadde bestemt meg før start å sette fart. Som tenkt, så gjort. Satte opp farten og holdt den høy. Fikk ristet av alle bortsett fra Maria Waagan og Anne Nevin. De smatt forbi de siste hundremeterne, da jeg ikke hadde igjen noe sprut i beina og var stokk stiv. De leverte vannvittig gode løp, for vi løp raskt.

Bronse i terreng-NM var uansett en bonus og et løp jeg tar med meg med stor positivitet. Fjerde intervalløkta den uka og 29 kilometer langtur dagen før. Kjenner nå at kroppen begynner å ta et steg framover. Bra å ta med seg!

Høsten er løpetid og jeg gleder meg stort til det som kommer. Det er allerede et nytt løp førstkommende lørdag. Furumomila skal løpes og jeg gleder meg. Flott løp i utrolig fin trasè. Deretter venter Hytteplanmila. Helt klart et mål om ny 10 kilometers pers i år. Håper å se 34-tallet.

Foto: Bjørn Johannessen, Kondis (www.kondis.no)

Ut i november håper jeg at Nordisk terrengløp i Kristiansand setter prikken over i-en på min beste sesong noensinne. Jeg er skikkelig fornøyd med hvordan ting har utartet seg, men jeg har mer på lager og mer i vente. Vinteren skal brukes godt. Håper jeg kan tilbringe noen uker av den i varmen og da skal grunnlaget legges for en maraton i april der en ny barriere skal bli brutt.

Hardt arbeid vil alltid betale seg til slutt! Jeg gleder meg! Fokus framover….