Før, da jeg bare trente uten en plan eller et riktig mål med treningen. Alle dagene var slik. Jeg gikk ut for å trene, men jeg fikk ikke til å se det som en treningsøkt. Hvis man ikke ser det en gjør i treningen, er det vanskelig å sette seg mål med treningen.

Jeg kunne være fornøyd med å ha løpt i 2 timer i det herlige været og komme inn igjen til lunsj, men det var ikke veldig mye mer enn en fin formiddagstur.

Det er først nå jeg klarer å utvikle meg som en løper. Med det mener jeg at det er først nå jeg har klart og sette meg mål med treninga. Jeg har fått en god trener, jeg får et opplegg jeg har troen på. En plan som skal gjøre meg til en bedre løper. Treningsøkter som skal gjøre at jeg får bedre fart, bedre teknikk eller rett og slett klare å holde et mer jevnt høyt tempo. Bli den beste meg!

Det beste med å kunne løpe etter en plan er at jeg skal klare å løpe intervaller raskere og at jeg generelt skal bli en strekere løper. Det å trene forebyggende og styrke kroppen, slik at alt henger med. Og når jeg tenker slik, er det ingenting som blir tungt å komme i gang med. Spesielt ikke når jeg tenker på hvor godt det er da jeg er ferdig med en lang treningsøkt, eller da man er helt sluttkjørt etter en hard intervall, eller da det er kaldt og regnet øser ned.

Det jeg har planlagt for tiden framover, er å forsøke å tenke litt mer på hva jeg trener og hvorfor. Det er ikke antall kilometer som teller – det er hva de kilometerne inneholder. Nyt hvert eneste minutt i hver eneste treningsøkt!
Det finnes nok av mål og meninger på vår ferd, men det er reisen i seg selv som er mest verdt.

Tenk på det alle Dere flotte løpere – Jeg gjør dette nå, for at jeg vil!